Tirsdag 6. oktober 2009 Innenriks

Lærte av Obiora-saken

Ønsker dialog: Politiet skal bli flinkere til å kommunisere med minoritetsbefolkningen.

Stasjonssjef Gro Smedsrud og staben ved Manglerud politistasjon var i går vertskap da Politidirektoratet la fram prosjektet «Trygghet og tillit». Et av målene med prosjektet er å få økt kunnskap om, og bedre kontakten med, folk med minoritetsbakgrunn i Norge.


- Etter Obiora-saken fikk vi opp noen problemstillinger som var viktige med hensyn til politiets evne til å kommunisere, sa politidirektør Ingelin Killengreen og ramset opp fire punkter som politiet skal bli flinkere på i møte med mennesker med minoritetsbakgrunn.


* Å vurdere situasjoner korrekt


* Å forklare hva vi gjør og hvorfor


* Å beklage når vi ikke gjør noe korrekt


* Å bedre kommunikasjonen


Norsk-nigerianske Eugene E Obiora døde i politiets varetekt etter en pågripelse ved Østbyen Servicekontor i Trondheim 7. september 2006, hvor politiet blant annet brukte de omstridte metodene halsgrep og mageleie. Politiet ble frikjent av Riksadvokaten, men de etterlatte har i høst valgt å gå til sivilt søksmål mot staten ved Sør-Trøndelag politidistrikt. Dette politidistriktet er i tillegg til Oslo, Søndre Buskerud og Hordaland involvert i «Trygghet og tillit»-prosjektet, og er allerede i gang med oppsøkende arbeid for å bedre dialogen med minoritetsbefolkningen gjennom blant annet en sykkelpatrulje.


- Obiora-saken var opplagt veldig viktig. Den var en av flere viktige saker, som fikk opp helt konkrete problemstillinger om hvordan minoritetsbefolkningen opplevde møtet med politiet, sier Ingelin Killengreen til Klassekampen.


Misforståelser


Hun viser også til forskingsrapporten «Tatt for en annen» av Ragnhild Sollund, som viser at mange opplever å bli stoppet av politiet bare fordi de er mørke i huden, og rapporten «Tillit på prøve» utført av NTNU, som dokumenterte uheldige holdninger til innvandrere blant ansatte i Sør-Trøndelag politidistrikt. I tillegg viser publikumsundersøkelser at ungdom med minoritetsbakgrunn har mindre tillit til politiet enn sine øvrige jevnaldrende.


- Dere vil satse på mer oppsøkende arbeid der hvor det er mange med minoritetsbakgrunn. Hvordan unngår dere at publikum opplever denne oppsøkende virksomheten som diskriminerende?


- Det er riktig at stoppsituasjoner ofte oppleves negativt. Tilbakemeldingen vi får, er at folk ikke forstår hvorfor de blir stoppet. Det vi nå skal gjøre i større grad er å forklare hva politiet gjør, og hvorfor. Vi skal rett og slett gi mer og bedre informasjon for å få bukt med misoppfatninger, sier Killengreen.


Politibetjent ved Manglerud Tor Håkon Fegri opererer en egen sonebil, som er satt inn som en del av «Trygghet og tillit»-prosjektet. Han forklarer litt nærmere hvordan de jobber.


- Jobben handler ikke bare om at vi skal ta kontakt med publikum, men at de skal føle at det er trygt å ta kontakt med oss. Vi har blant annet fått egne visittkort, som vi deler ut til publikum, sier Fegri.


Han legger til at mye av nøkkelen ligger i å få tid til å oppklare misforståelser.


- I vår hadde vi for eksempel to barn på 7 og 12, som hadde en hund som hadde stukket av. Vi hjalp dem med å finne hunden, og så sa vi til dem at de måtte passe bedre på den i framtida. Så oppsto det en situasjon hvor vi fikk klage fra familien. Barna hadde misforstått oss, og fortalt foreldrene at vi hadde sagt at vi skulle drepe hunden, hvis de ikke passet bedre på den. Da sendte vi en bil bort til dem og tok oss tid til å forklare hva som var sagt. Det ble tatt veldig positivt imot, sier Fegri.


Politiarbeid i fokus


Prosjektleder Hege Gro Høiland roser innsatsen på Manglerud og sier at de har stor tillit til at førstelinja på stasjonene selv evner å finne de gode løsningene.


- I dette prosjektet er det operative mannskapet i førstelinja som har fått utfordringen med å utvikle arbeidsmetodene, sier hun.


Minoritetsrådgiver i politiet Ingjerd Hansen er veldig fornøyd med prosjektet. Hun har jobbet mye med å utvikle opplæringsmateriell som setter søkelyset på bevisstgjøring og kommunikasjon.


- Vi har fokusert på det gode politiarbeidet, istedenfor å for eksempel lære opp politifolk i islam. Dette prosjektet har ikke noe kulturfokus. Det vi er opptatt av er hvordan vi skal møte enkeltmennesker, sier Hansen til Klassekampen.


Lurt å unngå kultur


Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) ble startet i 1992, som en reaksjon på at mennesker med minoritetsbakgrunn opplevde at de ble diskriminert av politiet. Anita Rathore i OMOD sier til Klassekampen at politiet har blitt mye flinkere, særlig i Oslo. Hun tror det er lurt av politiet å ikke overfokusere på kulturforskjeller.


- Dette ble synliggjort i etterkant av opptøyene i januar, hvor politiet snakket om «våre ungdommer», og minnet alle om at demonstrasjoner har Oslo sett før. Man hadde en praktisk tilnærming, og det var kjempebra, sier Rathore.


Hun håper de gode eksemplene fra Oslo vil bli videreformidlet til andre deler av landet.


- Det folk klager mest på, er at de ikke blir hørt. Politiet må gå inn for å høre begge parter. Det er også veldig viktig at de vil beklage når de tar feil, sier hun.


Rathore sier det er nok av utfordringer å ta tak i, og viser blant annet til innsatsen etter imamsaken i Drammen, hvor politiet instruerte lærere til å avhøre muslimske skolebarn om de ble slått hjemme eller i moskeen.


- Vil et prosjektet veie opp for den skaden en slik håndtering skaper? spør Rathore


Hun har også en utfordring til Politiets Fellesforbund.


- Politidirektoratet og ledere ved ulike politidistrikt har vært kjempeflinke. Nå må Politiets Fellesforbund utfordres. Når lederen Arne Johannessen sa at pågripelsen av Obiora var «godt politiarbeid» gjorde de stor skade. Hvor mange slike uttalelser som kommer der ifra, er i seg selv en stor utfordring for det tillitsskapende arbeidet, sier Rathore.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.25