Lørdag 6. mars 2010 Innenriks

Stadig mindre aktivitet

Drift: SOS Rasisme har de siste årene vokst til å bli Europas største antirasistiske organisasjon, og mottatt stadig større offentlige overføringer. Men aktiviteten har gått ned.

Retting til denne artikkelen:
I denne artikkelen skriver vi at «Et søk på redaksjonelle oppslag i perioden 2000 til 2009 i avisenes digitalarkiv, Atekst, viser en stadig mindre andel redaksjonelle oppslag.» Det stemmer ikke. Det som imidlertid er riktig, er at regionsavisene Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Nordlys skriver langt mindre om organisasjonen i 2009 enn de gjorde på begynnelsen av 2000-tallet. I søkene vi har gjort i de angitte regionsavisene, har vi kontrollert for oppslag som omhandler medlemsjuks og medlemsrot, som gir stort utslag særlig i 2009. Bakgrunnen for å søke i regionavisene, er at vi ville undersøke lokal aktivitet. I samme artikkel skriver vi at SOS Rasisme har mottatt nærmere 50 millioner kroner i offentlig støtte fra 2000 og fram til i dag. Støtten på til sammen 7,7 millioner for 2009 fra LNU og Fordelingsutvalget er imidlertid holdt tilbake i påvente av kontroll.
Red.
 

 


SOS Rasisme har siden 2000 mottatt nærmere 50 millioner kroner i offentlig støtte. De ni siste årene har organisasjonen fått tilskudd fra to departementer og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner på til sammen 45,4 millioner (se graf). Ytterligere 1,2 millioner har kommet via UDI. I tillegg har de mottatt nærmere tre millioner i driftsstøtte fra Oslo kommune. Klassekampen vet at de også har mottatt støtte fra barne- og ungdomsråd i Akershus og Østfold. Vi har ikke oversikt over eventuelt lokal støtte fra andre deler av landet.
 

Lite synlig i mediene

Samtidig har SOS Rasisme økt til å bli en av Norges største organisasjoner med mer enn 40.000 medlemmer, hvorav 33.447 medlemmer er under 26 år. Aktiv verving siden begynnelsen av 2000-tallet har gjort organisasjonen til Europas desidert største antirasistiske organisasjon. Sommeren 2005 ble det alene vervet 17.000 nye medlemmer, hovedsakelig på festivaler.

Men hvor er alle medlemmene og hva driver de med?

Et søk på redaksjonelle oppslag i perioden 2000 til 2009 i avisenes digitalarkiv, Atekst, viser en stadig minkende andel redaksjonelle oppslag. Med noen få unntak viser utviklingen at større regionaviser som Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Nordlys skriver langt mindre om organisasjonen i 2009 enn på slutten av 1990-tallet, da organisasjonen var langt mindre.

Også regionavisen i Haugesundsområdet, der SOS Rasisme har 16 lokallag, oppgir knappe to egne saker på trykk i hele 2009 på SOS Rasisme. Avisen opplyser overfor Klassekampen at disse oppslagene dreide seg om flytting inn i nye kontorer og arbeid mot fordommer på Karmøy.

Avisene med klar økning er Romerikes Blad, der Lørenskog SOS Rasisme har vært svært aktive i media, Altaposten og Adresseavisen i Trondheim. Sistnevnte dekker det området som har nest flest lokallag i SOS Rasisme (ti lokallag).

Leder i Trondheim SOS Rasisme, Kenneth Fuglemsmo, sier til Klassekampen mye lokalt arbeid gjør at laget får en god del medieoppmerksomhet.

- Enormt mange

- 40.000 er enormt mange medlemmer.

Dette sier Remi Moen, organisasjonssekretær i Nei til EU, som ved nyttår rundet 30.000 medlemmer. Det gjør organisasjonen til en av de største politiske organisasjonene i Norge. Der SOS Rasisme oppgir å ha 270 aktive lokallag, kan ikke sekretæren i Nei til EU si på stående fot hvor mange aktive lokallag de har.

- Vi har 19 aktive fylkeslag. Så det er aktivitet i hvert fylke i landet, sier Moen.

- Er det samsvar mellom aktive medlemmer og antall oppslag i mediene?

- For oss er det absolutt et samsvar mellom medlemstall og aktivitet. Det ser vi i antall oppslag vi får i lokale medier og i de meningsbærende avisene, sier Moen som oppgir at engasjementet ofte knytter seg til enkeltsaker. Etter EU-kampen i 1994, falt for eksempel medlemstallet fra 110.000 til 25.000.

Hvem er lokallagsledere?

I motsetning til de fleste ungdomsparti og ungdomsorganisasjoner oppgir ikke SOS Rasisme lokallag og lokallagskontakter på sine nettsider. Dette er en del av bakteppet når Fordelingsutvalget nylig valgte å ta ut kontroll mot organisasjonen, og spesifikt ba om navn og adresse til samtlige styremedlemmer i alle lokallag i fylkene Oslo, Østfold, Akershus og Vest-Agder. Fristen for å sende inn listen gikk ut 1. mars.

- Vi undersøker disse lagene for å få et representativt grunnlag for organisasjonen, fordi det kan være avvik. Grunnen til at vi undersøker nærmere er at vi ikke har tillit til tallene vi har fått oppgitt SOS Rasisme, sier Ingrid Bergum, leder i Fordelingsutvalget til Klassekampen.

Lokal forankring

Ifølge P4 ga Akershus barne- og ungdomsråd avslag på søknad om støtte til Akershus SOS Rasisme 25. januar i år. Fylket har på papiret over 1000 medlemmer. Men på årsmøtet i 2008 stilte det kun tre personer, som alle satt i ledelsen i fylkeslagene i Oslo og Akershus samt ledelsen på landsplan.

Lokal forankring er også det LNU nå ser på, fordi hovedinntekten til organisasjonen kommer fra frifondsmidler, som krever lokal aktivitet.

- Grunnen til at vi trakk støtten var at vi, etter et omfattende kontrollarbeid, fant veldig stor usikkerhet rundt antall medlemmer og lokallag som danner grunnlag for støtte fra LNU. Det var også spørsmål rundt om bruken gikk til lokal aktivitet, sier Tale Hungnes, generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner til Klassekampen.

- Dette har vært en omfattende og grundig kontrollprosess. SOS Rasisme har hatt mulighet til å komme med den dokumentasjonen vi trenger og ønsket, og det skal også understrekes at kontrollprosessen ble satt i gang etter ordinært kontrollarbeid. Det er enkelt og greit våre egne rutiner som har avdekket dette her.

Artikkelen er oppdatert: 10. mars 2010 kl. 09.04