Tirsdag 3. juni 2003 Utenriks

Ingenting å tjene på Gats

GATS: Fagforeningsleder Mike Waghorne mener myndigheter verden over ikke vet hva de har forpliktet seg til gjennom Gats. Det vil multinasjonale selskaper tjene på.

? Det er de private investorene som sitter igjen med bonusen når tjenesteforhandlingene Gats blir gjennomført. Myndigheter eller arbeidsytere har neppe mye å hente, mener Mike Waghorne, assisterende generalsekretær i Public Sevices International (PSI) ? en sammenslutning av 619 fagforeninger i 147 land.

? I mange saker, som for eksempel i spørsmål om utvikling av tjenester på vann og elektrisitet i utviklingsland, vil Gats åpne for private investeringer på områder hvor disse landene ikke lenger er i stand til å få mer lån fra Verdensbanken eller Pengefondet. Allerede har banken og fondet pålagt land å legge slike tjenester åpne for privatisering. Men om tjue år når, et utviklingsland for eksempel ønsker å gjøre et vannverk til en offentlig tjeneste, må de bryte regelverket. Gats skal blant annet sikre at tjenester allerede åpnet for private ikke kan nasjonaliseres. Godtar man først regelverk som Gats er man fanga, sier Waghorne. Han mener utviklingslandene egentlig ikke har noe som helst å tjene på Gats. Ved neste WTO-møte, i Cancun i Mexico i september, frykter han at Gats vil bli et forhandlingskort de rike landene kan bruke mot de fattige.

? De vil kunne si: Vi gir etter for noen av deres krav i forhandlinger om jordbruket, hvis dere godtar Gats, forklarer Waghorne. Denne typen hestehandel vil kunne dominere Cancun-møtet ettersom forhandlingene ligger langt etter det opprinnelige skjemaet.

? Ingen definisjoner

Også forhandlinger om Gats ligger langt etter skjemaet. Derfor er det enda meget vanskelig å si hva det nye regelverket for salg av tjenester innebærer:

? Mange av de sentrale begrepene er ikke engang definert. Selv de man snakker med i WTO, sier dette. Når man da spør dem om det ikke hadde vært bedre om det fantes noen klare definisjoner, fordi det ville spart dem for mye negativ kritikk, svarer de at «alle er jo enige» om hva som står i avtalen. Men «alle» var da ikke med på det håndtrykket i 1994 som ligger forut for Gats, fremholder Waghorne. Dermed blir det opp til WTOs advokater i Genève å skape presedens ettersom stater anmelder hverandre for brudd på avtalen.

Lurt av WTO

At ikke de myndighetene som tilslutter seg avtalen heller bryr seg om definisjoner, finner Waghorne betenkelig. Prosessen har i det hele tatt vært lite demokratisk og neppe særlig gjennomtenkt fra myndigheters side:

? Når du melder deg inn i WTO, melder du deg på alt, du kan ikke si nei til det ene eller andre, som i Gats. Etter organisasjonens Uruguay-runde var det et enormt press på stater til å signere utkastet til Gats-reglene. De ante ikke hva de skrev under på, de hadde ikke erfaringer eller forutsetninger til å forstå hva slik liberalisering kunne medføre.

Waghorne mener at myndigheter på denne måten har skuslet bort mye av sin egen makt, rett og slett gitt den til de multinasjonale selskapene. Han finner det også betenkelig at de dermed gjør muligheten for innsyn i for eksempel handelsavtaler enda mindre.

Profitt på fattige

I utgangspunktet, mener Waghorne, trenger de færreste utviklingsland Gats for å sikre utenlandske investorer. Han peker på Kina, hvor det har foregått store investeringer før landet meldte seg inn i WTO. Forskjellen etter at Kina meldte seg inn i WTO, og dermed godtok Gats, var at investorene ble sikret rettigheter.

? Se på det beryktede vannprosjektet i Manila. Vannet i Manila ble privatisert og nettet delt mellom to store selskaper. En av forutsetningene var at selskapene skulle stoppe lekkasjer og gjøre tjenesten bedre. Etter flere år med prisøkninger var nettet i enda dårligere stand og hadde større svinn. I år ønsker selskapene seg ut. Da kan Gats være behjelpelig med å sikre at selskapene kan gjøre dette, men Gats kan gjøre lite for brukerne av vann i Manila. Gats skal garantere at selskaper kan profittere på fattige, mener Waghorne.

? Krev innsyn!

Waghorne mener det viktigste derfor må være å kreve definisjoner og åpenhet rundt avtaler som Gats. Ikke bare i utviklingslandene, men også i nord må innsyn og deltakelse kreves:

? I bunn og grunn er det opp til oss alle å holde våre egne myndigheter ansvarlig, ikke la dem slippe unna med å skrive under på sånne ting i blinde. Man må kunne kreve at de vet hva de gjør. Slik det er nå, forsøker de bare å gjemme bort disse reglene.

? Det er de private investorene som sitter igjen med bonusen når tjenesteforhandlingene Gats blir gjennomført. Myndigheter eller arbeidsytere har neppe mye å hente, mener Mike Waghorne, assisterende generalsekretær i Public Sevices International (PSI) ? en sammenslutning av 619 fagforeninger i 147 land.

? I mange saker, som for eksempel i spørsmål om utvikling av tjenester på vann og elektrisitet i utviklingsland, vil Gats åpne for private investeringer på områder hvor disse landene ikke lenger er i stand til å få mer lån fra Verdensbanken eller Pengefondet. Allerede har banken og fondet pålagt land å legge slike tjenester åpne for privatisering. Men om tjue år når, et utviklingsland for eksempel ønsker å gjøre et vannverk til en offentlig tjeneste, må de bryte regelverket. Gats skal blant annet sikre at tjenester allerede åpnet for private ikke kan nasjonaliseres. Godtar man først regelverk som Gats er man fanga, sier Waghorne. Han mener utviklingslandene egentlig ikke har noe som helst å tjene på Gats. Ved neste WTO-møte, i Cancun i Mexico i september, frykter han at Gats vil bli et forhandlingskort de rike landene kan bruke mot de fattige.

? De vil kunne si: Vi gir etter for noen av deres krav i forhandlinger om jordbruket, hvis dere godtar Gats, forklarer Waghorne. Denne typen hestehandel vil kunne dominere Cancun-møtet ettersom forhandlingene ligger langt etter det opprinnelige skjemaet.

? Ingen definisjoner
Også forhandlinger om Gats ligger langt etter skjemaet. Derfor er det enda meget vanskelig å si hva det nye regelverket for salg av tjenester innebærer:

? Mange av de sentrale begrepene er ikke engang definert. Selv de man snakker med i WTO, sier dette. Når man da spør dem om det ikke hadde vært bedre om det fantes noen klare definisjoner, fordi det ville spart dem for mye negativ kritikk, svarer de at «alle er jo enige» om hva som står i avtalen. Men «alle» var da ikke med på det håndtrykket i 1994 som ligger forut for Gats, fremholder Waghorne. Dermed blir det opp til WTOs advokater i Genève å skape presedens ettersom stater anmelder hverandre for brudd på avtalen.

Lurt av WTO
At ikke de myndighetene som tilslutter seg avtalen heller bryr seg om definisjoner, finner Waghorne betenkelig. Prosessen har i det hele tatt vært lite demokratisk og neppe særlig gjennomtenkt fra myndigheters side:

? Når du melder deg inn i WTO, melder du deg på alt, du kan ikke si nei til det ene eller andre, som i Gats. Etter organisasjonens Uruguay-runde var det et enormt press på stater til å signere utkastet til Gats-reglene. De ante ikke hva de skrev under på, de hadde ikke erfaringer eller forutsetninger til å forstå hva slik liberalisering kunne medføre.

Waghorne mener at myndigheter på denne måten har skuslet bort mye av sin egen makt, rett og slett gitt den til de multinasjonale selskapene. Han finner det også betenkelig at de dermed gjør muligheten for innsyn i for eksempel handelsavtaler enda mindre.

Profitt på fattige
I utgangspunktet, mener Waghorne, trenger de færreste utviklingsland Gats for å sikre utenlandske investorer. Han peker på Kina, hvor det har foregått store investeringer før landet meldte seg inn i WTO. Forskjellen etter at Kina meldte seg inn i WTO, og dermed godtok Gats, var at investorene ble sikret rettigheter.

? Se på det beryktede vannprosjektet i Manila. Vannet i Manila ble privatisert og nettet delt mellom to store selskaper. En av forutsetningene var at selskapene skulle stoppe lekkasjer og gjøre tjenesten bedre. Etter flere år med prisøkninger var nettet i enda dårligere stand og hadde større svinn. I år ønsker selskapene seg ut. Da kan Gats være behjelpelig med å sikre at selskapene kan gjøre dette, men Gats kan gjøre lite for brukerne av vann i Manila. Gats skal garantere at selskaper kan profittere på fattige, mener Waghorne.

? Krev innsyn!
Waghorne mener det viktigste derfor må være å kreve definisjoner og åpenhet rundt avtaler som Gats. Ikke bare i utviklingslandene, men også i nord må innsyn og deltakelse kreves:

? I bunn og grunn er det opp til oss alle å holde våre egne myndigheter ansvarlig, ikke la dem slippe unna med å skrive under på sånne ting i blinde. Man må kunne kreve at de vet hva de gjør. Slik det er nå, forsøker de bare å gjemme bort disse reglene.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30