Mandag 8. mars 2004 Innenriks

Velger nye veier

1990-tallets nettverksfeminisme blomstret i kjølvannet av bøkene «Fittstim» og «Råtekst». Men de endret ikke strukturene. Nå ser selv nettverksmamma Hilde Solheim etter nye veier. 1990-tallets nettverksfeminisme blomstret i kjølvannet av bøkene «Fittstim» og «Råtekst». Men de endret ikke strukturene. Nå ser selv nettverksmamma Hilde Solheim etter nye veier.

Råtekst-jentene er det fremste symbolet på den norske 1990-tallsfeminismen. Journalistene Hilde Charlotte Solheim og Helle Vaagland redigerte antologien «Råtekst», inspirert av svenskenes Fittstim. Bøkene åpnet øynene på mange unge. I likestillingslandene var man ikke så likestilte likevel. Siden ble Solheim moderator for e-postlista Femail Bonding. Den hadde utspring i bidragsyterne til «Råtekst», men ble raskt utvidet, og omfatter mange journalister og kjente feminister. Av onde tunger er det også blitt beskyldt for å være en hemmelig, lukket losje for kvinner. Men det er ikke derfor Solheim nå vurderer å gå andre veier i feminismens navn. Debattene på Femail Bonding har satt i gang enkelte andre tiltak, men Solheim synes det er frustrerende at nettverket hennes ikke har noen virkemidler utover inspirasjon. Hun mener debattene har verdi i seg selv, men i den feministiske debatten ligger også et ønske om noe annet.Nå vurderer hun derfor å melde seg inn i Norsk Kvinnesaksforening. – Vi sitter på en arv fra noen, men ser at linjene må trekkes videre. Da må vi åpne for alle typer feminisme, selv om vi selvsagt kan diskutere dem. Det er snakk om å tillate seg å ta et rom, der en slipper unna 20 år gamle gutter som skriker om at damene må tilbake til kjøkkenbenken, sier Solheim.Europeisk nettverkNettverksfeminisme er mer enn Femail Bonding. Den europeiske feministiske e-postlista NexGENDERartion (NG), har en bredere nettverksorganisering enn bare e-postlista de deler. Der deler kjønnsforskere og aktivister informasjon, de diskuterer og organiserer feministisk aktivitet. Ideen ble unnfanget på en kafé i Lund i 1998, og satt ut i livet av fire unge jenter fra Norge, Nederland og Italia. Nettverket bruker e-postlista i nær interaksjon med lokale NextGENDERation-grupper, som driver mer aktivistisk.– Det er frustrerende å forsøke å gjøre noe via e-post uten å treffes, så for meg er det i de lokale gruppene det mest fruktbare arbeidet skjer. For eksempel gikk noen av oss sammen i ei aksjonsgruppe som arrangerte en workshop under det europeiske sosiale forum. Lista er mest for å utveksle informasjon, man får utrettet lite på internett, sier Sarah Bracke, en av abonnentene på lista.Dette nettverket er mer i retning av det Solheim ønsker å være. Og det kan altså hende blir i Norsk Kvinnesaksforening. Litt rystetIdeen om å melde seg inn i der dukket opp under en debatt for et par uker siden. Debattforumet InterCity i Oslo satte feminisme på dagsorden, og unge og gamle feminister av alle slag møtte opp for å diskutere forskjeller, likheter og veien videre. Harriet Bjerrum Nielsen var en av innlederne. Hun har for tida permisjon fra stillingen som faglig leder på Senter for kvinne- og kjønnsforskning, og er nyinnmeldt i kvinneorganisasjonen. – Jeg er litt rystet over at jeg for første gang i mitt liv har meldt meg inn i en kvinneorganisasjon. Jeg synes liksom jeg gjør nok for feminismen. Men Marte Michelet (tidligere leder i Rød Ungdom og redaktør i den radikale kvinneradioen RadiOrakel, red. anm.) kom bort til meg etter debatten og sa at «Hvis du gjør det, gjør jeg det». Jeg kunne ikke nekte.Nei, professoren kunne ikke det. Hun hadde snakket om organisering som forutsetning for endring, og de unge feministene vil ikke bare starte sitt eget. De ønsker seg en bredspektret møteplass for unge og gamle feminister. – Grunnen til at jeg går inn i Norsk Kvinnesaksforening, er at det nå er et sterkere engasjement rundt kjønn enn det har vært på lange tider. Det må vi gjøre noe ut av, sier Bjerrum Nielsen.Og Hilde Solheim stemmer i: – Dette er en for god idé til ikke å prøves ut. Dessuten er jeg forbanna for at det er blitt tolket som om jeg er motstander av organisering fordi jeg ikke har vært organisert. Det har aldri vært et prinsipielt standpunkt. Dessuten vil jeg ha et godt svar å gi alle de unge jentene som spør hva de kan gjøre, sier hun. Også Hannah Helseth synes tanken om å bygge nettverk videre i Norsk Kvinnesaksforening høres forlokkende ut. Hun er nå ansvarlig for Sett grenser-prosjektet mot seksuell trakassering, jobber med å opprette et nytt feministisk tidsskrift og arrangere feministfestival, og har tidligere vært jentepolitisk ansvarlig og nestleder i Rød Ungdom. – Vi representerer ulike ting, men hvis miljøene våre kunne møtes og samordnes… Vi kunne fått til en losje for å lage bråk – det tror jeg det kunne blitt schwung over!Ikke OttarVi har samlet de tre damene til en samtale, og de er enige om at den feministiske veien videre ikke bør gå gjennom organisasjoner som Kvinnefronten eller Ottar, som med sin historie og plattform er mot både porno og prostitusjon, og dermed legger sterke føringer på hva medlemmene står for. Vi diskuterer oss fram til en bred organisasjon for alle typer feminister, der disse gruppene representerer to av flere feminismer.– Norsk Kvinnesaksforening har alltid vært liberal og bredt engasjert, sier Bjerrum Nielsen. – Den ble startet av en mann, har aldri hatt partitilknytning og er ikke fløypolitisk. Jeg vil ikke bli tvunget til å ta standpunkt til ting jeg ikke mener noe om. Men er det mulig å definere feminismen så bredt og likevel gjøre noe? Kan en bred organisasjon gi feminister mening?– Jeg har lyst til å være uenig og diskutere feminisme med folk som har tenkt klokere tanker om kjønn enn Nils Rune Langeland, sier Helseth. – Hvis vi går inn i denne organisasjonen, tror dere ikke det ville vært mulig å bruke den store Frogner-leiligheten deres til feministisk salong? spør Helseth. Så klart. Champis, kanapeer og diskusjon. Et møtested. Damene blir straks enige om at det må innføres en feministisk æreskodeks som opphever alle utsagn som likner «du er ikke feminist fordi du mener…». Kanskje har de funnet fram til denne arenaen. Bare Hannah Helseth får litt mindre å gjøre nå, så skal hun sette seg inn i organisasjonen. Harriet Bjerrum Nielsen skal tale på landsmøtet deres. Og Hilde Solheim blir gjerne med på et møte for å finne ut hva mulighetene er. Så melder de seg kanskje inn – i Norsk Kvinnesaksforening.@sitat:Jeg er litt rystet over at jeg for første gang i mitt liv har gjort noe sliktHarriet Bjerrum Nielsen@@sitat:Jeg savner debatter der det er lov å være uenig med klokere hoder enn Nils Rune LangelandHannah Helseth@

Råtekst-jentene er det fremste symbolet på den norske 1990-tallsfeminismen. Journalistene Hilde Charlotte Solheim og Helle Vaagland redigerte antologien «Råtekst», inspirert av svenskenes Fittstim. Bøkene åpnet øynene på mange unge. I likestillingslandene var man ikke så likestilte likevel. Siden ble Solheim moderator for e-postlista Femail Bonding. Den hadde utspring i bidragsyterne til «Råtekst», men ble raskt utvidet, og omfatter mange journalister og kjente feminister. Av onde tunger er det også blitt beskyldt for å være en hemmelig, lukket losje for kvinner. Men det er ikke derfor Solheim nå vurderer å gå andre veier i feminismens navn. Debattene på Femail Bonding har satt i gang enkelte andre tiltak, men Solheim synes det er frustrerende at nettverket hennes ikke har noen virkemidler utover inspirasjon. Hun mener debattene har verdi i seg selv, men i den feministiske debatten ligger også et ønske om noe annet.Nå vurderer hun derfor å melde seg inn i Norsk Kvinnesaksforening. – Vi sitter på en arv fra noen, men ser at linjene må trekkes videre. Da må vi åpne for alle typer feminisme, selv om vi selvsagt kan diskutere dem. Det er snakk om å tillate seg å ta et rom, der en slipper unna 20 år gamle gutter som skriker om at damene må tilbake til kjøkkenbenken, sier Solheim.
Europeisk nettverkNettverksfeminisme er mer enn Femail Bonding. Den europeiske feministiske e-postlista NexGENDERartion (NG), har en bredere nettverksorganisering enn bare e-postlista de deler. Der deler kjønnsforskere og aktivister informasjon, de diskuterer og organiserer feministisk aktivitet. Ideen ble unnfanget på en kafé i Lund i 1998, og satt ut i livet av fire unge jenter fra Norge, Nederland og Italia. Nettverket bruker e-postlista i nær interaksjon med lokale NextGENDERation-grupper, som driver mer aktivistisk.– Det er frustrerende å forsøke å gjøre noe via e-post uten å treffes, så for meg er det i de lokale gruppene det mest fruktbare arbeidet skjer. For eksempel gikk noen av oss sammen i ei aksjonsgruppe som arrangerte en workshop under det europeiske sosiale forum. Lista er mest for å utveksle informasjon, man får utrettet lite på internett, sier Sarah Bracke, en av abonnentene på lista.Dette nettverket er mer i retning av det Solheim ønsker å være. Og det kan altså hende blir i Norsk Kvinnesaksforening.
Litt rystetIdeen om å melde seg inn i der dukket opp under en debatt for et par uker siden. Debattforumet InterCity i Oslo satte feminisme på dagsorden, og unge og gamle feminister av alle slag møtte opp for å diskutere forskjeller, likheter og veien videre. Harriet Bjerrum Nielsen var en av innlederne. Hun har for tida permisjon fra stillingen som faglig leder på Senter for kvinne- og kjønnsforskning, og er nyinnmeldt i kvinneorganisasjonen. – Jeg er litt rystet over at jeg for første gang i mitt liv har meldt meg inn i en kvinneorganisasjon. Jeg synes liksom jeg gjør nok for feminismen. Men Marte Michelet (tidligere leder i Rød Ungdom og redaktør i den radikale kvinneradioen RadiOrakel, red. anm.) kom bort til meg etter debatten og sa at «Hvis du gjør det, gjør jeg det». Jeg kunne ikke nekte.Nei, professoren kunne ikke det. Hun hadde snakket om organisering som forutsetning for endring, og de unge feministene vil ikke bare starte sitt eget. De ønsker seg en bredspektret møteplass for unge og gamle feminister. – Grunnen til at jeg går inn i Norsk Kvinnesaksforening, er at det nå er et sterkere engasjement rundt kjønn enn det har vært på lange tider. Det må vi gjøre noe ut av, sier Bjerrum Nielsen.Og Hilde Solheim stemmer i: – Dette er en for god idé til ikke å prøves ut. Dessuten er jeg forbanna for at det er blitt tolket som om jeg er motstander av organisering fordi jeg ikke har vært organisert. Det har aldri vært et prinsipielt standpunkt. Dessuten vil jeg ha et godt svar å gi alle de unge jentene som spør hva de kan gjøre, sier hun. Også Hannah Helseth synes tanken om å bygge nettverk videre i Norsk Kvinnesaksforening høres forlokkende ut. Hun er nå ansvarlig for Sett grenser-prosjektet mot seksuell trakassering, jobber med å opprette et nytt feministisk tidsskrift og arrangere feministfestival, og har tidligere vært jentepolitisk ansvarlig og nestleder i Rød Ungdom. – Vi representerer ulike ting, men hvis miljøene våre kunne møtes og samordnes… Vi kunne fått til en losje for å lage bråk – det tror jeg det kunne blitt schwung over!
Ikke OttarVi har samlet de tre damene til en samtale, og de er enige om at den feministiske veien videre ikke bør gå gjennom organisasjoner som Kvinnefronten eller Ottar, som med sin historie og plattform er mot både porno og prostitusjon, og dermed legger sterke føringer på hva medlemmene står for. Vi diskuterer oss fram til en bred organisasjon for alle typer feminister, der disse gruppene representerer to av flere feminismer.– Norsk Kvinnesaksforening har alltid vært liberal og bredt engasjert, sier Bjerrum Nielsen. – Den ble startet av en mann, har aldri hatt partitilknytning og er ikke fløypolitisk. Jeg vil ikke bli tvunget til å ta standpunkt til ting jeg ikke mener noe om. Men er det mulig å definere feminismen så bredt og likevel gjøre noe? Kan en bred organisasjon gi feminister mening?– Jeg har lyst til å være uenig og diskutere feminisme med folk som har tenkt klokere tanker om kjønn enn Nils Rune Langeland, sier Helseth. – Hvis vi går inn i denne organisasjonen, tror dere ikke det ville vært mulig å bruke den store Frogner-leiligheten deres til feministisk salong? spør Helseth. Så klart. Champis, kanapeer og diskusjon. Et møtested. Damene blir straks enige om at det må innføres en feministisk æreskodeks som opphever alle utsagn som likner «du er ikke feminist fordi du mener…». Kanskje har de funnet fram til denne arenaen. Bare Hannah Helseth får litt mindre å gjøre nå, så skal hun sette seg inn i organisasjonen. Harriet Bjerrum Nielsen skal tale på landsmøtet deres. Og Hilde Solheim blir gjerne med på et møte for å finne ut hva mulighetene er. Så melder de seg kanskje inn – i Norsk Kvinnesaksforening.@sitat:Jeg er litt rystet over at jeg for første gang i mitt liv har gjort noe sliktHarriet Bjerrum Nielsen@@sitat:Jeg savner debatter der det er lov å være uenig med klokere hoder enn Nils Rune LangelandHannah Helseth@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.26