Torsdag 15. mai 2008 Innenriks

«Edderkoppkvinnen» tilbake

Eieren av Brakkebygrend-tomta ble dømt i «kineser-saken» i 1979. Nå lar byrådet i Oslo henne tjene penger på en tomt bystyret mener de bør ta fra henne på grunn av forfall.

For litt over en uke siden ble okkupantene i vognlandsbyen «Brakkebygrenda» på tomta til St. Halvardsgate 27 i Gamle Oslo kastet ut etter at grunneieren hadde beordret det ved hjelp av namsmannen. Byrådet har valgt å se bort fra et enstemmig bystyre som har vedtatt at tomta skal overdras til kommunen på grunn av forfall (eksproprieres) og brukes til barnehage og forsamlingshus. I stedet lar byrådet eieren få bygge attraktive boliger på tomta med en barnehage i første etasje.


Eieren Chow Ho er altså vinneren i denne saken, men hvem er hun egentlig?


Kinesisk mafia


Klassekampen har gjort et dypdykk i VGs arkiver og funnet flere saker om den tidligere skuespillerinnen fra Hongkong som ble omtalt som leder for «kinesermafiaen» og «edderkoppkvinnen» i det norske Kina-miljøet. Allerede i 1979 ble den driftige kvinnen dømt til fengsel i 120 dager for en lang rekke overtredelser av straffeloven, arbeidervernloven, fremmedloven, tolloven, hotellloven og momsloven. Tiltalen gikk blant annet på moderne slavedrift. Hun drev tre restauranter hvor unge kinesergutter, ifølge VG, ble nærmest holdt som slaver med månedslønn fra 50 til 200 kroner. De ble visstnok holdt innesperret i restaurantene eller i bandens hovedkvarter i Nordraaks gate 19 på Frogner i Oslo når de ikke arbeidet. Guttene ble fratatt sine pass, og ble fortalt at de oppholdt seg ulovlig i Norge, til tross for at de hadde fått oppholdstillatelse for å studere. De seks unge guttene var i 16-17 årsalderen, og ifølge kontrakten arbeidet ungdommene gratis for Chow. «Jeg sier meg villig til å inngå lærekontrakt med Chow Ho for fem år, med 50 kroner måneden i lommepenger. For dette plikter jeg å gjøre 12 timers daglig arbeid uten lønn. Dersom jeg går til streik eller på annen måte bryter kontrakten, forplikter jeg meg til å betale Chow Ho 8000 kroner for refusjon av flybilletten» heter det blant annet i kontakten», som påtalemyndigheten la fram.


Rømte før razzia


Chow Ho benektet at guttene var ansatt hos henne, og sa de var læregutter. Hun viste også til at guttene bodde i hennes flotte «luksusvilla i Nordraaksgate 19. De hadde et stort rom.» Passene ble de fratatt, fordi de var «redd de skulle bli stjålet. Uten pass ville de vært hjelpeløse».


Sist VG skrev om Ho var i oktober 1992, da i forbindelse med at hun hadde forsvunnet like før en politi-razzia i sin leilighet i Oslo. Bakgrunnen for razziaen var økonomiske misligheter og brudd på fremmedloven knyttet til hennes restaurant Windy City. Ifølge VG klarte hun å ta seg til Canada før politiet rakk å gjøre noe.


Klassekampen får opplyst fra hennes advokat Ole Løken at hun nå er tilbake i Oslo igjen, blant annet på grunn av St. Halvardsgate 27.


- På grunn av møter i Oslo kommunes eiendoms- og byfornyelsesetat, og fordi hun har kjøpt en bygård i Storgata, sier han.


Løken ble Hos advokat rundt 1992, da et selskap, ifølge Løken, forsøkte å tilrane seg eiendommen i St. Halvardsgate 27 for å bygge barnehage.


Han vil ikke kommentere Hos historikk, og sier den er ukjent for ham.


- Hennes eiendom


- Problemet er at det er hennes eiendom. Det er ikke kommunens eiendom hun skal utvikle. Vi kan ikke som kommune gå inn i personers rulleblad og frata henne retten til å bygge på egen tomt. Det er ikke som et skjenkested hvor man har krav til vandel, sier byråd for byutvikling Merete Agerbak-Jensen (H) til Klassekampen.


Hun mener imidlertid at kommunen burde ha sanksjonsmuligheter siden eieren Chow Ho har latt tømmerhuset fra 1840 som står på eiendommen i St. Halvardsgate 27 forfalle etter at det ble alvorlig skadet i en brann i 1987, etter at Byantikvaren la ned krav om opppussing og bevaring. Politiet startet etterforskning, men henla saken på grunn av manglende bevis. Nå er huset revet.


Stoppet av loven


- Vi kan ikke konfiskere privat eiendom uten videre. Vi skulle gjerne hatt mulighet til ikke bare å kreve vedlikehold, men også istandsettelse av bygget. Vi har hatt møte med Kommunaldepartementet om dette, og jeg håper vi kan få det inn i den nye Plan- og bygningsloven.


- Så dere kan ikke hindre at en tidligere mafialeder kan berike seg på denne eiendommen?


- Nei, sånn er loven. Eier har søkt om rammetillatelse og fått det. Den ble gitt 14. mai i fjor, så må vi forholde oss til det. Men vi har det med ekspropriasjon i bakhånd.


- Betyr det at dersom hun ikke bygger barnehage, kan dere ekspropiere?


- Ja. Da kan vi gjøre det. Jeg tror alle er opptatt av at det blir barnehage og boliger der, sier Agerbak-Jensen (H).


Ifølge en pressemelding fra husokkupantene fra Brakkebygrenda tok de i går den kommunale tomten i Akersveien 26 «i protest mot kommunens strutsepolitikk i forbindelse med raseringen av St. Halvardsgt 27.»


Brakkebygrendabeboerne har siden begynnelsen av 2000-tallet bodd i en vognlandsby på eiendommen. De gjorde et omfattende arbeid for å fjerne søppel fra tomta, som hadde vært brukt som lokal dumpeplass.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.13