Torsdag 11. januar 2007 Kultur og medier

Nyateistisk vekkelse

Er du «bright»? Den nyateistiske bevegelsen ser til homobevegelsen for inspirasjon. De vil ha deg ut av skapet.

«Gay Pride» er et slagord som oser av suksess. Å supplere et ord som homoseksuell med det langt mer fengende og, ikke minst, selvdefinerte gay, har utvilsomt lokket folk ut av skapet. Nå tar ateister til orde for en lignende strategi: «Er du bright?» spør de.

For tilhengerne av den nyateistiske bevegelsen, The New Atheists, som har fotfeste særlig i Storbritannia og USA, mener seg stigmatisert: Å være uttalt ateist er ikke akseptert, mener de.

Richard Dawkins, verdenskjent britisk zoolog og ateist, fører bevis ved blant annet å vise til uttalelser av George Bush senior: «Jeg synes ikke ateister skal oppfattes som borgere, og de skal heller ikke oppfattes som patrioter. Dette er en nasjon under Gud», skal han ha svart på direkte spørsmål.

En ateist kunne ikke blitt president i USA, tror Dawkins, som i den omdiskuterte boka «The God Delusion» spør drømmende: Hva kunne amerikanske ateister fått til om de hadde organisert seg skikkelig?

Klarsyn

Organiseringen er i gang. «Gammelateistenes» organisasjon The American Atheists, som har eksistert siden 1963, var ikke nok for Paul Geisert og Mynga Futrell. I 2003 dannet de «The brights movement». Medlemmer finnes ifølge bevegelsens eget utsagn i over hundre nasjoner.

Begrepet «bright» ble lansert som et paraplybegrep egnet for alle som deler et naturalistisk verdensbilde fritt for overnaturlige elementer. I motsetning til ord som ateist, vantro og ikke-troende, er det positivt ladet og står ikke i et negativt forhold til ordet «tro» eller «gud».

Blant dem som har trykket begrepet til sitt bryst er den amerikanske filosofen Daniel C. Dennett. Han fikk så stor respons på artikkelen «The Bright Stuff» i The New York Times sommeren 2003 at han satte seg ned og skrev den 450 sider tjukke boka «Breaking the Spell» der han forklarer religion som naturfenomen.

Der imøtegår han også kritikken som er blitt rettet mot nyateistenes stolte betegnelse: Enkelte har nemlig reagert på at ordet indikerer at de som ikke er «brights» er «dumme» eller «uklare». Men dette er ikke noen nødvendig konklusjon, mener han: Hvorfor kan ikke de som tror på noe overnaturlig (superficial) kalle seg supers? spør han optimistisk.

Blå sol

Sentralt i bevegelsen står nettsiden «The Brights' Net», prydet med bevegelsens logo: En lys blå strålende sol. «Er ditt livssyn naturalistisk?» spørres det med store bokstaver.

I tillegg til å kunne lese om bevegelsens medlemmer, målsettinger, aksjoner og visjoner, kan man der registrere seg som en «bright». Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia, Japan, Korea og Spania har egne nettsider.

Enkelte steder møter også «brights» hverandre til månedlige møter. Dette er tilfellet for eksempel i London, som huser den største gruppa «brights». Men er oppslutningen imponerende? Tja. Londonfraksjonen rommer 230 medlemmer. Den nest største finnes i Chicago og inkluderer 162.

Så kan det legges til at det bare i løpet av oktober og november måned i fjor ble dannet ti nye regionale grupper.

Folk flest

I norsk sammenheng kan visjonen som lyser mot en fra nettsiden virke vel tilpasset den andre siden av Atlanteren:

«Personer som har et naturalistisk verdensbilde skal ikke bli kulturelt utestengt eller samfunnsmessig marginalisert grunnet samfunnets utbredte overtro. De burde heller bli akseptert som fullverdige borgere og deltakere i det politiske landskapet» står det. Og Dennett finner det nødvendig å peke på at det er helt vanlige mennesker som ikke tror på gud: «Du kan godt være bright», skriver han, «og om ikke, kan du være sikker på at du møter slike daglig, for de er over alt. Vi er leger, sykepleiere, politifolk, lærere, menn og kvinner som er i militærtjeneste. Vi er dine sønner og døtre, dine brødre og søstre».

Sentralt for bevegelsen står altså en frigjøringskamp. Men enkelte av representantene er mer kompromissløse enn andre. Kampen for frigjøring går for en representant som Dawkins sammen med en kamp mot alle former for overtro, eller ikke-ateisme. Han har lite sans for agnostikere, som han mener sitter på gjerdet.

Sam Harris er hans allierte. For to år siden utga han «The End of Faith: Religion, Terror, and the Future of Reason» og i høst «Letter to a Christian Nation». «På et gitt tidspunkt vil det bli så mye press at det bare vil være for flaut å tro på gud», sier han til magasinet Wired. Han sammenligner religiøsitet med slaveri – også det var i sin tid akseptert som moralsk verdig, men i dag ser vi annerledes på det. Han synes heller ikke evolusjonsbaserte forklaringer på tro kan rettferdiggjøre fenomenet. Hva med voldtekt?

Gløggis

Har nyateistenes frigjøringskamp relevans her til lands? Er det behov for å innføre begrepet «bright» også her?

Per Kristian Hansen, medlemsrådgiver i Human-Etisk Forbund (HUM), var i 2004 med på å utlyse en konkurranse i medlemsbladet Fri Tanke. Han ønsket seg en norsk oversettelse av ordet. «Klartenker», «våken» og «gløggis» var blant forslagene.

– Det ble ikke noen farsott av det. Men poenget er jo å finne et positivt ladet ord. Ateist har spesielt vært et negativt begrep i USA, det kan sidestilles med busemann eller heks.

– Hvordan er begrepet ateist ladet i Norge, synes du?

– Det er vel mer nøytralt. Og her er «humanist» svært innarbeidet. Kanskje er det derfor «bright» ikke har bredt om seg.

«Riksateist» og tidligere generalsekretær i HUM Lars Gule har ikke noe særlig sans for ordet.

– Det er mulig det er taktiske grunner til å ta hensyn til det, men jeg kan ikke se behovet i norsk sammenheng. Det er forskjell mellom land og kulturer, og gitt det amerikanske samfunnets tilbakeståendehet med hensyn til sekularisering, har ateisme en mer negativ klang enn hva det har særlig i Vest-Europa.

Gule ser heller ikke grunn til å flagge sin ateisme i alle sammenhenger, sier han.

Det siste har han til felles med danskene. En studie fra i fjor viser nemlig dette: 62 prosent svarer at de kjenner seg igjen i utsagnet «Jeg tror ikke på gud». Men hvor mange vil kalle seg ateister? Bare fem prosent.

Forskeren bak, Phil Zuckerman, konkluderer med at danskene synes begrepet ateist er for sterkt og for negativt. De liker rett og slett ikke ordet.

Kanskje er de «brights»?

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.38