Tirsdag 27. august 2002 Meninger

Listesaken 25 år

I august 1977 gikk politiet til razzia mot Ny Tids lokaler og en rekke av avisas medarbeidere. Det var starten på den såkalte listesaken.I august 1977 gikk politiet til razzia mot Ny Tids lokaler og en rekke av avisas medarbeidere. Det var starten på den såkalte listesaken.

Det er 25 år siden den såkalte listesaken eksploderte i Norge. Saken handlet om en omfattende liste over ansatte i de hemmelige tjenestene, som den iherdige SV-eren Ivar Johansen hadde samlet inn. Han hadde brukte åpne kilder som Tjenestemannsbladet, telefonkatalogen og Politibladet og noterte flittig bilnumrene på alle som jobbet i etterretningstjenesten. Ny Tid forteller denne uken i detalj om hvordan Johansen gikk fram. «Jeg har alltid gått veldig metodisk til verks», sier Ivar Johansen med et understatement til avisa.

Sommeren 1977 tilbød Ivar Johansen materialet til Ny Tid, slik at det kunne danne grunnlaget for en serie om de hemmelige tjenestene i Norge. Tidligere hadde Ny Tid skrevet om hvordan Norge hadde drevet opptrening av finske nazister til spionasje mot Sovjet, en sak der major Svein Blindheim sto fram som kilde. I et intervju om «Blindheim-saken» fortalte Ivar Johansen til Arbeiderbladet at han hadde navnelister over alle i hemmelig tjeneste i Norge. Dermed var «listesaken» et faktum og politiet gikk til aksjon.

I Ny Tid-redaksjonen, der blant annet Jahn Otto Hauge og Ingolf Håkon Teigene arbeidet, gikk også alarmen. De måtte sørge for at listene ble flyttet til et sikkert sted. Resultatet ble at Trond Jensen, informasjonssekretær i Club 7, fikk dem plassert i en campingvogn han hadde på Solvang kolonihage i Oslo. Politiets første razzia endte derfor resultatløs. Men 9. august sprakk daværende Ny Tid-journalist Ingolf Håkon Teigene i politiavhør. Han fortalte at listene var hos Trond Jensen, men fordi han ikke husket den nøyaktige adressen, endte avhøret med at han sammen med politiet oppsøkte Ny Tid-kollega Jahn Otto Hauge, som satt på sin vante plass på Tostrupkjelleren. Hauge lurte seg ut bakveien, men politiet gikk umiddelbart til aksjon og fant listene i Jensens campingvogn. Saken endte med at Ivar Johansen ble dømt til delvis betinget fengsel i ett år (sonte 60 dager), mens journalistene Jan Otto Hauge, Ingolf Håkon Teigene og Club-7-sekretær Trond Jensen fikk betingede dommer.

Et sørgelig kapittel i listesaken var Klassekampens rolle. En skulle kanskje tro at avsløringer av de hemmelige tjenester var midt i blinken for den revolusjonære avisa, men her skygget hatet mot SV for ethvert tilløp til edruelig vurdering. Helt fra Ny Tids avsløring av nazi-spionasjen mot Sovjet, «Blindheim-saka», kjørte avisa en uforståelig kampanje mot Ny Tid og SV. Ikke minst fikk Berge Furre gjennomgå fordi han i et radiointervju i en bisetning hadde sagt at Norge trengte en «tryggingstjeneste».

Klassekampens krevde med store bokstaver at Ny Tid måtte offentliggjøre listene, og hevdet at SV og Ny Tid var i ledtog med den borgerlige klassestaten når de unnlot å gjøre det. Men grovest var oppslaget dagen etter politirazziaen mot Ny Tid. Da utbasunerte Klassekampen på forsiden: «Agentlistene tatt ? SVs svik fullbyrdet». Grovere eksempel på forblindet partipolitisk journalistikk skal man lete lenge etter.

I 1994 kom det for en dag at Ivar Johansens lister (som det var tatt kopier av) endte opp hos daværende redaktør av Klassekampen Finn Sjue, som på den tiden kanskje var mer partisekretær i AKP enn redaktør. Men da Klassekampen selv hadde anledning til å offentliggjøre listene, ble vurderingen den samme som i SV og Ny Tid. «Det ble vurdert som uforsvarlig å offentliggjøre navnene på alle ansatte i e-tjenesten», sa redaktør Sigurd Allern senere i et intervju.

Hvor listene er nå, eller om de er makulert er det ingen som vet. Finn Sjue har tidligere sagt at de ble forsvarlig arkivert internt i AKP. Et annet sted heter det at listene ble makulert en gang på 1980-tallet. Uansett bør noen kanskje finne ut hvor AKPs arkiver er, og eventuelt i hvilken forfatning. De er allerede blitt etterspurt av historikere.

Det er 25 år siden den såkalte listesaken eksploderte i Norge. Saken handlet om en omfattende liste over ansatte i de hemmelige tjenestene, som den iherdige SV-eren Ivar Johansen hadde samlet inn. Han hadde brukte åpne kilder som Tjenestemannsbladet, telefonkatalogen og Politibladet og noterte flittig bilnumrene på alle som jobbet i etterretningstjenesten. Ny Tid forteller denne uken i detalj om hvordan Johansen gikk fram. «Jeg har alltid gått veldig metodisk til verks», sier Ivar Johansen med et understatement til avisa.

Sommeren 1977 tilbød Ivar Johansen materialet til Ny Tid, slik at det kunne danne grunnlaget for en serie om de hemmelige tjenestene i Norge. Tidligere hadde Ny Tid skrevet om hvordan Norge hadde drevet opptrening av finske nazister til spionasje mot Sovjet, en sak der major Svein Blindheim sto fram som kilde. I et intervju om «Blindheim-saken» fortalte Ivar Johansen til Arbeiderbladet at han hadde navnelister over alle i hemmelig tjeneste i Norge. Dermed var «listesaken» et faktum og politiet gikk til aksjon.

I Ny Tid-redaksjonen, der blant annet Jahn Otto Hauge og Ingolf Håkon Teigene arbeidet, gikk også alarmen. De måtte sørge for at listene ble flyttet til et sikkert sted. Resultatet ble at Trond Jensen, informasjonssekretær i Club 7, fikk dem plassert i en campingvogn han hadde på Solvang kolonihage i Oslo. Politiets første razzia endte derfor resultatløs. Men 9. august sprakk daværende Ny Tid-journalist Ingolf Håkon Teigene i politiavhør. Han fortalte at listene var hos Trond Jensen, men fordi han ikke husket den nøyaktige adressen, endte avhøret med at han sammen med politiet oppsøkte Ny Tid-kollega Jahn Otto Hauge, som satt på sin vante plass på Tostrupkjelleren. Hauge lurte seg ut bakveien, men politiet gikk umiddelbart til aksjon og fant listene i Jensens campingvogn. Saken endte med at Ivar Johansen ble dømt til delvis betinget fengsel i ett år (sonte 60 dager), mens journalistene Jan Otto Hauge, Ingolf Håkon Teigene og Club-7-sekretær Trond Jensen fikk betingede dommer.

Et sørgelig kapittel i listesaken var Klassekampens rolle. En skulle kanskje tro at avsløringer av de hemmelige tjenester var midt i blinken for den revolusjonære avisa, men her skygget hatet mot SV for ethvert tilløp til edruelig vurdering. Helt fra Ny Tids avsløring av nazi-spionasjen mot Sovjet, «Blindheim-saka», kjørte avisa en uforståelig kampanje mot Ny Tid og SV. Ikke minst fikk Berge Furre gjennomgå fordi han i et radiointervju i en bisetning hadde sagt at Norge trengte en «tryggingstjeneste».

Klassekampens krevde med store bokstaver at Ny Tid måtte offentliggjøre listene, og hevdet at SV og Ny Tid var i ledtog med den borgerlige klassestaten når de unnlot å gjøre det. Men grovest var oppslaget dagen etter politirazziaen mot Ny Tid. Da utbasunerte Klassekampen på forsiden: «Agentlistene tatt ? SVs svik fullbyrdet». Grovere eksempel på forblindet partipolitisk journalistikk skal man lete lenge etter.

I 1994 kom det for en dag at Ivar Johansens lister (som det var tatt kopier av) endte opp hos daværende redaktør av Klassekampen Finn Sjue, som på den tiden kanskje var mer partisekretær i AKP enn redaktør. Men da Klassekampen selv hadde anledning til å offentliggjøre listene, ble vurderingen den samme som i SV og Ny Tid. «Det ble vurdert som uforsvarlig å offentliggjøre navnene på alle ansatte i e-tjenesten», sa redaktør Sigurd Allern senere i et intervju.

Hvor listene er nå, eller om de er makulert er det ingen som vet. Finn Sjue har tidligere sagt at de ble forsvarlig arkivert internt i AKP. Et annet sted heter det at listene ble makulert en gang på 1980-tallet. Uansett bør noen kanskje finne ut hvor AKPs arkiver er, og eventuelt i hvilken forfatning. De er allerede blitt etterspurt av historikere.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.32