Fredag 18. april 2008 Kultur og medier

Jakter på brennende sjeler

Forfatter og Harvard-professor Samantha Power gir ut bok for at arven fra den drepte FN-diplomaten Sergio Vieira de Mello skal leve videre.

- Det er ufattelig viktig at det Sergio Vieira de Mello stod for ikke døde med ham i Bagdad. For selv om denne boka i det ytre handler om FN og en av organisasjonens lojale ansatte, så er det først og fremst ei bok om internasjonal politikk i de siste 35 år. Og i disse årene var Sergio en sjelden fugl hvis erfaringer vi bør lære av. Hans arbeid kan hjelpe oss i å håndtere globale utfordringer.


Samantha Power har de seneste årene vært utenrikspolitisk rådgiver for senator Barack Obama. Men etter en sleivete uttalelse til en skotsk avis der hun kalte Hillary Clinton et monster, måtte hun trekke seg fra den kampanjen. Men det er ikke derfor hun er i Oslo. Morgentrøtt og gjespende møter hun til intervju, men gnistrer så fort hun får spørsmål om hovedpersonen i sin bok «Redningsmannen».


Og det er da også litt av en personlighet hun har skrevet bok om. Brasilianske Sergio Vieira de Mello var FNs øverste sendemann i Irak da en selvmordsbomber 19. august 2003 kjørte inn i FN-hovedkvarteret i Bagdad, Hotel Canal, og drepte de Mello og 21 andre. Det var en tragisk slutt på en lang FN-karriere som fra hans start i 1969 blant annet bragte ham til konfliktfylte steder som Libanon, Sudan, Kambodsja og Balkan.


En trojansk hest


FNs rolle i den samme perioden starter og slutter med et paralysert Sikkerhetsråd. Først av den kalde krigen og nå med en situasjon der Kina, Russland og USA nesten alltid har kryssende interesser. Men om FN var delvis handlingslammet, så står dette i kontrast til de Mello, som Samantha Power beskriver som en handlingens mann:


- Sergio fikk flyktninger hjem, han fungerte som en lobbyist mot myndigheter og lyttet til alle, inkludert drapsmenn. På den måten var han en slags trojansk hest som ble sendt inn for at FN i hvert fall skulle få presentert sine standpunkt.


- Han kom inn i FN-systemet omtrent rett fra 1968-opptøyene. Hva kunne FN tilby en ung idealist?


- Dette var tiden for avkolonisering. Det passet godt for en anti-imperialist og studentrevolusjonær. Dessuten trodde han vel at hans filosofiske skolering kunne komme til nytte i kampen for fred.


Men tidene forandret de Mello og han ble etter hvert oppfattet som en pragmatiker. En som behandlet alle parter i en konflikt likt. For eksempel var han opptatt av å ha et godt forhold til de serbiske krigsforbryterne Karadzic og Milosevic. Ved en anledning i Beograd valgte de Mello å bruke sin begrensede tid på å lete byen rundt etter en passende avskjedsgave til Milosevic.


- Hans forandring handler ikke så mye om idealisme versus pragmatisme. Den største forskjellen fra 1969 til 2003 er nok synet på bruk av militær makt, sier Power.


For da han i 1993 begynte i FNs beskyttelsesstyrke (Unprofor) i Bosnia merket han seg FNs maktesløshet. Det hele toppet seg med massakren av 8000 muslimske gutter og menn i den «FN-sikrede» byen Srebrenica. Det gjorde at de Mello skiftet syn på hvordan folkemord skal hindres:


- Sergios personlige feil var nok at han overdrev nøytralitetslinja. Dette var et gammelt syn. Han trodde at FN ville tjene mest på å være i en slags mellomposisjon mellom overgriperne og offerne, og at han måtte behandle alle likt. Dette var helt klart en moralsk relativisime, og grusomhetene i Srebrenica og Rwanda forandret hans syn på dette. Han skjønte at lidelsene på Balkan kunne blitt av mer kortvarig art dersom militær makt hadde blitt satt inn tidligere.


FNs idealer


Dette har også blitt Samantha Power sitt syn. Et syn som passer inn i hennes engasjement i kampen mot folkemord. Blant annet ga hun i 2002 ut den Pulitzer-vinnende boken «A Problem from Hell», en journalistisk og historisk gjennomgang av folkemord.


Som ung krigskorrespondent på Balkan møtte hun de Mello flere ganger og så det samme som han så. At FN ikke kom noen vei. Det gjorde derimot NATO som bombet serbiske styrker i Bosnia i 1995 og Kosovo fire år senere. Både de Mello og Power mener at dette var i tråd med FNs idealer:


- I Kosovo var det juridiske helt klart ikke på plass. Men folkemord må stanses! Det kan vi ikke se på. Og i situasjoner der verken lov eller Sikkerhetsrådet kan gi tilstrekkelig svar, må man finne et bakrom for å redde sivile.


- Men kan du skjønne at krigsmotstandere og den politiske venstresida har problemer med våpenbruk som ikke er hjemlet i folkeretten?


- Det er en form for skepsis vi behøver. For det er ikke slik at enhver nasjon bare kan ta seg til rette og bruke militær makt fordi de hevder at den humanitære situasjonen krever det. Men når folkemord er et faktum, må man se på det internasjonale storsamfunnets verktøykasse. Lover, nødhjelp, boikott, forhandling og så videre bør prøves før militær bruk. Det er det absolutt siste. I Bosnia var det riktig. I Irak har man verken før eller senere sett på andre virkemidler. Og derfor har ikke den militære bruken der den nødvendige legitimitet.


- En annen debatt her i Norge har vært hvilke argumenter som har gyldighet i slike spørsmål. Din norske redaktør Aslak Nore kan se ut til å mene at man må ha vært «ute i felten» for å mene noe om dette. Kan man mene ting om dette fra sofaen?


- Ja, selvfølgelig. Men er man «der ute» opplever man folks smerte. Det gir, om ikke annet, en motivasjon til å fortsette med å jobbe med disse spørsmålene.


USA med Obama


Men tilbake til Sergio Vieira de Mello. Hvilken arv er det han egentlig etterlater seg?


- Det er flere ting. Det er viktig å snakke med alle som kan utgjøre en forskjell. Skurk eller ikke. Dessuten må ikke frykten styre oss. Den er en dårlig rådgiver. Det kommer ikke mye godt ut av å lytte til den. Og så må man satse mer på loven. Krigsherjede land må få hjelp til å bygge lover slik at politi, fengsel og til slutt sikkerhet kommer på plass.


- Men alt dette krever vel et sterkt FN? Og et sterkt FN krever et USA som bidrar. Og siden det ikke er slik i øyeblikket er det lett å bli pessimistisk...


- Jeg tror ikke så mye på å være pessimistisk. Det kommer ikke så mye godt ut av det.


- Bokas originaltittel er «Chasing the Flame». Hvor lett er det å holde den flammen brennende i dager som disse?


- Hva er alternativet? Det er menneskeliv som står på spill her. Slik som Sergio må også vi gjøre vårt ytterste for å holde flammen i live.


Da gjenstår bare Obama på journalistens blokk:


- Hvis Obama vinner...


- Hvis? Han gjør det. Vet du hvorfor jeg er så trøtt? Jeg satt oppe mellom 2 og 4 i natt for å få med meg en Obama-tale!


- Okei. Vil USAs forhold til FN endre seg dersom Obama flytter inn i Det hvite hus?


- Helt klart. I dag foraktes jo FN av USAs politiske ledelse. Obama har derimot sagt av når globale problemer oppstår, må vi ha en global organisasjon til å fikse dette. Det er FN. Det er ingen andre! Jeg tror at Obama kan se at USAs interesser og FNs faktisk kan være sammenfallende.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.08