Tirsdag 13. april 2004 Innenriks

Kysten inn i EU?

Tendensen er klar. De gamle nei-bastionene endres, og både langs kysten og i Nord-Norge øker andelen EU-tilhengere.Tendensen er klar. De gamle nei-bastionene endres, og både langs kysten og i Nord-Norge øker andelen EU-tilhengere.

– Vi har sett utenforlandet. Nå vil vi ha oppleve framtidslandet, sier Geir Ove Ystmark, sekretariatsleder i Kysten inn i EU.Som bosatt i Tromsø er Ystmark stadig mer representativ for holdningen blant naboene. Han er regionsjef for Nord-Norge i FHL havbruk, ordfører i Bjarkøy kommune og medlem av Venstres sentralstyre. Siden midten av januar har Ystmark frontet initiativet Kysten inn i EU, som har hatt stort gjennomslag i nordnorske aviser. Kanskje er det noe av forklaringen på tallene i Sentios EU-barometer for første kvartal, som viser oppsiktsvekkende framgang for ja-sida. Mens det ved folkeavstemningen i 1994 ble ja-flertall i fem fylker, ville vi med dagens meningsmålinger fått ja-flertall i hele elleve fylker. NødvendighetSærlig i Nord-Norge er forandringen stor. Av de nye ja-fylkene ligger ikke overraskende tre på østlandet – men de tre andre, Møre og Romsdal, Rogaland og Nord-Trøndelag, er mer overraskende i forhold til tidligere skillelinjer i EU-kampen. Størst er likevel endringen i de fylkene som ennå har nei-flertall. I Troms stemte bare 28,65 prosent for medlemskap i 1994, i dag sier hele 40,2 prosent ja til norsk EU-medlemskap. Og vet ikke-andelen er stor; 15,5 prosent. Geir Ove Ystmark tror den markante endringen har flere årsaker:– Det er et sammensatt bilde. Mange er nok frustrert over alle direktivene som kommer og som vi ikke kan påvirke. Folk har ikke et brennende engasjement for EU, men ser at vi av nødvendighet må gå inn, sier han.Ystmark peker også på at vi har hatt en periode med tøffe tider for fisk- og oppdrettsnæringen. Det har vært mange konkurser i Nord-Norge, spesielt i Finnmark.– Vi har fått oppleve på kroppen hvilke konsekvenser utenforskapet har. EU har klare svakheter, men i sum er medlemskap det beste.StrukturfondsdrømmenI landet sett under ett sier nå 49 prosent ja til EU og 38 prosent nei, mens 13 prosent ennå ikke vet hva de vil stemme. Kystbefolkningen er fortsatt mer kritisk til medlemskap enn befolkningen for øvrig, men nå er det tett løp i de tradisjonelle kystkommunene. Kysten inn i EU har brutt tallene ned på kystkommunene og funnet at Sentios barometer viser at 42,2 prosent av kystbefolkningen nå ville stemt ja til medlemskap i EU, mens 45,5 prosent ville stemt nei. I en meningsmåling gjort i forkant av folkeavstemmingen i 1994 sa bare 20,3 prosent at de ville stemme ja, mens hele 51,7 prosent den gang ville stemme nei.– Norsk fiskeriforvaltning framstår ikke som like perfekt som den gjorde i 1994, sier Ystmark.– Dessuten ser vi de store forskjellene i forhold til våre naboer EU-landene. Nord-Sverige og Nord-Finnmark får strukturfondsmidler til reiselivsnæringa og får dermed flere overnattinger og mer turisme.Sekretariatslederen tror opinionen vil skifte flere ganger fram mot en EU-avstemning, men tror likevel tendensen vil holde seg.– Det er kystfolket som taper på vårt utenforskap, sier han.@sitat:Vi har sett utenforlandet og vil nå oppleve framtidslandetGeir Ove Ystmark, Kysten inn i EUDet er kystfolket som taper på vårt utenforskapGeir Ove Ystmark, Kysten inn i EU@@sitat:@

– Vi har sett utenforlandet. Nå vil vi ha oppleve framtidslandet, sier Geir Ove Ystmark, sekretariatsleder i Kysten inn i EU.Som bosatt i Tromsø er Ystmark stadig mer representativ for holdningen blant naboene. Han er regionsjef for Nord-Norge i FHL havbruk, ordfører i Bjarkøy kommune og medlem av Venstres sentralstyre. Siden midten av januar har Ystmark frontet initiativet Kysten inn i EU, som har hatt stort gjennomslag i nordnorske aviser. Kanskje er det noe av forklaringen på tallene i Sentios EU-barometer for første kvartal, som viser oppsiktsvekkende framgang for ja-sida. Mens det ved folkeavstemningen i 1994 ble ja-flertall i fem fylker, ville vi med dagens meningsmålinger fått ja-flertall i hele elleve fylker.
NødvendighetSærlig i Nord-Norge er forandringen stor. Av de nye ja-fylkene ligger ikke overraskende tre på østlandet – men de tre andre, Møre og Romsdal, Rogaland og Nord-Trøndelag, er mer overraskende i forhold til tidligere skillelinjer i EU-kampen. Størst er likevel endringen i de fylkene som ennå har nei-flertall. I Troms stemte bare 28,65 prosent for medlemskap i 1994, i dag sier hele 40,2 prosent ja til norsk EU-medlemskap. Og vet ikke-andelen er stor; 15,5 prosent. Geir Ove Ystmark tror den markante endringen har flere årsaker:– Det er et sammensatt bilde. Mange er nok frustrert over alle direktivene som kommer og som vi ikke kan påvirke. Folk har ikke et brennende engasjement for EU, men ser at vi av nødvendighet må gå inn, sier han.Ystmark peker også på at vi har hatt en periode med tøffe tider for fisk- og oppdrettsnæringen. Det har vært mange konkurser i Nord-Norge, spesielt i Finnmark.– Vi har fått oppleve på kroppen hvilke konsekvenser utenforskapet har. EU har klare svakheter, men i sum er medlemskap det beste.
StrukturfondsdrømmenI landet sett under ett sier nå 49 prosent ja til EU og 38 prosent nei, mens 13 prosent ennå ikke vet hva de vil stemme. Kystbefolkningen er fortsatt mer kritisk til medlemskap enn befolkningen for øvrig, men nå er det tett løp i de tradisjonelle kystkommunene. Kysten inn i EU har brutt tallene ned på kystkommunene og funnet at Sentios barometer viser at 42,2 prosent av kystbefolkningen nå ville stemt ja til medlemskap i EU, mens 45,5 prosent ville stemt nei. I en meningsmåling gjort i forkant av folkeavstemmingen i 1994 sa bare 20,3 prosent at de ville stemme ja, mens hele 51,7 prosent den gang ville stemme nei.– Norsk fiskeriforvaltning framstår ikke som like perfekt som den gjorde i 1994, sier Ystmark.– Dessuten ser vi de store forskjellene i forhold til våre naboer EU-landene. Nord-Sverige og Nord-Finnmark får strukturfondsmidler til reiselivsnæringa og får dermed flere overnattinger og mer turisme.Sekretariatslederen tror opinionen vil skifte flere ganger fram mot en EU-avstemning, men tror likevel tendensen vil holde seg.– Det er kystfolket som taper på vårt utenforskap, sier han.@sitat:Vi har sett utenforlandet og vil nå oppleve framtidslandetGeir Ove Ystmark, Kysten inn i EUDet er kystfolket som taper på vårt utenforskapGeir Ove Ystmark, Kysten inn i EU@@sitat:@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.26