Torsdag 27. mai 2010 Kultur og medier

- Må jobbe til vi er 75

POPULISME: - Pensjonsalderen bør heves opp mot 75 år, mener professor Steinar Strøm. Han tror populisme hindrer politikerne fra å ta de upopulære grepene som trengs for å møte eldrebølgen.

- Dagens 75-åringer er ikke hva de en gang var. Jeg er 68 for eksempel, og hadde jeg ikke vært forkjølet skulle jeg utmerket godt klart å løpe et halvmaraton, sier Steinar Strøm og hoster.


Våre eldre blir både stadig flere og stadig eldre, og dermed kan vi se fram til en betydelig økning i offentlige utgifter framover. I en ny serie spør Klassekampen hvordan vi kan finansiere velferdsstaten etter eldrebølgen, og først ut er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Torino, Steinar Strøm.


Kan ikke bruke oljepenger


- Det finnes en rekke tiltak vi kan gjøre for å finansiere morgendagens velferd, sier Strøm, og nevner:


* Vi kan få flere over fra deltid til heltid.


* Vi kan få flere uføre inn i arbeid.


* Vi kan bruke mer oljepenger.


* Vi kan importere mer utenlandsk arbeidskraft.


* Vi kan øke skattene.


* Vi kan effektivisere offentlig sektor.


* Vi kan heve den generelle pensjonsalderen.


Selv tror professoren vi må belage oss på å gjennomføre flere ubehagelige tiltak. Men ikke alle løsningene over har like stor effekt, ifølge Strøm.


- For eksempel kan vi importere utenlandsk arbeidskraft for å arbeide i helse- og omsorgssektoren. Men ettersom alle industrialiserte land er i samme knipe som oss, vil det bli tøff konkurranse om fremmedarbeiderne. Dessuten er helse- og omsorg yrker som krever relativt høyt utdannet arbeidskraft.


Han mener også at det ikke er uproblematisk å øke bruk en av oljepenger.


- Vi kan bruke oljepenger på helse, men resultatet er at eksportindustrien blir utarmet, sier samfunnsøkonomen.


Strøm mener økt bruk av oljepenger i offentlig sektor vil trekke arbeidskraft ut av den konkurranseutsatte industrien, og dermed undergrave handelsbalansen. Resultatet av dette vil igjen bli at Norge må importere mindre.


- Konsekvensen blir at vi må slutte å importere noe, enten det blir rødvin eller biler.


Mer skatt og mer jobb


Økonomen er mer positiv til å øke skattene, forutsatt at det skjer på en måte som ikke går ut over folks arbeidsinnsats.


- Mitt forslag er at vi innfører skatt på å eie bolig, eller at vi fjerner rentefradraget. Folk er nødt til å bo, og dermed innebærer en slik skatteøkning at de får mindre penger til privat forbruk, sier han.


- I praksis betyr det å flytte folk over fra å servere kaffe latté til å jobbe på sykehjem. Vi er nødt til å redusere det private forbruket, sier Strøm.


En av utviklingstrendene flere økonomer spår, er at en stadig rikere eldrebefolkning vil medføre en oppblomstring av private helse- og omsorgstilbud. Fordi de eldre har mer penger på hendene, vil de ikke tolerere å få det som kan bli et offentlig «minimumstilbud».


Steinar Strøm tror ikke det er betydelige effektivitetsgevinster å hente i å privatisere helse- og omsorgstjenester.


- Vi kan naturligvis privatisere, og bygge ut private institutter. Men er de nødvendigvis mer effektive? I sykehussektoren er vi for eksempel nødt til å ha en slags beredskapskapasitet. Når du får hjerteinfarkt må du kunne vite at det finnes et sykehus som har ledig plass til deg. Dette tilbudet er det ikke lønnsomt for private å drive, sier han.


Strøm tror heller ikke opinionen vil tolerere et stadig dårligere offentlig tilbud.


- Hvor lenge vi en regjering tåle at de eldre får dårlig behandling? Det trengs bare noen små dødsfall, så er VG på pletten med en gang. Når eldrebefolkningen er så stor som den blir i framtida, blir den også politisk viktigere, sier Strøm.


- Du nevner en rekke ulike tiltak for å møte eldrebølgen. Hvis du skal trekke fram ett, hvilket er det viktigste?


- Det viktigste er å heve den generelle pensjonsalderen. Vi får stadig flere eldre, og de eldre lever stadig lengre. Derfor blir vi nødt til å skyve pensjonsalderen opp mot 70-tallet, kanskje opp mot 75 år. Vi må belage oss på høyere pensjonsalder kombinert med økte skatter.


Skal det være noe mer?


Mens land over hele Europa i disse dager gjennomfører store offentlige innstramminger for å møte finanskrisa, har Norge relativt sett vært skånet. Men før eller siden får vi problemer, advarer Strøm.


- Noen tror Norge har uendelig med ressurser. Når jeg hører norsk debatt tenker jeg av og til på Øystein Sundes sang «Skal det være noe mer før vi stenger?». Hva skal det være før vi stenger Norge?


Strøm tror populismen i det politiske systemet fører til at det er vanskelig for å ta radikale grep for å møte eldrebølgen.


- Vi har en statsminister som er samfunnsøkonom. Hvorfor tar ikke han grep for å møte disse utfordringene?


- Stoltenberg forstår alt dette. Men han har ikke rent flertall alene. Han styrer sammen med SV og Senterpartiet, som ikke er like endringsvillige. I tillegg har vi en opposisjon med et stort og populistisk Frp som går til valg på saker som er populære på kort sikt, men skaper problemer på lang sikt. Dermed sitter vi stuck inntil smellen kommer, sier Strøm.


«Smellen» som Strøm snakker om, er den dagen de eldre utgjør en så stor del av befolkningen at de styrer politikken.


- Og hvem er det da som får smellen i form av hevet pensjonsalder og økt arbeidstid? Det er de yngre, sier Strøm.


- Kan det være et problem på lang sikt for Norge at vi foreløpig er skånet, mens andre land i Europa allerede har satt i gang omstillinger?


- Ja, det tror jeg er et poeng. Mange tror oljepengene varer evig, men i møte med disse utfordringene strekker de ikke langt.


Strøm understreker at det finnes populistiske tendenser i hele Europa, og trekker fram sitt eget hjemland Italia som et eksempel.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.35