Lørdag 10. juni 2006 Kultur og medier

– Uproft i Cappelen

Norske forlag er uprofesjonelle og betaler dårlig. Likevel står forfatterne med lua i hånda uten å stille krav, mener Cappelen-forfatter Erik Lundesgaard.

I fjor ga Erik Lundesgaard ut boka «Skikk og bruk» på Cappelen forlag. Nå refser han forlaget for uprofesjonalitet og ineffektivitet.

– Dette var mitt første møte med forlagsbransjen fra a til å, og prosessen var veldig rotete fra første stund. Jeg fant meg i det, fordi jeg var ydmyk overfor systemet, jeg oppdaget ikke hvor uproft og rotete det var før i ettertid, sier Lundesgaard til Klassekampen.

Forfatteren presenterer kritikken i siste utgave av tidsskriftet Prosa, og mener Cappelen både er byråkratisk og gir lite igjen til de som skriver bøkene:

Tungt byråkrati

* Lundesgaard forteller at han var i kontakt med over 30 forlagsansatte gjennom prosessen med å utgi boka si.

* Han har tjent 60.000 på boka, som han anslår at tok to årsverk å lage. Ifølge salgstallene har boka tjent inn rundt en million kroner. Cappelen vil ikke oppgi til Lundesgaard hvor mye de sitter igjen med etter utgivelsen.

Dette er ikke første gang i år at forlagsbransjen generelt og Cappelen spesielt får kritikk: I en forfatterundersøkelse offentliggjort tidligere i år kom det fram en utstrakt misnøye med de store forlagene blant de skjønnlitterære forfatterne. Også Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings undersøkelse fra i fjor viser utstrakt misnøye.

Lundesgaard mener systemet i bokbransjen utbytter forfatterne, som er «dumme nok» til å godta det.

– Det er så mange som vil skrive bøker, og det gjennomsyrer systemet. Det minner om et leilendingsystem, mener forfatteren, som sier han har fått mye støtte for sine synspunkter etter artikkelen i Prosa.

– Mange er enige, men ingen tør si fra.

Planlegger kutt

I midten av mai fikk de ansatte i Cappelen beskjed fra ledelsen om at forlaget vil skjære ned på staben, hvorav nærmere 95 prosent er organisert i Handel og Kontor.

Lundesgaard mener ledelsen gjør rett i å kutte i en ineffektiv organisasjon, men da kuttforslagene ble kjent i mai, uttalte klubbleder i forlaget Anne-Berit Tuft til Dagbladet at klubben går inn for «omorganisering, ikke nedbemanning og bruk av sluttpakker». På spørsmål fra Klassekampen avviser Tuft Lundersgårds kritikk, men un vil ikke uttale seg kritisk til ledelsens planer om å kutte.

– Dette er en overfladisk kommentar fra en som ikke kjenner organisasjonen. Det er effektivitet og profesjonalitet blant de som jobber med forfatterne hos Cappelen. Men det kan være at vi har en viss overtallighet, sier Tuft, som ikke vil kritisere ledelsen i forlaget så lenge de er i en prosess.

Overrasket

– Mitt generelle inntrykk er et helt annet, sier forlagsdirektør i Cappelen Ola Haugen til Klassekampen.

Han har selv ikke lest Lundesgaards kritikk, men på generelt grunnlag mener Haugen de faglitterære forfatterne ofte skifter forlag ut fra hva slags prosjekt de holder på med, slik at de aldri ville jobbet med et forlag de ikke var fornøyde med.

– Mitt inntrykk er at forfatterne er åpenhjertige overfor dem de jobber med, sier han.

Royaltyavtalen i standardkontrakten som de fleste norske forfatterne slutter seg til er god, og ivaretar forfatternes interesser, mener Haugen.

Enig

Øyvind Holen ga i fjor ut «Groruddalen – en reiseskildring» på Cappelen.

– Det jeg reagerer mest på Lundesgaards kritikk, er at han ikke får vite hvor mye forlaget har tjent på boka hans, sier Holen, som er enig i at det hersker en «lua i hånda»-mentalitet blant norske forfattere.

– Forlaget legger premissene, og forfattere tør ikke forhandle og stille krav. Jeg tror forlagene utnytter forfatternes forfengelighet – det er jo stas å få gi ut bok, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35