Tirsdag 30. mars 2004 Kultur og medier

Etikk for en ny tid

Våre handlinger får stadig mer vidtrekkende konsekvenser. Det må etikken ta inn over seg, mente den tyske filosofen Hans Jonas. – Jonas utviklet en globalisert etikk i Attacs ånd, sier Alfred Fidjestøl, aktuell med bok om filosofen.

– Som gammel miljøverner kom jeg over den tyske filosofen Hans Jonas. Et relativt ukjent navn i Norge, men en stor inspirasjonskilde for tysk miljøbevegelse, filosofi og sosiologi. Hans radikale filosofi går til kjernen av globaliseringen og den moderne teknologiens utfordringer, sier Alfred Fidjestøl. Han er debatt- og kronikkredaktør i Klassekampen og har skrevet introduksjonsboka «Hans Jonas», utgitt på Universitetsforlaget.

Ansvar

Hans Jonas (1903-1993) vokste opp i en borgerlig, jødisk familie i Mönchengladbach i Tyskland og studerte filosofi under tenkere som Edmund Husserl og Martin Heidegger. Jonas' etikk er inspirert av Heideggers eksistensfilosofi, men han ble tvunget til å ta et oppgjør med læremesteren ettersom hans nazisympatier kom for dagen.

– Jonas kombinerte sitt humanistiske interessefelt med biologi. Han er mindre nihilistisk og menneskesentrert enn Heidegger, men samtidig mer humanistisk enn det den biosentriske miljøfilosofien ofte er. Mennesket har forrang i naturen fordi det er i stand til å ta ansvar for sine handlinger, mener Jonas.

– Levd liv får innvirkning på teorien?

– Det kan du si. Jonas kjempet mot nazistene under hele krigen – moren ble gasset i hjel i Auschwitz. Slike eksistensielle erfaringer får naturligvis konsekvenser for en moralfilosof. Hos Jonas er det umulig å skille liv og lære, sier Fidjestøl.

Åpner feltet

Verket «Das Prinzip Verantwortung», på norsk «Prinsippet ansvar», utkom da Jonas var 76 år gammel, og solgte 200.000 eksemplarer i Tyskland. Her gjør Jonas rede for hva han mener er en utdatert etikk, en «samtids- og naboetikk» – og presenterer nye alternativer.

– Det moralske er tradisjonelt forbeholdt våre nærmeste. Slik ekskluderes mange moderne problemstillinger fra etikken. Ta et miljøspørsmål som drivhuseffekten. Vi vet alle at forskning viser at CO2-utslipp er farlig, men vi gjør lite eller ingenting med vårt eget, personlige forbruk – vi tar ikke miljøvernerenes «moralisme» inn over oss. Det vil si: Vi ønsker ikke å trekke inn moralske kategorier på et område vi ikke er vant til å tenke på som moralsk.

– Jonas åpner det moralske feltet?

– Ja, fordi de menneskelige handlingene ikke lenger er begrenset til det menneskelige fellesskapet her og nå. CO2-utslipp er ikke farlig før vi er mange som brenner fossile energikilder. Kunnskapen om drivhuseffekten er relativt ny. Teknologien har skapt en ny, etisk grunnsituasjon. «Prinsippet ansvar» gir ikke noe ferdigtygd politisk eller etisk svar, men kommer de nye utfordringene i møte, sier Fidjestøl.

Det usikre

Med Jonas er ikke moral lenger bare noe vi kan vite innerst inne, men også et empirisk, naturvitenskapelig spørsmål. Derfor har vi et ansvar for å sette oss inn i konsekvensene av våre handlinger, ta makt over utviklingen og lage alternativer, ifølge Jonas. Der det finnes tvil, må det usikre behandles som om det var sikkert.

– Hans Jonas argumenterer altså ikke ulikt Attac-bevegelsen. Begge ønsker å gjenopprette kontrollen over drivkreftene i samfunnsutviklingen. Jonas skriver jo før et begrep som «globalisering» var oppfunnet. Det er nesten morsomt å lese ham i dag fordi det blir så påfallende at dette kjernebegrepet mangler, sier Fidjestøl.

Han framhever Jonas som en moralsk realist: Av hva mennesket er kan vi slutte hva mennesket bør. Naturen pålegger oss et ansvar. Dette står i kontrast til den etiske tradisjonen siden Hume. Etikkens opphav blir vanligvis oppfattet som noe religiøst eller sosialt; som en institusjonalisert avtale inngått fordi det gagner flertallet.

– Se et nyfødt barn inn i øynene, sier Jonas. Ligger det ikke her et anrop om å ta vare på dette barnet? Slik er naturen normativ. I samsvar med dette står Jonas' etiske imperativ: Handle slik at konsekvensene av handlingene dine lar seg forene med fortsatt ekte menneskelig liv.

– Det er ikke tilfeldig at det er en jødisk filosof av det 20. århundret som setter fram et slikt imperativ?

– Nei. Fra Platon har filosofien arvet det utopiske idealet om å virkeliggjøre det perfekte mennesket. Jonas kritiserer tradisjonell etikk for å legge for stor vekt på de gode handlingene. Utopiske idealer blir skrudd i en tid der hovedutfordringen er å avverge katastrofen, sier Fidjestøl.

Hans Jonas er et produkt av en filosofisk nøysomhet som det 20. århundret skapte.

– For selv om det moralske ansvaret ligger iboende i mennesket, er dette bare som et potensial, ikke som noen naturlov, poengterer Jonas. Både historien og utviklingskreftene viser oss at vi er i stand til å ødelegge og true det første av alle siktemål: livet selv. Av dette følger et menneskelig ansvar for å la det være.

@sitat:Det moralske er tradisjonelt forbeholdt våre nærmeste. Slik ekskluderes mange moderne problemstillinger fra etikken

@

– Som gammel miljøverner kom jeg over den tyske filosofen Hans Jonas. Et relativt ukjent navn i Norge, men en stor inspirasjonskilde for tysk miljøbevegelse, filosofi og sosiologi. Hans radikale filosofi går til kjernen av globaliseringen og den moderne teknologiens utfordringer, sier Alfred Fidjestøl. Han er debatt- og kronikkredaktør i Klassekampen og har skrevet introduksjonsboka «Hans Jonas», utgitt på Universitetsforlaget.

Ansvar
Hans Jonas (1903-1993) vokste opp i en borgerlig, jødisk familie i Mönchengladbach i Tyskland og studerte filosofi under tenkere som Edmund Husserl og Martin Heidegger. Jonas' etikk er inspirert av Heideggers eksistensfilosofi, men han ble tvunget til å ta et oppgjør med læremesteren ettersom hans nazisympatier kom for dagen.

– Jonas kombinerte sitt humanistiske interessefelt med biologi. Han er mindre nihilistisk og menneskesentrert enn Heidegger, men samtidig mer humanistisk enn det den biosentriske miljøfilosofien ofte er. Mennesket har forrang i naturen fordi det er i stand til å ta ansvar for sine handlinger, mener Jonas.

– Levd liv får innvirkning på teorien?

– Det kan du si. Jonas kjempet mot nazistene under hele krigen – moren ble gasset i hjel i Auschwitz. Slike eksistensielle erfaringer får naturligvis konsekvenser for en moralfilosof. Hos Jonas er det umulig å skille liv og lære, sier Fidjestøl.

Åpner feltet
Verket «Das Prinzip Verantwortung», på norsk «Prinsippet ansvar», utkom da Jonas var 76 år gammel, og solgte 200.000 eksemplarer i Tyskland. Her gjør Jonas rede for hva han mener er en utdatert etikk, en «samtids- og naboetikk» – og presenterer nye alternativer.

– Det moralske er tradisjonelt forbeholdt våre nærmeste. Slik ekskluderes mange moderne problemstillinger fra etikken. Ta et miljøspørsmål som drivhuseffekten. Vi vet alle at forskning viser at CO2-utslipp er farlig, men vi gjør lite eller ingenting med vårt eget, personlige forbruk – vi tar ikke miljøvernerenes «moralisme» inn over oss. Det vil si: Vi ønsker ikke å trekke inn moralske kategorier på et område vi ikke er vant til å tenke på som moralsk.

– Jonas åpner det moralske feltet?

– Ja, fordi de menneskelige handlingene ikke lenger er begrenset til det menneskelige fellesskapet her og nå. CO2-utslipp er ikke farlig før vi er mange som brenner fossile energikilder. Kunnskapen om drivhuseffekten er relativt ny. Teknologien har skapt en ny, etisk grunnsituasjon. «Prinsippet ansvar» gir ikke noe ferdigtygd politisk eller etisk svar, men kommer de nye utfordringene i møte, sier Fidjestøl.

Det usikre
Med Jonas er ikke moral lenger bare noe vi kan vite innerst inne, men også et empirisk, naturvitenskapelig spørsmål. Derfor har vi et ansvar for å sette oss inn i konsekvensene av våre handlinger, ta makt over utviklingen og lage alternativer, ifølge Jonas. Der det finnes tvil, må det usikre behandles som om det var sikkert.

– Hans Jonas argumenterer altså ikke ulikt Attac-bevegelsen. Begge ønsker å gjenopprette kontrollen over drivkreftene i samfunnsutviklingen. Jonas skriver jo før et begrep som «globalisering» var oppfunnet. Det er nesten morsomt å lese ham i dag fordi det blir så påfallende at dette kjernebegrepet mangler, sier Fidjestøl.

Han framhever Jonas som en moralsk realist: Av hva mennesket er kan vi slutte hva mennesket bør. Naturen pålegger oss et ansvar. Dette står i kontrast til den etiske tradisjonen siden Hume. Etikkens opphav blir vanligvis oppfattet som noe religiøst eller sosialt; som en institusjonalisert avtale inngått fordi det gagner flertallet.

– Se et nyfødt barn inn i øynene, sier Jonas. Ligger det ikke her et anrop om å ta vare på dette barnet? Slik er naturen normativ. I samsvar med dette står Jonas' etiske imperativ: Handle slik at konsekvensene av handlingene dine lar seg forene med fortsatt ekte menneskelig liv.

– Det er ikke tilfeldig at det er en jødisk filosof av det 20. århundret som setter fram et slikt imperativ?

– Nei. Fra Platon har filosofien arvet det utopiske idealet om å virkeliggjøre det perfekte mennesket. Jonas kritiserer tradisjonell etikk for å legge for stor vekt på de gode handlingene. Utopiske idealer blir skrudd i en tid der hovedutfordringen er å avverge katastrofen, sier Fidjestøl.

Hans Jonas er et produkt av en filosofisk nøysomhet som det 20. århundret skapte.

– For selv om det moralske ansvaret ligger iboende i mennesket, er dette bare som et potensial, ikke som noen naturlov, poengterer Jonas. Både historien og utviklingskreftene viser oss at vi er i stand til å ødelegge og true det første av alle siktemål: livet selv. Av dette følger et menneskelig ansvar for å la det være.
@sitat:Det moralske er tradisjonelt forbeholdt våre nærmeste. Slik ekskluderes mange moderne problemstillinger fra etikken
@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.26