Onsdag 29. april 2009 Kultur og medier

Trang offentlighet

Nina Karin Monsen er ikke alene om å føle seg sensurert. - Jeg ble avsatt på grunn av mine ytringer, sier Ludvig Nessa.

Fritt Ord-prisvinner Nina Karin Monsen hylles for å ha inntatt et upopulært standpunkt og stått ved det.


Tesen er at norsk offentlighet er trang og vanskelig tilgjengelig for alle dem med avvikende synspunkter. Men er det slik i virkeligheten?


- Ja, svarer Per Engene.


- Særlig Oslo-avisene og NRK, der er det så godt som 100 prosent sensur. Jeg tror ikke det var verre da Goebbels drev på, sier Engene på telefon fra Bø. Enkelte kaller ham «klimaskeptiker», selv foretrekker han «klimarealist». Men uansett hvilken merkelapp man velger, er det uansett langt opp til spalteplassen for Per Engene og hans meningsfeller.


- Hvilken holdning blir dere møtt med når dere vil ha noe på trykk?


- «Vi får hundre innlegg om dagen og kan ikke ta inn alle», sier avisene når vi sender inn kronikker og innlegg. Det skjønner jeg godt, men det er bare det at de alltid får plass til de andre.


- Hva med NRK?


- Der er det for det meste uforstand det går på. Likevel er det også NRK-folk som er på linje med oss, men de forteller at stemningen på huset er fullstendig religiøs, og at de ikke kan slippe oss til. Det blir omtrent som å komme på et møte i pinsemenigheten og begynne og banne, sier Engene på brei telemarksdialekt.


Og her er vi kanskje inne på noe: Per Engene bor verken på St. Hanshaugen eller Vinderen. Han jobber ikke på Blindern. Per Engene er pensjonert rektor og bor i Bø i Telemark. Kan det gjøre at argumentene hans blir møtt annerledes enn det som er tilfellet ellers? At han verken har postadressen, posisjonen eller den stilistiske formen inne?


- Når vi presenterer naturlovene, slik vi fikk dem presentert på realgymnaset i 40-åra, så ler folk av oss, sier Engene.


- Hvorfor vil de ikke at folk som deg skal komme til orde, tror du?


- Det er jo nettopp det spørsmålet vi stiller oss, også. Men at vi stenges ute bygger nok ikke bare på uforstand. Det virker som om establishmentet er livredde for fakta: klima har nemlig blitt et moralsk spørsmål. Og det er merkelig, siden dette i bunn og grunn er et naturvitenskapelig spørsmål og ingenting annet, mener Per Engene.


- Nyter du og dine meningsfeller å være marginalisert?


- Nei, på ingen måte. For oss i Klimarealistene er tvert imot håpet at vi skal klare å få med oss majoriteten på at klimapolitikken må bygge på fakta og ikke hysteri.


- Hva vil du si vi andre går glipp av ved at dere ikke kommer til orde?


- Dersom vi hadde fått slippe til, hadde vi kanskje kunnet bli kvitt all denne skremselspropagandaen, sier Engene, og legger til at han er opprørt over at Al Gores klimadokumentar nå brukes aktivt i norsk skole.


Utstøtt


Et parti som sannsynligvis vil bli ignorert av NRK på valgdagen, er Abortmotstandernes liste. Partiet stilte til stortingsvalg for første gang i 2005, da de fikk rundt 0,07 prosent av stemmene. Partiet frontes av en av Norges mest utskjelte abortmotstandere, Ludvig Nessa.


- Om det er sensur i Norge? Helt klart. Jeg er selv et eksempel på det, jeg ble avsatt på grunn av mine ytringer, sier den tidligere presten Nessa.


- Nå liker de homofile å framstille seg selv som de svake, men det er ikke sånn lenger i vårt samfunn. Monsen-saken viser det i all tydelighet. De homofile forventer toleranse, men tåler ikke at andre har et annet syn. Homofili er opplagt perverst og klart naturstridig. Men det er ikke mulig å hevde disse standpunktene i offentligheten uten at du blir uthengt i media. Vi tåler ikke at noen går i utakt, sier Nessa.


- Hvem er det som vil kneble deg?


- Det er et mangehodet troll. Det er mange i pressen som ikke tåler lukta av kristenmanns blod. For øvrig synes jeg at det er rart når så mange av de såkalte kulturradikalere har så stor sans for muslimer. Det er en rar selvmotsigelse. Når det gjaldt disse karikaturtegningene, var det interessant å se falskheten til Oslo-eliten. Også politikerne sprang en stund som forskremte vegglus.


Ludvig Nessa forstår at synspunktene han hevder, for eksempel i abortsaken, kan virke støtende på folk.


- Men samtidig må det jo være nettopp fordi jeg rører ved folks samvittighet, at det virker sårende på dem. Alle mennesker har en samvittighet. Rører du ved den, kommer de i forsvarsposisjon. det er helt naturlig.


- Det handler ikke om at du mangler folkeskikk da? At du ikke er villig til å bruke innestemme når du forfekter dine synspunkter?


- Det er klart. Jeg har ikke innrettet meg etter spillereglene, og det har hatt enorme konsekvenser for meg - jeg har mistet hus og jobb på grunn av det. Men det er ikke alle i samfunnet som er like redde av oss, og jeg tar gjerne et nakkeskudd for synspunktene mine jeg, det er ikke det.


- Kan det ikke være at motstanden mot deg handler om at kvaliteten på argumentene dine er dårlig, da? At du mangler ydmykhet i forhold til at dine synspunkter faktisk kan være feil?


- Det er naturlig å stille seg det spørsmålet når man har omtrent hele landet mot seg, og det har jeg også gjort. Du begynner å lure: Er det noe jeg ikke har fått med meg her? Kan det være mulig at det har klikket for meg? Men jeg må si at når det gjelder abortspørsmålet så er det så klart og innlysende at til tross for at jeg har vært gjennom prosessen - er jeg overbevist om at vi har rett. Jeg vet det, sier Ludvig Nessa.


Det er ikke bare Ludvig Nessa som er i utakt med «folkemeningen», hva nå enn det måtte være.


Også Israelvennen Gabriel Edland i nettverket Med Israel for fred (MIFF) har fått kjenne hvor vanskelig det kan være å slippe til med et avvikende syn på sentrale politiske stridsemner - som i Midtøsten-spørsmålet.


- Mediene ville tjent på en større nyanse når det gjelder Midtøsten, sier Edland.


- En saklig framleggelse av konflikten, det hadde vært tjenlig for hele det norske folket.


- Opplever dere at dere blir sensurert?


- Det stilles i hvert fall helt andre krav til oss enn til motparten. Vi må være utrolig mye mer forsiktige i måten vi uttrykker oss på. Samtidig ser vi at motparten får sitte der og slenge ut påstander på mer eller mindre tynt grunnlag. Jeg tror aldri det hadde blitt akseptert om det hadde vært vi som gjorde det, sier Edland.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.21