Torsdag 15. april 2010 Kultur og medier

- Ja til moms

Momsfritaket er i realiteten en støtte til forlagenes satsning på triviallitteratur, mener SVs Lars Egeland.

- Tiden er kommet for en reell diskusjon om en flat kulturmoms.


Det sier Lars Egeland, SV-er og medlem av Stortingets finanskomité. Tirsdag ble det holdt åpen høring om Fremskrittspartiets forslag om at ebøker skal komme inn under reglene for momsfritak, slik reglene er for papirbøker i dag. En samlet bransje, opposisjonen og store deler av regjeringspartiene har allerede sagt ja til momsfritak, mens finansminister Sigbjørn Johnsen har sagt nei. Nå får han altså støtte av den tidligere bokhandleren, som definerer Fremskrittspartiets forslag som «bakstreversk».


Bransjeavtalen


- Da momsfritaket på bøker kom, var det som del av bransjeavtalen. Momsfritaket skulle sikre utgivelser av norske bøker og at et bredt utvalg av bøker er tilgjengelig for publikum. Men forleggere og bokhandlere, som i dag i realiteten bare er én stor bransje, har sviktet sitt kulturelle ansvar, mener Egeland. Han viser til romandebutant Anders M. Andersens problem med i det hele tatt å finne sin egen bok i bokhandlernes hyller (omtalt i kronikk i Aftenposten og reportasje i Dagbladet).


- Nå er momsfritak i realiteten en støtte til triviallitteraturen forlagene gir ut, sier han.


Momsfritaket for bøker koster i dag staten 1,5 milliarder kroner, og Egeland mener det er naivt å tro at forskyvning av salget fra papirbøker til ebøker vil føre til at denne summen på sikt forblir den samme.


Hvis formålet er å sikre utgivelse av norske bøker, vil det dermed være mye mer målrettet å stille krav om en egen innkjøpsordning for ebøker enn å jobbe for momsfritak, mener Egeland.


- Betyr det at du mener det er aktuelt å gjeninnføre moms på papirbøker?


- Det er i hvert fall mer realistisk enn å åpne for momsfritak på ebøker. Jeg tror mange har ment at den generelle støtten til papirbøker har vært for lite målrettet, men at man ikke har turt å røre ved det av frykt for å miste den halvannen milliarden som ligger på bordet nå.


Ifølge Egeland vil et aktuelt nivå for en eventuell generalisert kulturmoms være på rundt åtte prosent, som er gjennomsnittet for EU-landene i dag.


- Skal en slik kulturmoms også gjelde for aviser?


- Det vil være rimelig. Men vi må ha en grundig og omfattende diskusjon om hva som skal inngå, og ikke minst lage et enkelt og håndterbart regelverk.


- Mer kake


Nå håper Egeland at bransjen vil være med på å diskutere løsninger, og ikke bare «rope sammen om mer kake».


- Hele drivkraften i økonomien er i dag produksjon av åndsverk og informasjon. Vi kommer til å bruke stadig mer av pengene våre til nettopp dette. Derfor mener jeg diskusjonen bør på bordet nå, sier han.


- Fremskrittspartiet definerer ebøker som en digital parallellutgave av en papirbok. Med en slik definisjon, vil ebøkene ende som subsidier til papirbøker, fordi man da må trykke på papir for å få momsfritak. Det finnes dessuten en rekke typer publikasjoner på internett som åpenbart er ebøker, men som likevel ikke vil falle inn under Frps definisjon.


De neste årene vil vi se en sammensmelting av sjangre, mener Egeland, og viser til at når skoler i dag kjøper analoge læreverk - altså papirbøker - får de samtidig tilgang til nettressurser. Disse inneholder gjerne levende bilder, og vil dermed ikke omfattes av momsfritaket slik Frp definerer ebøker i dag.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.33