Onsdag 10. mars 2010 Utenriks

Sikrer norsk velstand

Deler av Oljefondets rekordavkastning kommer fra israelske bedrifter som er aktive i bygging av bosettinger på Vestbredden.

I årsrapporten som Norges Bank la ut på fredag kan en lese at «fondet fikk en rekordhøy avkastning på 25,6 prosent, tilsvarende 613 milliarder kroner, i 2009. Året før var avkastningen minus 23,3 prosent».


Deler av avkastningen kommer fra investeringer i bedrifter, som er aktive i bygging eller finansiering av bosettinger og infrastruktur på Vestbredden. Samtidig som den norske regjeringen offisielt har ført og fører en klar politikk mot bosettinger og demografiske endringer på okkupert palestinsk land.


Enorm økning


Pensjonsfondet har investert i bedrifter som bidrar til å opprettholde okkupasjonen, enten ved å bygge bosettinger, ved å finansiere bygging og kjøp av boliger, utbygging av infrastruktur som knytter bosettingene sammen, leverer teknologi for overvåking av palestinere, eller produserer dronefly.


I 2007 investerte oljefondet i 4 israelske bedrifter, i 2008 var tallet gått opp til 42 bedrifter, i 2009 var tallet nærmere 60 bedrifter. De norske investeringene i 2007 var på 1,4 milliarder, i 2008 på 3,3 milliarder, mens i 2009 på 5, 6 milliarder kroner. Økningen skyldes at Israel ble vurdert som «et utviklet marked» av Finansdepartementet.


Ber Norge revurdere


Etikkrådet for Pensjonsfondet skal vurdere om investeringer i enkelte selskaper er etisk forsvarlig. Paragraf 3.b konstaterer at Norge skal trekke seg ut dersom investeringer fører til «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».


- Norges investeringer i slike bedrifter blir delaktig i å opprettholde okkupasjonen, uttaler den palestinske demokratiforkjemperen Mustafa Barghouti til Klassekampen over telefon fra Ramallah.


I fjor ble det kjent at Elbit, en israelsk bedrift der Pensjonsfondet investerte penger i, leverer et overvåkningssystem, en del av separasjonsbarrieren som israelske myndigheter bygger mot Vestbredden. I mai 2009 tilrådet Etikkrådet at Elbit skulle utelukkes fra Statens Pensjonsfond Utland. September samme år trakk Pensjonsfondet seg ut av bedriften.


Barghouti uttrykker ovenfor Klassekampen sin skuffelse over Norge «som en tro venn, som har jobbet iherdig for en varig fred i regionen». Han var ukjent med at Norge fortsatt investerer i slike bedrifter.


- Vi var veldig glad for og stolte over at Norge var sitt ansvar bevisst og trakk seg ut av Elbit, og vi trodde at de hadde trukket seg ut av de andre også. Vi ber innstendig Norge om å trekke seg ut av alle bedrifter, som opprettholder okkupasjonen, sier han.


Dersom investeringene gjøres når man «har informasjon om bedriftenes aktivitet på okkupert land, da er investeringene direkte medskyldige i okkupasjonen», mener han.


- Okkupasjonen befestes og opprettholdes, og vi vil ende opp med en stat der palestinerne er plassert i avgrensede områder. Mange vil ikke innrømme det, men vi har allerede et nytt Sør-Afrika her. Vi er nødt til å håndtere Israel slik vi har gjort tidligere mot Sør-Afrika - gjennom en full boikott, sier han.


Den palestinske Fatah-politikeren, og tidligere parlamentarisk leder for Fatah, Abdallah Abdallah, uttaler til Klassekampen over telefon fra Ramallah, at motsetningene er uforståelig.


- Det er en stor motsetning mellom den humane og meget politisk bevisste kursen Norge har i Midtøsten og slike investeringer, som opprettholder okkupasjonen. Det er for meg uforståelig, uttaler han, og ber Norge revurdere sine investeringer, slik at de harmoniserer mer med landets uttalte utenrikspolitikk.


Flere på lista


Ifølge den israelske fredsorganisasjonen, Coalition for Women for Peace, var nesten to tredjedeler av bedriftene, Norge investerte i, direkte involvert i aktivitet på okkupert land.


Africa Israel Group og Housing and Construction Holding CO er to av Israels største selskaper innen utvikling av eiendom og infrastruktur. Begge har vært sentralt i byggingen av flere ulovlige israelske bosettinger, som Maale Adumimm og Modiin Illit. I Modiin Illit bygger de den nye delen av bosettingen, kalt Matityahu East - på jorda til de palestinske landsbyene Ni’lin og Bili’n.


I fjor sendte innbyggerne i Bili’n et brev til Etikkrådet, der de skriver «Vær så snill, støtt oss i vår kamp for rettferdighet og trekk dere sut av Africa Israel». Storbritannia kansellerte i fjor planene om å flytte sin ambassade i Israel til en bygning eid av selskapet, og UNICEF fattet vedtak om ikke å motta donasjoner av bedriftens eier.


Gilat Satelite Networks tilfører den israelske hæren og de israelske kontrollpostene på Vestbredden med tekniske satellitt nettverk. I 2008 investerte Norge 1,2 millioner, mens tallet for 2009 var oppe i hele 5,3 millioner, over fire ganger så mye som året før.


Etikkrådets prosess


Martin Holter, fra Norsk Folkehjelp, uttaler til Klassekampen at organisasjonen har, helt siden de informerte Pensjonsfondet om Elbits aktivitet, vært i dialog med Etikkrådet.


- Vi forventer nå at de samme kriteriene skal gjelde for de andre bedriftene og at Norge trekker seg ut av de andre bedriftene også, sier Holter.


- Elbit var den første i en evalueringsprosess som Etikkrådet nå foretar av israelske bedrifter. uttaler hun til Klassekampen, og vil ikke kommentere når eventuelt nye anmodninger kan ventes å komme. Hun sier at Etikkrådet jobber iherdig med å kartlegge virksomheten til de enkelte bedriftene.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.33