Onsdag 22. oktober 2003 Innenriks

Medajens bakside

   Adgang til midlertidige ansettelser vil få flere i arbeid, hevder arbeidsministeren. Dette bygger han på en forskningsrapport fra OECD, som viser at opptil en av tre midlertidig ansatte har fast jobb to år etter.    Men forskerne trekker ikke bare positive konklusjoner: Ifølge den samme rapporten har midlertidig ansatte dårligere lønn og dårligere tilgang til fellesgoder. De mistrives også mer på jobben enn folk med fast stilling.    Adgang til midlertidige ansettelser vil få flere i arbeid, hevder arbeidsministeren. Dette bygger han på en forskningsrapport fra OECD, som viser at opptil en av tre midlertidig ansatte har fast jobb to år etter.    Men forskerne trekker ikke bare positive konklusjoner: Ifølge den samme rapporten har midlertidig ansatte dårligere lønn og dårligere tilgang til fellesgoder. De mistrives også mer på jobben enn folk med fast stilling.

Arbeidsminister Victor D. Norman ønsker å fjerne forbudet mot midlertidige ansettelser. Begrunnelsen er at en slik lovendring vil skaffe flere midlertidige ansatte en permanent jobb.

Dette hevder Norman å ha dekning for blant annet i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)s Employment outlook for 2002.

Rapport fra Paris

Klassekampen har fått denne rapporten oversendt fra OECD i Paris. Spørsmålet om midlertidig ansatte er ett av fem kapitler i rapporten, som OECD gir ut en gang i året. OECD består av 30 medlemsland, de fleste i Europa. I tillegg er USA, Canada, Mexico, Korea og Japan medlemmer.

OECD-forskerne konkluderer ganske riktig med at mellom en tredel og to tredeler av de som er midlertidig ansatte to år seinere har fått permanent arbeid.

Men forskerne trekker ikke bare positive konklusjoner. «Medaljens bakside er at en av fire av de midlertidig ansatte er arbeidsledige når de blir intervjuet i løpet av to års perioden», skriver de i rapporten.

Konklusjonen Norman viser til er en av åtte hovedkonklusjoner i rapporten. De øvrige sju tegner et negativt bilde:

  Antall midlertidig ansatte øker.

  De får dårligere betalt.

  De har dårligere tilgang til fellesgoder som sykepenger, arbeidsledighetstrygd, betalt ferie og pensjon.

  De mistrives mer på jobben enn fast ansatte.

  De fleste midlertidig ansatte er unge eller folk med lav utdanning.

  I noen land er kvinner overrepresentert blant de midlertidig ansatte.

  De fleste kontrakter varer under ett år.

Arbeidsmarkedet deles

Rapporten tegner et bilde av et todelt arbeidsmarked, hvor skillet går mellom midlertidige og fast ansatte.

«For arbeidere med lav utdanning er det færre som får permanent arbeid, og det kan ikke utelukkes at et betydelig antall arbeidere sirkulerer mellom midlertidige jobber ? antagelig avbrutt av opphold med arbeidsledighet ? for en lang tidsperiode.»

? Mellom 33 og 66 prosent av de som har midlertidige stillinger er to år seinere i fast arbeid. Viser ikke det at midlertidig arbeid hjelper folk inn i arbeidslivet, LO-leder Gerd-Liv Valla?

? Det beviser ingenting og i hvert fall ikke at arbeidsledigheten går ned, svarer Valla.

? Det er mulig å slå forskningsresultater i hodet på hverandre, men det vi er opptatt av er våre erfaringer fra begynnelsen av 90-tallet. Da hadde store bedrifter bare en liten kjerne med fast ansatte, resten var midlertidig ansatte. Dette er med på å skape et A- og B-lag i arbeidslivet, sier hun.

Flest kvinner

Ifølge rapporten har andelen midlertidig ansatte i Norge gått ned fra 1995 til 2000. Dette er ikke overraskende, det var nemlig i 1995 at et generelt forbud mot midlertidige arbeidskontrakter ble en del av arbeidsmiljøloven.

Norge er blant de landene hvor det er flere kvinner enn menn med tidsbegrensede arbeidskontrakter. I 2000 var 58,6 av de som arbeidet midlertidig i Norge, kvinner. 83,3 prosent av de midlertidig ansatte jobbet ifølge OECD i servicenæring.

Arbeidsminister Norman hadde ikke anledning til å svare på spørsmål fra Klassekampen i går.

Arbeidsminister Victor D. Norman ønsker å fjerne forbudet mot midlertidige ansettelser. Begrunnelsen er at en slik lovendring vil skaffe flere midlertidige ansatte en permanent jobb.

Dette hevder Norman å ha dekning for blant annet i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)s Employment outlook for 2002.

Rapport fra Paris
Klassekampen har fått denne rapporten oversendt fra OECD i Paris. Spørsmålet om midlertidig ansatte er ett av fem kapitler i rapporten, som OECD gir ut en gang i året. OECD består av 30 medlemsland, de fleste i Europa. I tillegg er USA, Canada, Mexico, Korea og Japan medlemmer.

OECD-forskerne konkluderer ganske riktig med at mellom en tredel og to tredeler av de som er midlertidig ansatte to år seinere har fått permanent arbeid.

Men forskerne trekker ikke bare positive konklusjoner. «Medaljens bakside er at en av fire av de midlertidig ansatte er arbeidsledige når de blir intervjuet i løpet av to års perioden», skriver de i rapporten.

Konklusjonen Norman viser til er en av åtte hovedkonklusjoner i rapporten. De øvrige sju tegner et negativt bilde:

  Antall midlertidig ansatte øker.

  De får dårligere betalt.

  De har dårligere tilgang til fellesgoder som sykepenger, arbeidsledighetstrygd, betalt ferie og pensjon.

  De mistrives mer på jobben enn fast ansatte.

  De fleste midlertidig ansatte er unge eller folk med lav utdanning.

  I noen land er kvinner overrepresentert blant de midlertidig ansatte.

  De fleste kontrakter varer under ett år.

Arbeidsmarkedet deles
Rapporten tegner et bilde av et todelt arbeidsmarked, hvor skillet går mellom midlertidige og fast ansatte.

«For arbeidere med lav utdanning er det færre som får permanent arbeid, og det kan ikke utelukkes at et betydelig antall arbeidere sirkulerer mellom midlertidige jobber ? antagelig avbrutt av opphold med arbeidsledighet ? for en lang tidsperiode.»

? Mellom 33 og 66 prosent av de som har midlertidige stillinger er to år seinere i fast arbeid. Viser ikke det at midlertidig arbeid hjelper folk inn i arbeidslivet, LO-leder Gerd-Liv Valla?

? Det beviser ingenting og i hvert fall ikke at arbeidsledigheten går ned, svarer Valla.

? Det er mulig å slå forskningsresultater i hodet på hverandre, men det vi er opptatt av er våre erfaringer fra begynnelsen av 90-tallet. Da hadde store bedrifter bare en liten kjerne med fast ansatte, resten var midlertidig ansatte. Dette er med på å skape et A- og B-lag i arbeidslivet, sier hun.

Flest kvinner
Ifølge rapporten har andelen midlertidig ansatte i Norge gått ned fra 1995 til 2000. Dette er ikke overraskende, det var nemlig i 1995 at et generelt forbud mot midlertidige arbeidskontrakter ble en del av arbeidsmiljøloven.

Norge er blant de landene hvor det er flere kvinner enn menn med tidsbegrensede arbeidskontrakter. I 2000 var 58,6 av de som arbeidet midlertidig i Norge, kvinner. 83,3 prosent av de midlertidig ansatte jobbet ifølge OECD i servicenæring.

Arbeidsminister Norman hadde ikke anledning til å svare på spørsmål fra Klassekampen i går.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30