Tirsdag 6. april 2010 Utenriks

Slakter bankreform

Nådeløst: Bill Clintons arbeidsminister mener finansreformen Barack Obama kjemper for legger opp til en repetisjon av krisa.

- Om man ser på detaljene er det ingenting på trappene akkurat nå som vil fundamentalt endre situasjonen, slik at man om fem eller ti år fra nå ikke kommer til å ha noen få banker som inngår ville veddemål med andre folks penger, for så å forvente å bli kausjonert av den føderale regjeringen.


Varskoet kommer fra Robert Reich, arbeidsminister under president Bill Clinton og i dag professor i økonomi ved Berkeley-universitetet i California, og ble gitt under programmet «This Week» på ABC søndag. Der uttalte Barack Obamas økonomiske rådgiver Larry Summers at han trodde Obamas neste reform, nemlig en finansreform mange håper vil innskrenke Wall Streets utskeielser, ville bli godkjent i Senatet om kort tid. Obama ønsker en slik reform vedtatt innen få uker, men vil mest sannsynlig være avhengig av minst én republikansk avhopperstemme for å få det til.


Reformtilhengere splittet


En allerede utvannet utgave av reformen skal nå diskuteres i Senatet, der det er ventet at den vil bli ytterligere moderert. Republikanerne har uttrykt seg kritisk til nye finansreguleringer, samtidig som de må ta hensyn til at hatet mot Wall Street er svært utbredt i velgermassen.


Blant dem som er tilhengere av en finansreform er det delte meninger om hvordan man skal stille seg til den foreliggende planen. Ifølge Obama vil reformen sørge for mer åpenhet rundt såkalt derivathandel, hindre at finansaktører vokser ukontrollert samt sikre vanlige folks rettigheter overfor finansselskapene gjennom et uavhengig forbrukerombud.


Blant dem som ønsker strengere regulering av finanssektoren, inkludert Robert Reich, er det likevel økende frykt for at loven som nå er under utarbeidelse er for vag og lite eksplisitt til å kunne fungere effektivt. De mener også at organet som er tiltenkt rollen som forbrukernes vaktbikkje, Consumer Financial Protection Agency (CFPA), ikke vil være uavhengig ettersom byrået skal plasseres innenfor Sentralbanken. Et finansråd der både finansministeren og sentralbanksjefen er representert vil også ha makt til å overkjøre CFPAs anbefalinger.


Mens nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman, skriver i New York Times at finansreformen er «et skritt i riktig retning, men ikke et stort nok skritt,» er eksstatsråd Reich mindre entusiastisk.


«Retningen finansreformen er i ferd med å ta er ikke oppløftende,» skriver Reich på sin blogg etter TV-debatten søndag. Han mener lovutkastene fra både Representantenes hus og Senatet er «fulle av smutthull» som åpner for fortsatt «uforsvarlig» spekulering og at de heller ikke vil kunne begrense bankenes størrelse.


Et av kravene fra reformtilhengerne har vært å hindre at «skyggebanker» som Lehman Brothers kan drive uansvarlig lånevirksomhet uten oppsyn. I lovutkastet i Senatet heter det at dette oppsynet vil sikres gjennom «strenge regler», men New York Times-bloggen DealBook, som redigeres av Andrew Ross Sorkin, fastslår at loven selv ikke sier noe konkret om hva reglene innebærer.


Christopher Hayes, The Nations Washington-redaktør, påpeker samtidig at forvokste banker som trues med oppsplitting vil ha seks måneder på seg til å tilpasse seg.


«Forvridning»


Tidligere arbeidsminister Robert Reich mener at ingen av forslagene tar for seg «den grunnleggende forvridningen i den nasjonale økonomien», der stimuleringene på «grotesk» vis vris mot finansaktivitet på Wall Street framfor «ekte» entreprenørvirksomhet i «Main Street».


Hayes i The Nation fastslår at det er to måter å se på finanskrisa på: Som en teknisk svikt som har tekniske løsninger, eller som et grunnleggende politisk problem der roten er det faktum at «bankene har for mye makt». Han mener Obama-administrasjonen i stor grad baserer seg på det første synet.


Hayes påpeker at «progressive kritikere» av Obamas helsereform, som Bernie Sanders og Dennis Kucinich, stemte på helsereformen fordi de anså den som et skritt i riktig retning, men legger til at situasjonen er en annen med hensyn til finansreformen, der bankene «ikke holder 30 millioner amerikanere uten forsikring som gisler». Hayes mener «en lov som passerer men som ikke omstrukturerer finanssektorens politiske økonomi» står i fare for å «gjøre situasjonen verre, og tillate Washington og Wall Street å gå tilbake til status quo med en falsk følelse av sikkerhet om at problemet har blitt løst».

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.33