Lørdag 19. juli 2008 Utenriks

Veksten tar kvelertak på Kina

Ille Nok: Den økonomiske vidunderveksten tar kvelertak på Kina. Forurensing dreper mennesker for fote, mens ørkenspredning raserer jordbruksland i svimlende omfang

Kina vil under OL vise verden et framgangsrikt, moderne og harmonisk samfunn. Men selv ikke det allmektige kommunistpartiet kan fjerne de skremmende miljøproblemene fra fasaden.


En trenger ikke overdrive for å fortelle hvor forurenset Beijing er, slik tabloidaviser gjør når de trykker bilder tatt i tykk tåke av OL-stadion - «Fugleredet» - og kaller det smog.


Det er ille nok som det er.


Verdenstoppen Haile Gebrselassie fra Etiopia truer med å trekke seg fra maratonløpet i den varme, fuktige og giftige lufta. Kinesiske idrettsstjerner drar lange veier vekk fra Beijing for å lade opp.


Nye målinger tyder på at Beijing ikke vil klare å få luftkvaliteten til å innfri minstekrav fra Verdens helseorganisasjon (WHO), trass i drastiske trafikkreduksjoner, byggeforbud og stans av fabrikker med spesielt skadelige utslipp før og under lekene.


Ved de olympiske seileanleggene i Qingdao er en hær av arbeidere, en armada av småbåter og en bataljon med bulldosere og hjullastere i sving for å fjerne tykk algevekst fra bukta - en pinlig variant av Kinas parole om et «grønt OL».


Biltrafikken tar kvelertak på den raskt voksende millionbyen Beijing. Med 1000 solgte biler hver eneste dag, øker biltettheten og luftforurensningen så folk merker forskjell fra måned til måned.


Himmelen blir ikke skikkelig klar på fine solskinnsdager, og på det verste går sola ned i smog langt over horisonten.


Mens lufta er et kritisk helseproblem i storbyene - og mye verre i kull- og industriområdene enn i Beijing - er forurenset vann minst like farlig for hundrevis av millioner kinesere som lever langs de store elvene i jordbruksområdene.


- Forurensing er Kinas klart største miljøproblem. Dette har myndighetene innsett, og det er vedtatt mange viktige lover og tiltak for å begrense utslipp. Men det er et stort problem at sentrale beslutninger ikke blir fulgt opp lokalt og regionalt, sier Greenpeace-medarbeideren Liu Lican som Klassekampen møter i Beijing.


Han sier at forurensningen for kineserne overskygger den globale oppvarmingen som miljøproblem, fordi forurensningen er merkbar for alle her og nå.


Liu sier det samme som miljøvernminister Erik Solheim og en rekke eksperter og observatører: Det kinesiske regimet har innsett situasjonens alvor.


Miljøkrisa dekkes aktivt i mediene, og de politiske lederne viser en helt annen åpenhet enn når emner som Tibet og menneskerettigheter bringes på bane.


- Men det er ikke nok å innse og beskrive problemene. De må løses, og Kina har en svært lang vei å gå. Vi tror ikke det er noe realistisk alternativ å stanse den økonomiske veksten, men det må finnes en helt annen balanse mellom produksjonsvekst og energiforbruk og krav til miljøvennlig produksjon. Utslippskrav og restriksjoner blir ofte sabotert på lokalt nivå fordi det gjør produksjonen mer kostbar, sier Liu Lican.


På miljøområdet ser vi i dagens Kina konturene av et uavhengig, sivilt samfunn med frivillige organisasjoner, som Kina ikke har noen tradisjon for.


Greenpeace har hatt virksomhet i landet i seks år, og har ved kontoret i Beijing nærmere 40 medarbeidere på heltid. Flere av de internasjonale miljøvernorganisasjonene har etablert seg i Kina.


- Vi må opptre med større politisk forsiktighet i Kina enn i andre land der Greenpeace har sine kampanjer, men vi har et stort handlingsrom uten inngrep eller sensur fra myndighetene, sier Liu.


Greenpeace angriper vestlige storselskaper som etablerer seg i Kina med lavere miljøstandarder her enn ellers i verden. Liu sier at dette er et stort problem, som del av Vestens eksport av miljøproblemene.


Ved Beijings universitet for juss og politikk finner vi i en grå og anonym leiegård «Senter for juridisk assistanse til ofre for forurensning».


Her møter vi senterets visedirektør, jussprofessoren Xu Kezhu, som bruker mesteparten av sin fritid til gratis arbeid for å hjelpe forurensningsofre.


- Ved hjelp av jurister og miljøeksperter hjelper vi ofre for forurensing med gratis juridisk assistanse og stevninger når miljølover blir brutt, sier hun.


Senteret er anerkjent av og samarbeider med kinesiske miljøvernmyndigheter, men dette er en virksomhet som drives på stram line. Derfor har de en lav offentlig profil.


Kineserne oppretter gjerne gratis telefonlinjer - hotlines - for anerkjente samfunnsproblemer. Nylig har partiet opprettet en hotline for å varsle om korrupsjon.


Hotline for å melde inn forurensningsproblemer har eksistert siden 1999, og den har fått nærmere 12.000 henvendelser.


Senterets konkrete resultater virker få og små i et land med Kinas dimensjoner, men Xu Kezhu sier de har vunnet flere prinsippsaker og bidratt til strengere miljøkrav ved spesielt farlige fabrikker. Dette har også en preventiv effekt.


Sakene gjelder særlig vann- og luftforurensning, og de fleste sakene er reist mot miljøsyndere i distriktene.


Ved et tilfelle fikk 1721 mennesker i et kollektivt søksmål et betydelig erstatningsbeløp fra en industribedrift som hadde brutt miljøreglene. Miljøjuristene ved senteret prøver også å påvirke myndighetene til å forbedre miljølovgivningen.


Xu har noen bemerkninger til en debatt som virker kjent.


- Veksten i privatbilismen må bremses, og miljøkravene må bli strengere. I Kina har bilene de siste årene blitt billigere, mens inntektene øker. Det er nødvendig med økte avgifter for bilkjøp og drivstoff, sier hun.


Hun roser bymyndighetene i Beijing for å satse stort på utbygging av kollektivtrafikken, og for å ha satt ned prisene kraftig.


Det hagler med tall og statistikk over kinesiske miljøproblemer. Tallene er delvis motstridende og nærmest umulige å verifisere.


Kina har en frittalende viseminister for miljøvern ved navn Pan Yue, som i intervjuer med vestlige medier gir uttrykk for stor pessimisme. Han uttalte seg sommeren 2005 slik til tyske Der Spiegel:


•I 2020 vil Kina ha 1,5 milliarder mennesker, mens byene og ørkenområdene vokser. Dyrkbart land i Kina har blitt halvert de siste 50 årene.


•Kina vil de nærmeste tiårene få minst 150 millioner miljøflyktninger. Vi regner med å måtte flytte 186 millioner mennesker fra vestlige regioner og økologisk ødelagte områder, mens sunnere provinser bare kan ta imot rundt 33 millioner.


•Luft- og vannforurensning svekker vårt brutto nasjonalprodukt med åtte til 15 prosent, og det er før vi tar helsekostnadene med i beregning. I Beijing regner vi med at 70-80 prosent av alle dødelige krefttilfeller skyldes farlig miljø.


•Kinas økonomiske mirakel vil ta slutt, fordi miljøet ikke tåler tempoet. Sur nedbør rammer en tredel av vårt landområde, halvparten av vannet i våre sju største elver kan ikke brukes til noe, en firedel av våre innbyggere har ikke adgang til rent drikkevann, en tredel av bybefolkningen puster i forurenset luft, fem av verdens ti mest forurensede byer ligger i Kina og bare 20 prosent av søpla i byene blir håndtert på en miljømessig forsvarlig måte.


Fra 2005 til i dag har miljøvern fått langt større politisk prioritet, men først i år ble feltet oppgradert til å få sitt selvstendige departement og minister.


Mens Kina slåss mot forurensning slik europeiske industriland gjorde på sytti- og åttitallet, har industrialiseringen ført til at landet er blitt verdens største utslippsnasjon av klimagasser.


Verdens Naturfond (WWF) i Norge har utarbeidet en rapport som beregner virkningene av at Norge og andre industriland har outsourcet sin produksjon av forbruksvarer til Kina for å redusere egne klimautslipp, og dermed bidrar direkte til de enorme kinesiske utslippene.


- Det er i veldig stor grad Vestens etterspørsel etter billige varer som driver fram de miljøskadelige produksjonsformene i Kina. Dette har gjort Kina til landet med verdens overlegent størst utslipp av klimagasser, sier Rasmus Reinvang i WWF Norge. Han var med i miljøvernminister Erik Solheims delegasjon under besøket i Kina ved månedsskiftet.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.14