Torsdag 6. mars 2008 Innenriks

Mener Brustad hindret sjekk

Obligatorisk underlivssjekk for å avdekke kvinnelig omskjæring ble forhindret av blant andre helseminister Sylvia Brustad, sier tidligere barneminister Karita Bekkemellem.

- Det var uenighet om underlivssjekk i regjeringen. Blant annet hadde helseminister Sylvia Brustad et klart standpunkt på dette. Dermed besluttet regjeringen å vente med å ta et standpunkt om underlivssjekk til et forsknings- og utredningsprosjekt om omfanget av kjønnslemlestelse i Norge er klart nå i mai, sier tidligere statsråd Karita Bekkemellem til Klassekampen.


Brustad har ved flere anledninger advart mot obligatorisk underlivssjekk av jenter, fordi det kan oppleves som enda et overgrep. Hun mener det er et feilslått tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse.


Selv er Bekkemellem en ivrig tilhenger av å innføre underlivssjekk av jenter, og mener dette er et viktig tiltak for å hindre kjønnslemlestelse.


Mot bedre vitende


Bekkemellem, som gikk av som statsråd for et halvt år siden, understreker at Brustad ikke alene utgjorde opposisjonen mot forslaget, men at det var en prosess på saken hvor også regjeringens to andre partier hadde innspill. Dette er grunnen til at Bekkemellem ikke innførte en slik undersøkelse i løpet av sine to siste år som statsråd, til tross for sin egen overbevisning.


Blant annet skal flere reiser ha forsterket Bekkemellems syn på en slik sjekk. Tidlig fjor var hun i regionen Seine-Saint-Denis utenfor Paris for å se hvordan de organiserte arbeidet mot kjønnslemlestelse. Her var underlivssjekk en viktig del.


Bekkemellem har engasjert seg i arbeidet mot kjønnslemlestelse av norske jenter siden 4. oktober 2000, da en ung Kadra avslørte flere muslimske ledere i TV 2-dokumentaren «Rikets tilstand».


Tirsdag var hun ute i NRK i forbindelse med at hun fikk en menneskerettighetspris fra Human Rights Service (HRS) for sitt arbeid mot kjønnslemlestelse. Det var da hun sa at hun krever bedre tiltak mot omskjæring - tiltak hun selv ikke fikk gjennomført i regjering.


Spent på mai


Når Institutt for samfunnsforskning (ISF) kommer med kartleggingen, håper Bekkemellem at regjeringen vil si ja til en undersøkelse. Flere, deriblant informasjonsansvarlig Hege Storhaug i HRS, har sagt hun ikke har noen forhåpninger til ISFs kartlegging, fordi man ikke undersøker alle jenter (Klassekampen 6. februar i år). Bekkemellem sier at grunnlaget og metodikken bak undersøkelsen må komme fram.


Hun reagerer fortsatt sterkt på legene og gynekologenes motstand mot en sjekk, fordi den ifølge profesjonene mangler medisinsk grunnlag og derfor er uetisk, og vil bli et overgrep satt i system.


- Vi må ikke tenke på at vi stigmatiserer grupper, fordi vi snakker om grove overgrep. Og vi har et forslag til tiltak som kan hindre dette overgrepet. Det er ikke slik at vi har flere optimale gode tiltak. Utfordringen er å finne gode tiltak mot kjønnslemlestelse, sier Bekkemellem.


- Det er ikke snakk om en gynekologisk undersøkelse av jenter, men en undersøkelse for å avdekke grove overgrep, sier hun.


Ikke sukkerspinn


Videre protestere hun fortsatt mot forskjellsbehandlingen av jenters og gutters underliv.


- Det er et paradoks at selv i vårt samfunn behandler vi jenters og gutters underliv forskjellig. Vi kan undersøke gutta, men ikke jentene, sier hun.


En gutt født i Norge har underlivssjekk to ganger fram til fem år etter undersøkelsen som nyfødt. Noe jenter ikke har hatt siden tidlig 1900-tallet.


I en leder i sommer skrev Klassekampen at strakstiltakene i etterkant av NRKs dokumentar fra Somalia var «sukkerspinn». Dette avviste Bekkemellem noen dager senere.


- Jeg sier ikke nå at ingenting har fungert. Men det går ikke an å kjøpe seg ut av dette. Nå må vi få på plass konkrete pilotprosjekter med de mest utsatte miljøene slik at vi senere kan innføre underlivsundersøkelse av alle jenter nasjonalt, sier hun.


- Det er vanskelig å vite hva som er riktig. Nå har vi prøvd mye, og jeg har stilt meg bak regjeringen. Nå er tiden kommet for underlivsunderøkelse, sier hun.


- En slik sjekk vil være noe mer enn en helseundersøkelse, fordi helsepersonell vil få nærkontakt med miljøer det er vanskelig å nå også i arbeidet mot tvangsekteskap og søskenbarnekteskap, sier hun.


Det lyktes ikke Klassekampen å få en kommentar fra Sylvia Brustad i går.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.01