Torsdag 12. juni 2003 Utenriks

Farligere i fagforeninger

Colombia er det klart farligste landet i verden å være fagorganisert i. Men også i resten av verden blir det vanskeligere å kreve sine rettigheter.

Denne uken kom Frie Faglige Internasjonale med sin årlige rapport. Organisasjonen kan fastslå at det blir stadig farligere å være fagorganisert på alle kontinenter. 213 betalte ifjor den ultimate prisen for organisering. Langt flere er blitt trakassert, fengslet eller har måttet flykte. Aller verst er det å være fagorganisert i Colombia:

? Vi har sett i flere år nå at det har blitt verre i Colombia, dette er et svært voldelig land å være fagorganisert i. Dette skyldes selvfølgelig delvis de interne urolighetene i landet, men vi ser at de fleste av de drepte fagforeningsmedlemmene i Colombia er blitt drept fordi de har organisert seg ? fordi de kjemper for høyere lønn og forsøker å bedre det daglige livet til folk, sier Lois Belanger ved FFIs kontor i Brussel til Klassekampen.

Majoriteten av de drepte fagforeningsmedlemmene i Colombia ble tatt av dage av høyreekstreme paramilitære. Noen ble også myrdet av kolombianske sikkerhetsstyrker.

I tillegg til de 187 som møtte døden, overlevde 27 fagorganiserte drapsforsøk, 189 mottok drapstrusler og 166 ble bortført. Rapporten nevner også 80 fagforeningsmedlemmer som ble tvunget i eksil.

? Hvis ikke fagorganiserte i Colombia får sikret sine rettigheter umiddelbart, vil fagforeninger i Colombia snart være historie, frykter Belanger. Men ikke bare i Colombia spøker det for fagorganiserte:

? Vi ser store begrensninger på fri fagorganisering i land som Burme og Kina. I Zimbabwe har situasjonen forverret seg veldig i det siste. Veldig mange fagorganiserte blir rett og slett banket opp. I disse landene blir ikke uavhengige fagforeninger tolerert overhodet. I Europa er Hviterussland helt klart verst. Der har de i det siste organisert en «gul» fagforening, det vil si en myndighetsnær fagforening. Presidententen har plassert sine menn i spissen for fagforeningen, blant annet redaktøren for fagforeningsavisa, sier Belanger.

Frihandel uten organisering

I en pressemelding fra FFI i forbindelse med lanseringen av rapporten heter det at frihandel mange steder i verden betyr en handel fri for fagorganiserte:

?Ja, det er en av mine formuleringer, den illustrerer godt det vi forsøker å si, mener Belanger.

Rapporten FFI har lagt ut inneholder eksempler fra en rekke land hvor vanlige arbeidstakeres rettigheter undergraves grunnet økt konkurranse.

Dette skjer ofte i beryktede «frihandelssoner», områder i den fattige delen av verden hvor det produseres billige varer for eksport, uten tollmurer:

? Vi ser hvordan myndigheter underbyr hverandre for å tiltrekke utenlandske investeringer. Det er et løp mot bunnen, de som betaler prisen for dette er arbeiderne, sier Lois Belanger. FFI understreker at det her ofte er snakk om kvinner som arbeider under ekstremt dårlige forhold. Et land som peker seg ut er Bangladesh, hvor fattige kvinnelige tekstilarbeidere er innelåst i fabrikker som hjemsøkes av hyppige branner. Kvinnelige arbeidere i Bangladesh opplever ofte vold og seksuell trakkasering hvis de forsøker å organisere seg.

Men også i industrialiserte land får arbeidere merke at skruen strammes. FFI trekker spesielt fram USA i sin rapport. I verdens største økonomi er oppsigelse blitt et vanlig våpen i kampen mot fagorganisering. En av ti som forsøkte å organisere seg i 2002 ble oppsagt, hevder FFI. Organisasjonen peker også på at tilkjempede rettigheter i land som Australia og Canada forsvinner fra nasjonale lovverk. I Europa er det spesielt immigrantarbeidere som får gjennomgå i arbeidslivet.

Vil ha regler

Frie Faglige Internasjonale vil sammen med andre fagforeninger nå jobbe for å få stoppet disse trendene. På kort sikt mener Belanger det er viktig å få arbeidsmiljøbestemmelser inn i internasjonale avtaler om handel. Ved neste møte i Verdens Handelsorganisasjon i Cancun i september, vil fagforeningene aktivt forsøke å påvirke regelverkene.

? Vi vil forbedre standarden på arbeidsforholdene ved å inkludere dette i internasjoanle regelverk om frihandel. Kampen for arbeidernes rettigheter er fortsatt en sosial kamp, og den er det viktig å føre i Cancun, påpeker Lois Belanger.

Denne uken kom Frie Faglige Internasjonale med sin årlige rapport. Organisasjonen kan fastslå at det blir stadig farligere å være fagorganisert på alle kontinenter. 213 betalte ifjor den ultimate prisen for organisering. Langt flere er blitt trakassert, fengslet eller har måttet flykte. Aller verst er det å være fagorganisert i Colombia:

? Vi har sett i flere år nå at det har blitt verre i Colombia, dette er et svært voldelig land å være fagorganisert i. Dette skyldes selvfølgelig delvis de interne urolighetene i landet, men vi ser at de fleste av de drepte fagforeningsmedlemmene i Colombia er blitt drept fordi de har organisert seg ? fordi de kjemper for høyere lønn og forsøker å bedre det daglige livet til folk, sier Lois Belanger ved FFIs kontor i Brussel til Klassekampen.

Majoriteten av de drepte fagforeningsmedlemmene i Colombia ble tatt av dage av høyreekstreme paramilitære. Noen ble også myrdet av kolombianske sikkerhetsstyrker.

I tillegg til de 187 som møtte døden, overlevde 27 fagorganiserte drapsforsøk, 189 mottok drapstrusler og 166 ble bortført. Rapporten nevner også 80 fagforeningsmedlemmer som ble tvunget i eksil.

? Hvis ikke fagorganiserte i Colombia får sikret sine rettigheter umiddelbart, vil fagforeninger i Colombia snart være historie, frykter Belanger. Men ikke bare i Colombia spøker det for fagorganiserte:

? Vi ser store begrensninger på fri fagorganisering i land som Burme og Kina. I Zimbabwe har situasjonen forverret seg veldig i det siste. Veldig mange fagorganiserte blir rett og slett banket opp. I disse landene blir ikke uavhengige fagforeninger tolerert overhodet. I Europa er Hviterussland helt klart verst. Der har de i det siste organisert en «gul» fagforening, det vil si en myndighetsnær fagforening. Presidententen har plassert sine menn i spissen for fagforeningen, blant annet redaktøren for fagforeningsavisa, sier Belanger.

Frihandel uten organisering
I en pressemelding fra FFI i forbindelse med lanseringen av rapporten heter det at frihandel mange steder i verden betyr en handel fri for fagorganiserte:

?Ja, det er en av mine formuleringer, den illustrerer godt det vi forsøker å si, mener Belanger.

Rapporten FFI har lagt ut inneholder eksempler fra en rekke land hvor vanlige arbeidstakeres rettigheter undergraves grunnet økt konkurranse.

Dette skjer ofte i beryktede «frihandelssoner», områder i den fattige delen av verden hvor det produseres billige varer for eksport, uten tollmurer:

? Vi ser hvordan myndigheter underbyr hverandre for å tiltrekke utenlandske investeringer. Det er et løp mot bunnen, de som betaler prisen for dette er arbeiderne, sier Lois Belanger. FFI understreker at det her ofte er snakk om kvinner som arbeider under ekstremt dårlige forhold. Et land som peker seg ut er Bangladesh, hvor fattige kvinnelige tekstilarbeidere er innelåst i fabrikker som hjemsøkes av hyppige branner. Kvinnelige arbeidere i Bangladesh opplever ofte vold og seksuell trakkasering hvis de forsøker å organisere seg.

Men også i industrialiserte land får arbeidere merke at skruen strammes. FFI trekker spesielt fram USA i sin rapport. I verdens største økonomi er oppsigelse blitt et vanlig våpen i kampen mot fagorganisering. En av ti som forsøkte å organisere seg i 2002 ble oppsagt, hevder FFI. Organisasjonen peker også på at tilkjempede rettigheter i land som Australia og Canada forsvinner fra nasjonale lovverk. I Europa er det spesielt immigrantarbeidere som får gjennomgå i arbeidslivet.

Vil ha regler
Frie Faglige Internasjonale vil sammen med andre fagforeninger nå jobbe for å få stoppet disse trendene. På kort sikt mener Belanger det er viktig å få arbeidsmiljøbestemmelser inn i internasjonale avtaler om handel. Ved neste møte i Verdens Handelsorganisasjon i Cancun i september, vil fagforeningene aktivt forsøke å påvirke regelverkene.

? Vi vil forbedre standarden på arbeidsforholdene ved å inkludere dette i internasjoanle regelverk om frihandel. Kampen for arbeidernes rettigheter er fortsatt en sosial kamp, og den er det viktig å føre i Cancun, påpeker Lois Belanger.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30