Tirsdag 5. august 2003 Innenriks

Elevene trengerikke flere timer

HELDAGSSKOLE: Ap ønsker heldagsskole for å styrke elevenes nivå. Men enkelte pedadoger ser ingen nødvendig sammenheng mellom flere undervisningstimer og bedre skoleresultater.HELDAGSSKOLE: Ap ønsker heldagsskole for å styrke elevenes nivå. Men enkelte pedadoger ser ingen nødvendig sammenheng mellom flere undervisningstimer og bedre skoleresultater.

I sin tale på AUFs sommerleir uttrykte Ap-leder Jens Stoltenberg et ønske om at elever på de fire første klassetrinnene skal ha lengre skoledager og få mer undervisning og leksehjelp på skolen. Undervisningstimene skal særlig økes i basisfagene norsk, matte og engelsk. En lengre skoledag er et av kvalitetsutvalgets 117 nye forslag til Skole-Norge, som også støttes til en stor del av partiet SV. ? Vi er nødt til å ta tak i de områdene der norsk ungdom skorer lavt, forteller kvinnebevegelsens leder i Ap, Karita Bekkemellem Orheim. Hun poengterer at en lengre skoledag skal til for å heve kunnskapsnivået hos skoleelevene, i og med at det blir mer tid til læring.Professor i pedagogikk, Asbjørn Birkemo, mener at når det gjelder teorien om at unger blir flinkere hvis de bruker mer tid på et fag, viser erfaringer noe annet. Danmark-erfaringBirkemo viser til en undersøkelse som ble gjort i Danmark. Der hadde de et system der hver kommune selv fikk bestemme hvor mange mattetimer det skulle være i skolen. Noen kommuner hadde da dobbelt så mange mattetimer som andre kommuner. ? Da det ble gjort en undersøkelse på resultatene av dette, viste det seg at kunnskapsnivået til elevene i matte ikke hadde noen sammenheng med hvor mange mattetimer kommunen hadde innført, forteller Birkemo. Han antar at det mest utslagsgivende for læring er ens egne og hjemmets forutsetninger: ? En undersøkelse fra 1990-tallet antydet at hjemmet bidrar til kompensering ? det viser seg at de svakeste får mest hjelp hjemme og det er de som jobber mest med lekser. Flere tapere?Thomas Nordal, som har forsket på skole ved forskningsinstituttet NOVA, mener kombinasjonen av heldagsskole og mer teori, kan føre til flere såkalte skoletapere:? Det kan bety mer tid på fag som oppleves som vanskelige ? og en nederlagsfølelse som følger med. Mange vil ikke profittere på en sterkere teoretisering.Han er enig med Birkemo om at den rette medisinen ikke nødvendigvis er å pøse på med mer undervisning, når det står dårlig til med nivået i et fag:? Vi vet at elever med problemer i sentrale fag ofte får ekstra spesialundervisning. Resultatene av dette er ikke oppmuntrende. Begge forskerne mener det fins både ulemper og fordeler ved ideen om heldagsskole.

I sin tale på AUFs sommerleir uttrykte Ap-leder Jens Stoltenberg et ønske om at elever på de fire første klassetrinnene skal ha lengre skoledager og få mer undervisning og leksehjelp på skolen. Undervisningstimene skal særlig økes i basisfagene norsk, matte og engelsk. En lengre skoledag er et av kvalitetsutvalgets 117 nye forslag til Skole-Norge, som også støttes til en stor del av partiet SV. ? Vi er nødt til å ta tak i de områdene der norsk ungdom skorer lavt, forteller kvinnebevegelsens leder i Ap, Karita Bekkemellem Orheim. Hun poengterer at en lengre skoledag skal til for å heve kunnskapsnivået hos skoleelevene, i og med at det blir mer tid til læring.Professor i pedagogikk, Asbjørn Birkemo, mener at når det gjelder teorien om at unger blir flinkere hvis de bruker mer tid på et fag, viser erfaringer noe annet.
Danmark-erfaringBirkemo viser til en undersøkelse som ble gjort i Danmark. Der hadde de et system der hver kommune selv fikk bestemme hvor mange mattetimer det skulle være i skolen. Noen kommuner hadde da dobbelt så mange mattetimer som andre kommuner. ? Da det ble gjort en undersøkelse på resultatene av dette, viste det seg at kunnskapsnivået til elevene i matte ikke hadde noen sammenheng med hvor mange mattetimer kommunen hadde innført, forteller Birkemo. Han antar at det mest utslagsgivende for læring er ens egne og hjemmets forutsetninger: ? En undersøkelse fra 1990-tallet antydet at hjemmet bidrar til kompensering ? det viser seg at de svakeste får mest hjelp hjemme og det er de som jobber mest med lekser.
Flere tapere?Thomas Nordal, som har forsket på skole ved forskningsinstituttet NOVA, mener kombinasjonen av heldagsskole og mer teori, kan føre til flere såkalte skoletapere:
? Det kan bety mer tid på fag som oppleves som vanskelige ? og en nederlagsfølelse som følger med. Mange vil ikke profittere på en sterkere teoretisering.Han er enig med Birkemo om at den rette medisinen ikke nødvendigvis er å pøse på med mer undervisning, når det står dårlig til med nivået i et fag:? Vi vet at elever med problemer i sentrale fag ofte får ekstra spesialundervisning. Resultatene av dette er ikke oppmuntrende. Begge forskerne mener det fins både ulemper og fordeler ved ideen om heldagsskole.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30