Torsdag 11. mars 2010 Innenriks

Trekker seg fra panelet

VIL HA SVAR: Amal Aden trekker seg fra Audun Lysbakkens kvinnepanel, siden han ikke engang klarer å avgjøre framtida til Human Rights Service.

- Nå har saken om Human Rights Service pågått ganske lenge, og det har gått altfor lang tid. Jeg håper virkelig Audun Lysbakken kan svare, slik at vi får avsluttet denne saken. Han må ta en avgjørelse, sier forfatter og foredragsholder Amal Aden til Klassekampen.


Hun har sendt e-post til leder for Kvinnepanelet Loveleen Rihel Brenna med beskjed om at hun trekker seg fra panelet. Begrunnelsen er begrenset arbeidskapasitet. Men til Klassekampen sier hun at dette også handler om at hun mangler tillit til hvordan Audun Lysbakken vil følge opp det Kvinnepanelet kommer fram til.


- Min tid er veldig begrenset. Jeg har mye å gjøre, og man må føle at man kan bidra med noe for å sitte i et panel. Jeg synes initiativet er bra og har stor respekt for kvinnene som deltar. Men det jeg lurer på er hva Audun Lysbakken kommer til å gjøre med det han får, når han ikke klarer å avgjøre en enkel sak som HRS-saken. Jeg orker ikke å sitte i timevis for å levere noe til Lysbakken som han ikke vil gå videre med, sier Aden til Klassekampen.


Offentliggjøres snart


Det var i fjor sommer at Amal Aden gikk ut i Klassekampen og varslet om uetiske metoder i stiftelsen Human Rights Service (HRS), hvor hun tidligere var ansatt. Hun beskyldte blant annet HRS for å drive spaning på småjenter og ta lydbåndopptak av henne uten at hun var klar over det, som de seinere forsøkte å bruke mot henne. Kort tid etter satte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i gang en gransking av stiftelsen. IMDi er underlagt Barne,- likestillings,- og integreringsdepartementet, og forvalter støtten til HRS under posten «landsdekkende innvandrerorganisasjoner».


12. desember i fjor fikk Klassekampen bekreftet fra IMDi at de var ferdig med et første utkast til saksframstilling, og at denne lå hos partene slik at de kunne uttale seg. Dokumentet var derfor unndratt offentlighet i påvente av en avgjørelse. Klassekampen fikk inntrykk av at det var statsråden som skulle ta denne avgjørelsen, men får nå opplyst fra IMDi at saken hele tiden har ligget hos dem og hos partene, men at IMDi har orientert departementet underveis om framdrift i prosessen. Ifølge IMDi er en avgjørelse nå nært forestående - allerede i løpet av en ukes tid vil den være klar.


- Lysbakkens ansvar


Til tross for at rapporten fortsatt er unndratt offentlighet ble hovedinnholdet gjengitt i Aftenposten lørdag. Der står det at de to uavhengige juristene som har gjennomført granskingen Christine Ask Ottesen i Datatilsynet og professor Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo konkluderer med at lydbåndopptakene HRS har tatt av Aden er uakseptable. Jakhelln sier til Aftenposten at HRS brutt loven.


Amal Aden mener dette må få konsekvenser for Human Rights Service. Hun mener det ikke er nok at IMDi vurderer stiftelsen opp imot retningslinjene for støtte, men krever at Audun Lysbakken må avgjøre om organisasjonen skal motta støtte eller ikke.


- Til syvende og sist må dette være Audun Lysbakkens avgjørelse. Ansvaret ligger hos han. Hva mener han? Og når kan vi forvente et svar? Dette året? Neste år? Blir det et svar i det hele tatt? Det lurer jeg på. Hvis Audun Lysbakken mener vi har behov for Human Rights Service, så må han begrunne dette. Han må forklare hva de gjør som er positivt for integreringen, sier Aden.


Selv har hun ingen tiltro til at stiftelsen vil forbedre metodebruken sin.


- Jeg er ikke den første som har klaget på dem, og jeg blir nok ikke den siste heller, sier hun.


- Vi trenger ikke HRS


Daglig leder i Human Rights Service, Rita Karlsen, hevder i et debattinnlegg i Aftenposten mandag at enten IMDi eller Aden har lekket rapporten. Hun mener det er tragisk «om Aftenposten lar seg bruke som nyttige idioter». Karlsen hevder at det går fram av lydbåndopptakene at Adens beskyldninger mot dem er falske, og at det er en avsporing når Aftenposten fokuserer på lydopptakenes lovlighet istedenfor «hva de faktisk formidler.»


Aden avviser at hun har lekket noe som helst, og mener lydbåndopptakene ikke beviser noen ting.


- Jeg har verken lekket til den ene eller den andre. Jeg har barn og jobb og andre ting å tenke på enn media og HRS. Jeg vil bare få denne saken ut av verden, men da må statsråden svare, sier Aden.


Human Rights Service har siden opprettelsen på begynnelsen av 2000-tallet satt kvinneperspektivet på dagsorden i integreringspolitikken, blant annet gjennom å fokusere på kjønnslemlestelse av jenter. De har også knyttet til seg innvandrerkvinner, men Aden mener minoritetskvinner ikke trenger HRS.


- Vi kan selv kjempe for våre rettigheter. Vi klarer å ta tak i våre egne problemer. Jeg kommer ikke til å akseptere at noen utnytter innvandrerjenter for å fremme egen agenda.


Endrer regelverket


Audun Lysbakken var ikke tilgjengelig for kommentar i går, men statssekretær Henriette Westrin sier til Klassekampen at det er IMDi som har ansvaret for å forvalte støtteordningene, og at de dermed må vurdere om kriteriene er fulgt.


- Derimot har vi sagt at det generelle regelverket for dem som skal motta støtte skal vi jobbe med, men det kan ikke være vurderingen for om organisasjonene tilfredsstiller krav etter dagens regelverk. Når vi lager et nytt regelverk for 2011, så kan det være flere som i dag får støtte, som ikke vil være kvalifisert etter at regelverket er endret, sier Westrin.


- Men kan man motta støtte dersom man har begått et lovbrudd, slik Jakhelln påstår at HRS har gjort?


- Da må det i så fall anmeldes. Verken IMDi eller vi kan drive politietterforsking, sier Westrin.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.33