Lørdag 28. august 2004 Innenriks

De som styrer bokhøsten

De er født på 1960-tallet, de har lest samme pensum på Blindern, de har lik sosial bakgrunn og har valgt svært like bosted. Og de bestemmer hva vi skal lese. De er født på 1960-tallet, de har lest samme pensum på Blindern, de har lik sosial bakgrunn og har valgt svært like bosted. Og de bestemmer hva vi skal lese.

Anders Heger har stilt seg opp ved podiet, klar til å presentere høstens bokliste fra Cappelen forlag. ? Kjære alle sammen. Velkommen, sier han til en fullsatt sal, og starter presentasjonen med et 175 år gammelt sitat. Forlaget feirer nemlig 175-årsjubileum i dag. ? I norsk sammenheng er det enestående. I europeisk sammenheng er det sjeldent, fortsetter Heger. Han serverer rundstykker med ost eller skinke, blå farris og kaffe. Rundt fatene sitter kulturjournalistene og noterer nyhetene om høstens hete navn. Forfatterne er til stede for å kaste glans over høstens bokliste. Noen av dem leser opp fra bøkene sine og lar seg intervjue. Og Heger skryter av dem alle, slik en forlagsdirektør skal gjøre denne dagen. Forlagsredaktørene er der, de også. Ingen spør dem om noe denne dagen. Jobben deres er allerede gjort. De har valgt ut hvilke forfattere som skal utgis, de har gitt råd og veiledning om hvordan teksten skal formes før den endelig blir en roman. De har åpnet porten for noen forfattere, og lukket den for andre. Hvem er disse menneskene som bestemmer hvilke romaner Norges befolkning skal få lese? Harriet Karoliussen, redaktør i Cappelen, er en ganske gjennomsnittlig norsk forlagsredaktør. Gert Nygårdshaug, Torgrim Eggen og Miree Abrahamsens redaktør er som 70 prosent av alle forlagsredaktører kvinne. Som halvparten av dem er 37-åringen født på 1960-tallet. Hun har hovedfag fra universitetet, noe hun deler med 67 prosent av forlagsredaktørene. Hun har foreldre med høyere utdanningsnivå enn sine jevnaldrende. Far er bedriftsøkonom og bokhandler, og mor er hjemmeværende husmor med artium. Utypisk er hun på den måten at hun opprinnelig er trønder. Kun én prosent av redaktørkorpset er trøndere. 39 prosent kommer fra Oslo, Bærum eller Asker. Til sammen er 64 prosent fra Østlandet.Karoliussen ser ikke bort fra at redaktørenes bakgrunn er med på å styre hvilken litteratur som utgis.? Jeg tror enhver redaktør kommer med sine innspill på hva forlaget skal gi ut ut ifra den bakgrunnen en har. Jeg tror likevel det kommer ut mye forskjellig litteratur i Norge, mener hun. Som flertallet av forlagsredaktørene bor Karoliussen på Oslos vestkant. Det mener hun bunner i en ren tilfeldighet. ? Kjæresten min bor der, og jeg flytta inn, forteller hun. Og kjæresten kjøpte billig leilighet i Vika, like bak Aker brygge, for 20 år siden den gang var strøket adskillig mindre fasjonabelt enn i dag, forteller Karoliussen og mener det er pragmatiske grunner til hennes vestkantbeboelse. Av de seks forlagene Klassekampen har gått i sømmene er Cappelen det mest gjennomsnittlige, hva angår redaktørenes alder, geografiske og sosiale bakgrunn. Nynorskforlaget Samlaget gir ut forfattere som Are Kalvø, Ragnar Hovland og Olaug Nilsen, og skiller seg ikke uventet fra de andre forlagene med hensyn til geografisk bakgrunn. Mens 64 prosent av det totale redaktørkorpset kommer fra Østlandet kommer Samlagets redaktører fra Vestlandet og Trøndelag. Forlaget Oktober utmerker seg med den høye andelen arbeiderklassebakgrunn, og er på denne måten annerledes enn de andre forlagene. ? Ja, vi skal være annerledes, sier Geir Gulliksen, vaktmestersønn, forlagssjef og redaktør for blant andre Tore Renberg, Linn Ullmann og Thorvald Steen. Gulliksens kollega Cis-Doris Andreassen er redaktør for blant annet Per Petterson og Jon Michelet. Heller ikke hun kan sies å komme fra hovedstadens dannede miljøer. Hun er fra Flekkefjord hvor far var sveiser. Med lærermor er hun likevel litt mer gjennomsnittlig enn Gulliksen. Blant redaktørforeldrene utgjør lærerne en stor gruppe. Andre gjengangere er advokater, leger, økonomer. Forlaget Oktober, som har utspring i 70-tallets ml-bevegelse, har gått fra 30 innsendte manus i 1985 til nå å få inn om lag 600 manus i året. Forlagsjef Geir Berdahl mener dette handler mest om Oktober som har vokst. Antallet redaktører i forlaget har også økt, og er nå oppe i tre faste. Hos de andre forlagene har også antallet redaktører økt. I 1970 var det kun én redaktør i Gyldendal, Per Glad, som begynte i jobben i 1969. Når 62-åringen nå forbereder seg på å fratre stillingen som forlagssjef i løpet av høsten har forlagets skjønnlitterære avdeling hele fem redaktører. I tillegg er Glad selv også er inne i bildet når det gjelder utgivelser. ? Vi prøver å supplere oss. Vi prøver å tenke oss at det skal være litt forskjellige folk i redaksjonen, sier han. Oktober-sjef Berdahl slår fast at redaktørkorpset har økt betraktelig de siste årene. ? Økningen er et uttrykk for at det penger i norsk skjønnlitteratur, og at en har råd til å jobbe mer med manus, sier Berdahl.Cappelen-redaktør Karoliussen er kullkamerat med redaktør i bokklubbene, Tuva Ørbeck Sørheim. De studerte litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo sammen med Gyldendals redaktør Kari Marstein og en annen Cappelen-redaktør, Bjørn Aagenæs. Sistnevnte legger ikke skjul på sin manglende sans for Klassekampens undersøkelse av forlagsredaktørene. ? Var det riktige svar, spør han etter å ha gitt utfyllende svar på fødeår, fødested, bosted, egen utdanning og yrkesbakgrunn, og foreldres yrke og utdanning. ? Det er det du som vet. Men, ja, du svarte på spørsmålene. ? Men oppfylte de fordommene? Hvilke fordommer en måtte ha er uvisst, men Aagenæs er klart ganske nær gjennomsnittet av en norsk forlagsredaktør. Han er ikke overrasket, og hevder at han er en ganske gjennomsnittlig nordmann. ? Jeg må nok skuffe deg. Du er nok mer en gjennomsnittlig forlagsredaktør enn en gjennomsnittlig nordmann. Både du og foreldrene dine har nok godt over gjennomsnittet av utdanning. ? Har ikke alle utdanning nå, da, spør Aagenæs, som er sønn av en siviløkonom og en sosialøkonom og oversetter, oppvokst i Oslo, bosatt på Grünerløkka. Han synes det er forutsigbart å rette søkelys mot forlagene.? Jeg synes man skal kritisere at det gis ut altfor kjedelige bøker. Men det blir alltid kritikk av forlagene. Jeg synes det er bedre å kritisere utgivelsene. ? Har din bakgrunn noe å si for bøkene du gir ut? ? Jo, sikkert. ? Blir ikke tallene da interessante? ? Nei, for det er så mye som blir utelatt. Det jeg har lært mest av er Vagant-perioden, sier den tidligere redaktøren av tidsskriftet Vagant. ? Det er mange som er like gamle som meg, og som har lik bakgrunn, men veldig forskjellig smak. Som for eksempel Kari Marstein. Vi har nesten identisk bakgrunn, men veldig ulik smak. Vagant-perioden var nok mye viktigere for mine formative år enn min sosiale bakgrunn. Førsteamanuensis Marianne Nordli Hansen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo mener det er grunn til å tro at det er sammenheng mellom ens bakgrunn og ens smak. ? Det er vel litt underlig å hevde noe annet, all forskning viser jo at det er en sammenheng mellom bakgrunn og smak, sier hun. Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap, UiB, legger vekt på at en jobb som forlagsredaktør krever relevant høyere utdanning for å kunne klare, og rekruttering til høyere utdanning styres av ens sosiale bakgrunn. ? Det er ikke vanskelig å gjette at det store flertallet kommer fra hjem med foreldre med høyere utdanning og selv har tatt utdanning. Det vil si at de med stor sannsynlighet har tilegnet seg smak som ligner, og som svarer til deres klasse, sier Gripsrud og refererer til den franske kultursosiologen Pierre Bourdieu. ? Bourdieu fikk spørsmål om hvilken smak han hadde, og svarte «Jeg har den smak som svarer til min klasseposisjon.» ? Har redaktørenes bakgrunnen noe å si for hva slags romaner vi får? ? Ja, men samtidig er de ansatt i forlag som har en kommersiell orientering, så redaktørene anbefaler nok ikke bare litteratur de elsker, sier Gripsrud. Samtidig tror han de tar hensyn til smalere skrifter enn redaktører med annen bakgrunn ellers ville gjort, og viser til forskning som sier at blant høyere sosiale klasser er det brede sjelden, eller aldri godt, mens det virkelig gode vil alltid være smalt. Forlagsdirektørens stemme når Eva Grøner gjennom en høytaler bakerst i salen. Han presenterer Ingvar Ambjørnsens nye roman, «Innocentia Park». I kulissene har nettopp Grøner arbeidet. Grøner er også redaktør for Lars Saabye Christensen, Roy Jacobsen, Ingvar Ambjørnsen og Vigdis Hjorth. Hun er femten år eldre enn Karoliussen, bor på Oslo vest og kommer fra et veldutdannet Oslo-hjem. ? En kan ikke si at man ikke bærer med seg det man er når man leser. Men jeg tror ikke det er noen fare for litteraturen av den grunn. Jeg tror nok man er i stand til å se det som er god litteratur likevel. Dagens Næringsliv skrev en gang om Eva Grøner at hun «jobber 'på gulvet' i en ikke altfor stor bedrift.» ? Mener du selv at du jobber på gulvet? ? Det er jo nesten fysisk å jobbe med tekst, men vi kan vel ikke akkurat kalle oss gutta på gulvet. ? Vanligvis betegner man dem som jobber 'på gulvet' som arbeiderklasse. Ser du på deg selv som arbeiderklasse?? Nei, jeg kan vel ikke akkurat si det. ? Synes du selv du har makt i den jobben du gjør?? Ja, vi har vel en viss makt i den forstand at vi er med på å påvirke det som gis ut.7Trygve Åslund, forlagssjef og redaktør i Aschehoug, er mindre typisk for sitt yrke enn Karoliussen, Aagenæs og Grøner. Faren var arbeider ved Toten Cellulosefabrikk, og han vokste opp i Hunndalen ved Gjøvik. ? Jeg har kjent at det var noen klare klassestrukturer. En merker at rekrutteringen til høyere utdanning fortsatt er skjev. Jeg har merket det språklig og i sosiale omgangsformer. Åslund er ikke vokst opp med en slik akademisk mellomstil han mener var dominerende blant medstudentene. ? Jeg syntes det var vel mye rødvin og dype samtaler i Oslo. Jeg var vant til å ha det litt morsommere, med en litt større risikofaktor på fest. ? Tror du redaktørkorpsets bakgrunn har noe å si for hva slags romaner leserne får? ? Jeg tror ikke det har noe å si. Ikke når det gjelder fiksjonslitteratur i alle fall. Jeg tror man vil finne en herlig blanding av sosial bakgrunn blant skjønnlitterære forfattere i Norge. Men i faktalitteraturen kan det nok sette sitt preg, mener Åslund. En mørk trønderrøst fyller lokalet. Erlend Loe, som for øvrig er redigert av Herdis Eggen (født 1950, fra Snarøya ved Oslo, bosatt på Grünerløkka, datter av en sykepleier og læreren og forfatteren Arnljot Eggen), har overtatt plassen og mikrofonen. Jeg-personen, en far, blir dumpet av sin tenåringsdatter i Loes nye roman, «Doppler». Før Erlend Loe har debutanten Patrick Lundberg lest fra sin «Dager og regler». Lundberg er redaktør for tidsskriftet Vagant, som redaktøren hans Bjørn Aagenæs har vært redaktør for tidligere. Senere skal Gunhild Øyehaug lese fra sin roman «Knutar». Til sist skal den siste fjerdedelen mannlig forfatter, Halvdan Freihow, lese fra et brev til sønnen, «Til Gabriel. Et brev».Forlagssjefene i Norge er menn, flertallet av forfatterne er også menn, mens forlagsredaktørene og leserne er kvinner. På Cappelen er 75 prosent av forfatterne menn denne høsten. Mens 60 prosent av de som bestemmer hva som skal gis ut er kvinner. Hvorfor utgis ikke flere kvinner, når så mange forlagsredaktører er kvinner? Ida Berntsen er forlagssjef i dokumentaravdelingen og redaktør for blant andre Åsne Seierstad. ? Da jeg overtok som forlagssjef i 2000 var det stor overvekt av eldre menn blant forfatterne våre, sier Berntsen, og skynder seg å understreke at de var veldig glade for å ha dem. Men de skulle gjerne hatt flere kvinnelige forfattere også. ? Ambisjonen er at redaktørene skal gjenspeile samfunnet, sier hun. Nå er det altså et flertall av kvinner, men menn er likevel i overvekt blant forfatterne. ? Det krever ekstra innsats å få kvinnene til å ta ordet, mener Berntsen. Anders Heger har lagt fra seg mikrofonen. Forfatterne blir intervjuet litt i hvert sitt hjørne, med passe avstand fra hverandre. Redaktørene har vært tilskuere til oppvisningen og forlatt åstedet. ? Hva kjennetegner en god redaktør?? Først og fremst toleranse, mener Heger. De må kunne tenke andre menneskers tanker, mener Heger, og understeker at det er ikke nok å kunne skille god kvalitet fra dårlig, slik en kritiker gjør. Heger mener også det er viktig med forskjellige folk i redaksjonen. ? Redaktørene må være forskjellige for at forlaget skal fange opp mest mulig, mener han. Nå ser ikke denne gruppen så veldig forskjellig ut i Cappelen-redaksjonen. Noen få nestorer trekker gjennomsnittsalderen opp til 46 år, mens 40 prosent er født på 1960-tallet. Seks av ti bor på Oslos vestkant, resten på Grünerløkka, som trass i sin beliggenhet øst for Akerselva, må regnes som en del av vestkanten i dag. De kommer alle fra høyt utdannede hjem. 70 prosent er fra Oslo eller Bærum. ? Hvor forskjellige er de egentlig? ? Det at de har høy utdanning forteller mest om interesse. Og en kan like eller mislike det, men det er barn fra akademiske hjem som leser, påpeker Heger. ASCHEHOUGMerete Morken Andersen, cand.philol, far og mor lærer. Arnstein Bjørkly, cand.mag, far fiskeskipper, mor husmor. Mia Bull-Gundersen, født 1960, fra Bærum, bor på Oslo vest, cand.philol, far: styrmann og forfatter, mor: kontordame. Øyvind Pharo, redaktør, født 1949 fra Fauske/Sarpsborg, bor på Oslo vest, magistergrad i litteratur, far siviløkonom, mor lektor. Ivar Havnevik, født 1941, fra Ålesund/Oslo, bor på Oslo vest, cand.philol, far lektor, mor sektretær. Benedikte Treider, født 1966, fra Oslo, bor på Oslo vest, cand.philol, far: journalist og informasjonsjef, mor fysioterapeut. Trygve Åslund, forlagsjef på norsk og oversatt litteratur, er medleser på nesten alt. Født 1952, fra Hunndalen ved Gjøvik, bor i Asker, cand. philol, far industriarbeider, mor ekspiditrise på Samvirkelaget. Marit Notaker, red. sjef for oversatt litteratur, født 1944, fra Bergen, bor på Oslo vest, cand.philol, far sjøkaptein, mor formannskapssekretær og husmor. Synnøve Tresselt, født 1960, fra Asker, bor på Oslo øst, cand.mag, far lege, mor har folkeskole. Asbjørn Øverås, født 1951, fra Nesodden hvor han også bor, cand. mag, far lektor, mor sosionom. CAPPELENIda Berntsen, Forlagsjef og arbeidende redaktør på dokumentar og generell litteratur, født 1970, fra Oslo, bor på Oslo Øst/Grünerløkka, Videregående skole, far arkitekt, mor operasanger. Marius Wulfsberg, født 1966, fra Røyken, bor på Oslo vest, doktorgrad i litteratur, far dataprogrammerer, mor lektor. Herdis Eggen, født 1950, fra Snarøya, bor på Oslo øst/Grünerløkka, cand. filol, Far forfatter og lærer (Arnljot Eggen), mor sykepleier. Harriet Karoliussen, født 1967, fra Namsos, bor på Oslo vest, cand. philol, far bokhandler, mor sekretær. Eva Grøner, født 1953, fra Oslo/Sarpsborg, bor på Oslo vest, far sosialøkonom, mor barnepleier og flyvertinne. Bjørn Aagenæs, født 1967, fra Oslo , bor på Oslo øst/Grünerløkka, cand.philol, far siviløkonom, mor sosialøkonom og oversetter. Elisabeth Solberg, redaktør for oversatt, født 1974, fra Bærum, bor på Oslo øst/Grünerløkka, far og mor: begge høyere utdanning. Aase Gjerdrum, redaktør for oversatt, født 1938, fra Oslo, bor på Oslo vest, cand. mag, far advokat, mor hjemmeværende med artium og forberedende. Per Glad, forslagsjef, norsk avdeling, alltid inne i bildet på utgivelser, født 1942, fra Oslo, bor på Oslo vest, cand. philol, far jurist og handelsdirektør, mor cand. philol. Anne Fløtakter, forlagsjef for oversatt avdeling og alltid inne i bildet på utgivelser, født 1962, fra Nesbyen, bor på Oslo vest, cand.mag, far bankmann/bonde, mor fysioterapeut. GYLDENDAL Oddvar Aurstad, født 1951, fra Værdalen, bor på Oslo vest, cand. philol, far samvirkelags-bestyrer, mor husmor. Cathrine Bakke Bolin, redaktør for oversatt litteratur, født 1969, fra Moss, bor i Moss (eneste pendler), Journalistutdanning, far økonom, mor bankansatt. Kari Jorunn Jacobsen, redaktør for oversatt litteratur, født 1944, fra Kristiansund/Stavanger, bor på Oslo vest, cand. philol, far frelsesoffiser, mor sykepleier. Kari Marstein, redaktør, født 1966, fra Tønsberg, bor på Oslo vest, cand. philol, far lege, mor sykepleier. Morten Moi, Klassekampen har ikke lykkes å komme i kontakt med ham. Hilde Stubhaug, redaktør, født 1973, fra Tønsberg, bor på Oslo øst, cand. mag, far lege, mor førskolelærer. Einar Ibenholt, redaksjonssjef og redaktør, født 1964, fra Stabekk, bor på Stabekk, anleggsingeniør og cand.philol, far jurist, mor legesekretær. Janneken Øverland, redaksjonssjef for oversatt litteratur, født 1946, fra Stavanger, bor på Oslo vest, magistergrad i litteratur, far bokholder i oljefirma, mor hjemmeværende. OKTOBERGeir Gulliksen, sjefredaktør, født 1963, fra Kongsberg, bor på Oslo vest, cand. mag, far vaktmester, mor kontordame.Ingeri Engelstad, født 1972, fra Oslo, bor på Oslo øst, cand. philol, far instituttleder og professor 2, mor professor 2 og hovedkonsulent i Gyldendal. Cis-Doris Andreassen, født 1966, fra Flekkefjord, bor på Oslo vest, cand.philol, far sveiser, mor lærer. SAMLAGET Finn Totland, født 1971, fra Bømlo, Sunnhordland, bor på Oslo øst, cand.philol, far sjømann, mor jobber på reisebyrå. Margit Walsø, født 1968, fra Sunndalsøra, bor på Oslo vest, cand.philol, far sivilingeniør, mor lærer. TIDENTonje Vold, redaktør, født 1972, fra Oslo, bor på Oslo øst, cand. philol, mor cand. philol og styrer i norsk barnebokinstitutt. Mattis Øybø, født 1971, fra Bærum, bor på Oslo øst/Torshov, cand.philol, far ingeniør og økonom, mor ingeniør. Richard Aarø, født 1967, fra Bergen, bor på Oslo vest, cand.mag, far baktereolog og avd.ing., mor hovmester. Ingeborg Norshus, født 1963, fra Lillehammer, bor på Oslo øst, cand. mag, far maskiningeniør, mor kunsthåndverker.

Anders Heger har stilt seg opp ved podiet, klar til å presentere høstens bokliste fra Cappelen forlag. ? Kjære alle sammen. Velkommen, sier han til en fullsatt sal, og starter presentasjonen med et 175 år gammelt sitat. Forlaget feirer nemlig 175-årsjubileum i dag. ? I norsk sammenheng er det enestående. I europeisk sammenheng er det sjeldent, fortsetter Heger. Han serverer rundstykker med ost eller skinke, blå farris og kaffe. Rundt fatene sitter kulturjournalistene og noterer nyhetene om høstens hete navn. Forfatterne er til stede for å kaste glans over høstens bokliste. Noen av dem leser opp fra bøkene sine og lar seg intervjue. Og Heger skryter av dem alle, slik en forlagsdirektør skal gjøre denne dagen. Forlagsredaktørene er der, de også. Ingen spør dem om noe denne dagen. Jobben deres er allerede gjort. De har valgt ut hvilke forfattere som skal utgis, de har gitt råd og veiledning om hvordan teksten skal formes før den endelig blir en roman. De har åpnet porten for noen forfattere, og lukket den for andre. Hvem er disse menneskene som bestemmer hvilke romaner Norges befolkning skal få lese? Harriet Karoliussen, redaktør i Cappelen, er en ganske gjennomsnittlig norsk forlagsredaktør. Gert Nygårdshaug, Torgrim Eggen og Miree Abrahamsens redaktør er som 70 prosent av alle forlagsredaktører kvinne. Som halvparten av dem er 37-åringen født på 1960-tallet. Hun har hovedfag fra universitetet, noe hun deler med 67 prosent av forlagsredaktørene. Hun har foreldre med høyere utdanningsnivå enn sine jevnaldrende. Far er bedriftsøkonom og bokhandler, og mor er hjemmeværende husmor med artium. Utypisk er hun på den måten at hun opprinnelig er trønder. Kun én prosent av redaktørkorpset er trøndere. 39 prosent kommer fra Oslo, Bærum eller Asker. Til sammen er 64 prosent fra Østlandet.Karoliussen ser ikke bort fra at redaktørenes bakgrunn er med på å styre hvilken litteratur som utgis.? Jeg tror enhver redaktør kommer med sine innspill på hva forlaget skal gi ut ut ifra den bakgrunnen en har. Jeg tror likevel det kommer ut mye forskjellig litteratur i Norge, mener hun. Som flertallet av forlagsredaktørene bor Karoliussen på Oslos vestkant. Det mener hun bunner i en ren tilfeldighet. ? Kjæresten min bor der, og jeg flytta inn, forteller hun. Og kjæresten kjøpte billig leilighet i Vika, like bak Aker brygge, for 20 år siden den gang var strøket adskillig mindre fasjonabelt enn i dag, forteller Karoliussen og mener det er pragmatiske grunner til hennes vestkantbeboelse. Av de seks forlagene Klassekampen har gått i sømmene er Cappelen det mest gjennomsnittlige, hva angår redaktørenes alder, geografiske og sosiale bakgrunn. Nynorskforlaget Samlaget gir ut forfattere som Are Kalvø, Ragnar Hovland og Olaug Nilsen, og skiller seg ikke uventet fra de andre forlagene med hensyn til geografisk bakgrunn. Mens 64 prosent av det totale redaktørkorpset kommer fra Østlandet kommer Samlagets redaktører fra Vestlandet og Trøndelag. Forlaget Oktober utmerker seg med den høye andelen arbeiderklassebakgrunn, og er på denne måten annerledes enn de andre forlagene. ? Ja, vi skal være annerledes, sier Geir Gulliksen, vaktmestersønn, forlagssjef og redaktør for blant andre Tore Renberg, Linn Ullmann og Thorvald Steen. Gulliksens kollega Cis-Doris Andreassen er redaktør for blant annet Per Petterson og Jon Michelet. Heller ikke hun kan sies å komme fra hovedstadens dannede miljøer. Hun er fra Flekkefjord hvor far var sveiser. Med lærermor er hun likevel litt mer gjennomsnittlig enn Gulliksen. Blant redaktørforeldrene utgjør lærerne en stor gruppe. Andre gjengangere er advokater, leger, økonomer. Forlaget Oktober, som har utspring i 70-tallets ml-bevegelse, har gått fra 30 innsendte manus i 1985 til nå å få inn om lag 600 manus i året. Forlagsjef Geir Berdahl mener dette handler mest om Oktober som har vokst. Antallet redaktører i forlaget har også økt, og er nå oppe i tre faste. Hos de andre forlagene har også antallet redaktører økt. I 1970 var det kun én redaktør i Gyldendal, Per Glad, som begynte i jobben i 1969. Når 62-åringen nå forbereder seg på å fratre stillingen som forlagssjef i løpet av høsten har forlagets skjønnlitterære avdeling hele fem redaktører. I tillegg er Glad selv også er inne i bildet når det gjelder utgivelser. ? Vi prøver å supplere oss. Vi prøver å tenke oss at det skal være litt forskjellige folk i redaksjonen, sier han. Oktober-sjef Berdahl slår fast at redaktørkorpset har økt betraktelig de siste årene. ? Økningen er et uttrykk for at det penger i norsk skjønnlitteratur, og at en har råd til å jobbe mer med manus, sier Berdahl.Cappelen-redaktør Karoliussen er kullkamerat med redaktør i bokklubbene, Tuva Ørbeck Sørheim. De studerte litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo sammen med Gyldendals redaktør Kari Marstein og en annen Cappelen-redaktør, Bjørn Aagenæs. Sistnevnte legger ikke skjul på sin manglende sans for Klassekampens undersøkelse av forlagsredaktørene. ? Var det riktige svar, spør han etter å ha gitt utfyllende svar på fødeår, fødested, bosted, egen utdanning og yrkesbakgrunn, og foreldres yrke og utdanning.
? Det er det du som vet. Men, ja, du svarte på spørsmålene. ? Men oppfylte de fordommene? Hvilke fordommer en måtte ha er uvisst, men Aagenæs er klart ganske nær gjennomsnittet av en norsk forlagsredaktør. Han er ikke overrasket, og hevder at han er en ganske gjennomsnittlig nordmann.
? Jeg må nok skuffe deg. Du er nok mer en gjennomsnittlig forlagsredaktør enn en gjennomsnittlig nordmann. Både du og foreldrene dine har nok godt over gjennomsnittet av utdanning. ? Har ikke alle utdanning nå, da, spør Aagenæs, som er sønn av en siviløkonom og en sosialøkonom og oversetter, oppvokst i Oslo, bosatt på Grünerløkka. Han synes det er forutsigbart å rette søkelys mot forlagene.? Jeg synes man skal kritisere at det gis ut altfor kjedelige bøker. Men det blir alltid kritikk av forlagene. Jeg synes det er bedre å kritisere utgivelsene.
? Har din bakgrunn noe å si for bøkene du gir ut? ? Jo, sikkert.
? Blir ikke tallene da interessante? ? Nei, for det er så mye som blir utelatt. Det jeg har lært mest av er Vagant-perioden, sier den tidligere redaktøren av tidsskriftet Vagant. ? Det er mange som er like gamle som meg, og som har lik bakgrunn, men veldig forskjellig smak. Som for eksempel Kari Marstein. Vi har nesten identisk bakgrunn, men veldig ulik smak. Vagant-perioden var nok mye viktigere for mine formative år enn min sosiale bakgrunn. Førsteamanuensis Marianne Nordli Hansen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo mener det er grunn til å tro at det er sammenheng mellom ens bakgrunn og ens smak. ? Det er vel litt underlig å hevde noe annet, all forskning viser jo at det er en sammenheng mellom bakgrunn og smak, sier hun. Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap, UiB, legger vekt på at en jobb som forlagsredaktør krever relevant høyere utdanning for å kunne klare, og rekruttering til høyere utdanning styres av ens sosiale bakgrunn. ? Det er ikke vanskelig å gjette at det store flertallet kommer fra hjem med foreldre med høyere utdanning og selv har tatt utdanning. Det vil si at de med stor sannsynlighet har tilegnet seg smak som ligner, og som svarer til deres klasse, sier Gripsrud og refererer til den franske kultursosiologen Pierre Bourdieu. ? Bourdieu fikk spørsmål om hvilken smak han hadde, og svarte «Jeg har den smak som svarer til min klasseposisjon.»
? Har redaktørenes bakgrunnen noe å si for hva slags romaner vi får? ? Ja, men samtidig er de ansatt i forlag som har en kommersiell orientering, så redaktørene anbefaler nok ikke bare litteratur de elsker, sier Gripsrud. Samtidig tror han de tar hensyn til smalere skrifter enn redaktører med annen bakgrunn ellers ville gjort, og viser til forskning som sier at blant høyere sosiale klasser er det brede sjelden, eller aldri godt, mens det virkelig gode vil alltid være smalt. Forlagsdirektørens stemme når Eva Grøner gjennom en høytaler bakerst i salen. Han presenterer Ingvar Ambjørnsens nye roman, «Innocentia Park». I kulissene har nettopp Grøner arbeidet. Grøner er også redaktør for Lars Saabye Christensen, Roy Jacobsen, Ingvar Ambjørnsen og Vigdis Hjorth. Hun er femten år eldre enn Karoliussen, bor på Oslo vest og kommer fra et veldutdannet Oslo-hjem. ? En kan ikke si at man ikke bærer med seg det man er når man leser. Men jeg tror ikke det er noen fare for litteraturen av den grunn. Jeg tror nok man er i stand til å se det som er god litteratur likevel. Dagens Næringsliv skrev en gang om Eva Grøner at hun «jobber 'på gulvet' i en ikke altfor stor bedrift.»
? Mener du selv at du jobber på gulvet? ? Det er jo nesten fysisk å jobbe med tekst, men vi kan vel ikke akkurat kalle oss gutta på gulvet.
? Vanligvis betegner man dem som jobber 'på gulvet' som arbeiderklasse. Ser du på deg selv som arbeiderklasse?? Nei, jeg kan vel ikke akkurat si det.
? Synes du selv du har makt i den jobben du gjør?? Ja, vi har vel en viss makt i den forstand at vi er med på å påvirke det som gis ut.7Trygve Åslund, forlagssjef og redaktør i Aschehoug, er mindre typisk for sitt yrke enn Karoliussen, Aagenæs og Grøner. Faren var arbeider ved Toten Cellulosefabrikk, og han vokste opp i Hunndalen ved Gjøvik. ? Jeg har kjent at det var noen klare klassestrukturer. En merker at rekrutteringen til høyere utdanning fortsatt er skjev. Jeg har merket det språklig og i sosiale omgangsformer. Åslund er ikke vokst opp med en slik akademisk mellomstil han mener var dominerende blant medstudentene. ? Jeg syntes det var vel mye rødvin og dype samtaler i Oslo. Jeg var vant til å ha det litt morsommere, med en litt større risikofaktor på fest.
? Tror du redaktørkorpsets bakgrunn har noe å si for hva slags romaner leserne får? ? Jeg tror ikke det har noe å si. Ikke når det gjelder fiksjonslitteratur i alle fall. Jeg tror man vil finne en herlig blanding av sosial bakgrunn blant skjønnlitterære forfattere i Norge. Men i faktalitteraturen kan det nok sette sitt preg, mener Åslund. En mørk trønderrøst fyller lokalet. Erlend Loe, som for øvrig er redigert av Herdis Eggen (født 1950, fra Snarøya ved Oslo, bosatt på Grünerløkka, datter av en sykepleier og læreren og forfatteren Arnljot Eggen), har overtatt plassen og mikrofonen. Jeg-personen, en far, blir dumpet av sin tenåringsdatter i Loes nye roman, «Doppler». Før Erlend Loe har debutanten Patrick Lundberg lest fra sin «Dager og regler». Lundberg er redaktør for tidsskriftet Vagant, som redaktøren hans Bjørn Aagenæs har vært redaktør for tidligere. Senere skal Gunhild Øyehaug lese fra sin roman «Knutar». Til sist skal den siste fjerdedelen mannlig forfatter, Halvdan Freihow, lese fra et brev til sønnen, «Til Gabriel. Et brev».Forlagssjefene i Norge er menn, flertallet av forfatterne er også menn, mens forlagsredaktørene og leserne er kvinner. På Cappelen er 75 prosent av forfatterne menn denne høsten. Mens 60 prosent av de som bestemmer hva som skal gis ut er kvinner. Hvorfor utgis ikke flere kvinner, når så mange forlagsredaktører er kvinner? Ida Berntsen er forlagssjef i dokumentaravdelingen og redaktør for blant andre Åsne Seierstad. ? Da jeg overtok som forlagssjef i 2000 var det stor overvekt av eldre menn blant forfatterne våre, sier Berntsen, og skynder seg å understreke at de var veldig glade for å ha dem. Men de skulle gjerne hatt flere kvinnelige forfattere også. ? Ambisjonen er at redaktørene skal gjenspeile samfunnet, sier hun. Nå er det altså et flertall av kvinner, men menn er likevel i overvekt blant forfatterne. ? Det krever ekstra innsats å få kvinnene til å ta ordet, mener Berntsen. Anders Heger har lagt fra seg mikrofonen. Forfatterne blir intervjuet litt i hvert sitt hjørne, med passe avstand fra hverandre. Redaktørene har vært tilskuere til oppvisningen og forlatt åstedet.
? Hva kjennetegner en god redaktør?? Først og fremst toleranse, mener Heger. De må kunne tenke andre menneskers tanker, mener Heger, og understeker at det er ikke nok å kunne skille god kvalitet fra dårlig, slik en kritiker gjør. Heger mener også det er viktig med forskjellige folk i redaksjonen. ? Redaktørene må være forskjellige for at forlaget skal fange opp mest mulig, mener han. Nå ser ikke denne gruppen så veldig forskjellig ut i Cappelen-redaksjonen. Noen få nestorer trekker gjennomsnittsalderen opp til 46 år, mens 40 prosent er født på 1960-tallet. Seks av ti bor på Oslos vestkant, resten på Grünerløkka, som trass i sin beliggenhet øst for Akerselva, må regnes som en del av vestkanten i dag. De kommer alle fra høyt utdannede hjem. 70 prosent er fra Oslo eller Bærum.
? Hvor forskjellige er de egentlig? ? Det at de har høy utdanning forteller mest om interesse. Og en kan like eller mislike det, men det er barn fra akademiske hjem som leser, påpeker Heger.
ASCHEHOUGMerete Morken Andersen, cand.philol, far og mor lærer. Arnstein Bjørkly, cand.mag, far fiskeskipper, mor husmor. Mia Bull-Gundersen, født 1960, fra Bærum, bor på Oslo vest, cand.philol, far: styrmann og forfatter, mor: kontordame. Øyvind Pharo, redaktør, født 1949 fra Fauske/Sarpsborg, bor på Oslo vest, magistergrad i litteratur, far siviløkonom, mor lektor. Ivar Havnevik, født 1941, fra Ålesund/Oslo, bor på Oslo vest, cand.philol, far lektor, mor sektretær. Benedikte Treider, født 1966, fra Oslo, bor på Oslo vest, cand.philol, far: journalist og informasjonsjef, mor fysioterapeut. Trygve Åslund, forlagsjef på norsk og oversatt litteratur, er medleser på nesten alt. Født 1952, fra Hunndalen ved Gjøvik, bor i Asker, cand. philol, far industriarbeider, mor ekspiditrise på Samvirkelaget. Marit Notaker, red. sjef for oversatt litteratur, født 1944, fra Bergen, bor på Oslo vest, cand.philol, far sjøkaptein, mor formannskapssekretær og husmor. Synnøve Tresselt, født 1960, fra Asker, bor på Oslo øst, cand.mag, far lege, mor har folkeskole. Asbjørn Øverås, født 1951, fra Nesodden hvor han også bor, cand. mag, far lektor, mor sosionom.
CAPPELENIda Berntsen, Forlagsjef og arbeidende redaktør på dokumentar og generell litteratur, født 1970, fra Oslo, bor på Oslo Øst/Grünerløkka, Videregående skole, far arkitekt, mor operasanger. Marius Wulfsberg, født 1966, fra Røyken, bor på Oslo vest, doktorgrad i litteratur, far dataprogrammerer, mor lektor. Herdis Eggen, født 1950, fra Snarøya, bor på Oslo øst/Grünerløkka, cand. filol, Far forfatter og lærer (Arnljot Eggen), mor sykepleier. Harriet Karoliussen, født 1967, fra Namsos, bor på Oslo vest, cand. philol, far bokhandler, mor sekretær. Eva Grøner, født 1953, fra Oslo/Sarpsborg, bor på Oslo vest, far sosialøkonom, mor barnepleier og flyvertinne. Bjørn Aagenæs, født 1967, fra Oslo , bor på Oslo øst/Grünerløkka, cand.philol, far siviløkonom, mor sosialøkonom og oversetter. Elisabeth Solberg, redaktør for oversatt, født 1974, fra Bærum, bor på Oslo øst/Grünerløkka, far og mor: begge høyere utdanning. Aase Gjerdrum, redaktør for oversatt, født 1938, fra Oslo, bor på Oslo vest, cand. mag, far advokat, mor hjemmeværende med artium og forberedende. Per Glad, forslagsjef, norsk avdeling, alltid inne i bildet på utgivelser, født 1942, fra Oslo, bor på Oslo vest, cand. philol, far jurist og handelsdirektør, mor cand. philol. Anne Fløtakter, forlagsjef for oversatt avdeling og alltid inne i bildet på utgivelser, født 1962, fra Nesbyen, bor på Oslo vest, cand.mag, far bankmann/bonde, mor fysioterapeut.
GYLDENDAL Oddvar Aurstad, født 1951, fra Værdalen, bor på Oslo vest, cand. philol, far samvirkelags-bestyrer, mor husmor. Cathrine Bakke Bolin, redaktør for oversatt litteratur, født 1969, fra Moss, bor i Moss (eneste pendler), Journalistutdanning, far økonom, mor bankansatt. Kari Jorunn Jacobsen, redaktør for oversatt litteratur, født 1944, fra Kristiansund/Stavanger, bor på Oslo vest, cand. philol, far frelsesoffiser, mor sykepleier. Kari Marstein, redaktør, født 1966, fra Tønsberg, bor på Oslo vest, cand. philol, far lege, mor sykepleier. Morten Moi, Klassekampen har ikke lykkes å komme i kontakt med ham. Hilde Stubhaug, redaktør, født 1973, fra Tønsberg, bor på Oslo øst, cand. mag, far lege, mor førskolelærer. Einar Ibenholt, redaksjonssjef og redaktør, født 1964, fra Stabekk, bor på Stabekk, anleggsingeniør og cand.philol, far jurist, mor legesekretær. Janneken Øverland, redaksjonssjef for oversatt litteratur, født 1946, fra Stavanger, bor på Oslo vest, magistergrad i litteratur, far bokholder i oljefirma, mor hjemmeværende.
OKTOBERGeir Gulliksen, sjefredaktør, født 1963, fra Kongsberg, bor på Oslo vest, cand. mag, far vaktmester, mor kontordame.Ingeri Engelstad, født 1972, fra Oslo, bor på Oslo øst, cand. philol, far instituttleder og professor 2, mor professor 2 og hovedkonsulent i Gyldendal. Cis-Doris Andreassen, født 1966, fra Flekkefjord, bor på Oslo vest, cand.philol, far sveiser, mor lærer.
SAMLAGET Finn Totland, født 1971, fra Bømlo, Sunnhordland, bor på Oslo øst, cand.philol, far sjømann, mor jobber på reisebyrå. Margit Walsø, født 1968, fra Sunndalsøra, bor på Oslo vest, cand.philol, far sivilingeniør, mor lærer.
TIDENTonje Vold, redaktør, født 1972, fra Oslo, bor på Oslo øst, cand. philol, mor cand. philol og styrer i norsk barnebokinstitutt. Mattis Øybø, født 1971, fra Bærum, bor på Oslo øst/Torshov, cand.philol, far ingeniør og økonom, mor ingeniør. Richard Aarø, født 1967, fra Bergen, bor på Oslo vest, cand.mag, far baktereolog og avd.ing., mor hovmester. Ingeborg Norshus, født 1963, fra Lillehammer, bor på Oslo øst, cand. mag, far maskiningeniør, mor kunsthåndverker.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.28