Onsdag 3. september 2003 Innenriks

Småpartiene ypper seg

Midtvegs mellom norske valg viser galluper for småpartier samlet i snitt 1-2-3 prosent. Like før valg endrer dette seg dramatisk. Siden 1978 har slike snitt for de små vært 4.5 prosent for fylkestingsvalg og 3.0 prosent for Stortingsvalg. Siste gangen ble det så satt klare rekorder med 5.88 prosent for fylkestingsvalget i 1999 og 5.44 prosent for stortingsvalget i 2001.5.44 prosent tilsvarer matematisk ni stortingsrepresentanter (165 x 0.0544). Bare én småpartist på Løvebakken de fire siste periodene er dårlig uttelling. Opinions gallup for august 2003 er et skoleeksempel på svake mediakommentarer. Ingen nevner den største endringen, nemlig at småpartiene samlet får hele 8.7 prosent, matematisk tilsvarende fjorten på Tinget. Med småpartier menes de som på landsbasis aldri har fått 2.5 prosent eller mer.Hovedformålet med min fjorårsutgivelse «Småparti-aksjon ønskelig» var felleslister mellom småpartier til stortingsvalgene i 2005 og 2009. For første gang på tjue år kunne ca. 100.000 velgere i 1995 stemme på ei fellesliste mellom landsregistrerte partier til fylkestingsvalget (MdG/RV i Vest-Agder). Ditto var det ca. 140.000 i 1999 (nå også RV/NKP i Finnmark). I år kan 450.000 velgere stemme på ei fellesliste, i og med RV/MdG-lista i Akershus.Fra nå av får færre småpartier lov å stille i fylkestingsvalg. Mens for eksempel ni småpartier stilte i Akershus i 2001, stiller nå bare fem små med fire lister. Derved reduseres antall småpartier. Samtidig kreves det langt flere stemmer for å klare representasjon på grunn av langt færre seter i de fleste fylkesting.Småpartister er enige om at årets fylkestingsvalg bestemmer partirekkefølgen for stortingsvalget i 2005 ? dersom felleslister. Eventuelt vil slike lister i 2005 relativt enkelt klare 2.5 prosent på landsbasis og dermed formidabel statsstøtte. Og oppnås minst 4 prosent blir det tilleggsmandater. Felleslister i 2005 betinger samme listenavn i alle fylker.

Midtvegs mellom norske valg viser galluper for småpartier samlet i snitt 1-2-3 prosent. Like før valg endrer dette seg dramatisk. Siden 1978 har slike snitt for de små vært 4.5 prosent for fylkestingsvalg og 3.0 prosent for Stortingsvalg. Siste gangen ble det så satt klare rekorder med 5.88 prosent for fylkestingsvalget i 1999 og 5.44 prosent for stortingsvalget i 2001.5.44 prosent tilsvarer matematisk ni stortingsrepresentanter (165 x 0.0544). Bare én småpartist på Løvebakken de fire siste periodene er dårlig uttelling. Opinions gallup for august 2003 er et skoleeksempel på svake mediakommentarer. Ingen nevner den største endringen, nemlig at småpartiene samlet får hele 8.7 prosent, matematisk tilsvarende fjorten på Tinget. Med småpartier menes de som på landsbasis aldri har fått 2.5 prosent eller mer.Hovedformålet med min fjorårsutgivelse «Småparti-aksjon ønskelig» var felleslister mellom småpartier til stortingsvalgene i 2005 og 2009. For første gang på tjue år kunne ca. 100.000 velgere i 1995 stemme på ei fellesliste mellom landsregistrerte partier til fylkestingsvalget (MdG/RV i Vest-Agder). Ditto var det ca. 140.000 i 1999 (nå også RV/NKP i Finnmark). I år kan 450.000 velgere stemme på ei fellesliste, i og med RV/MdG-lista i Akershus.Fra nå av får færre småpartier lov å stille i fylkestingsvalg. Mens for eksempel ni småpartier stilte i Akershus i 2001, stiller nå bare fem små med fire lister. Derved reduseres antall småpartier. Samtidig kreves det langt flere stemmer for å klare representasjon på grunn av langt færre seter i de fleste fylkesting.Småpartister er enige om at årets fylkestingsvalg bestemmer partirekkefølgen for stortingsvalget i 2005 ? dersom felleslister. Eventuelt vil slike lister i 2005 relativt enkelt klare 2.5 prosent på landsbasis og dermed formidabel statsstøtte. Og oppnås minst 4 prosent blir det tilleggsmandater. Felleslister i 2005 betinger samme listenavn i alle fylker.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30