Tirsdag 6. juli 2010 Kultur og medier

Vil eksperimentere mer

Den Norske Opera og Ballett har fått mye kritikk for manglende nysatsinger. Nå starter de opp en fantasifabrikk.

Administrerende direktør i Den Norske Opera og Ballett, Tom Remlov og hans operasjef Paul Curran, har måttet tåle mye kritikk for manglende satsning på ny norsk samtidsopera de siste ukene. Men denne høsten presenterer de «Operalaboratoriet». Et prosjekt som skal synliggjøre nettopp nyskapningen som finner sted i magen på Den Norske Opera.


- Det har foregått mye mer enn det man har sett på scenen, ifølge Tom Remlov.


Eksperimentering


«Noen ganger er eksperimentet det ferdige produktet», skriver Operaen i høstens program. Operalaboratoriet er Den Norske Operas nye «fantasifabrikk» og idéverksted for utvikling og produksjon av samtidsopera. Her skal komponister og utøvere kunne teste ut prosjekter og leke med nye ideer, uten at produktet nødvendigvis skal settes opp. Verkstedet har sine røtter i tidligere prosjekter som Verker Underveis og Kikkhullet, og ikke minst, Operatoriet.


Underlig savn


«Etter at det nye regimet overtok og utviklingsverkstedet Operatoriet ble lagt ned i Oslo, er det ingenting nytt underveis av substans», uttalte komponist Cecilie Ore og Glenn Erik Haugland til Aftenposten forrige uke. Kritikken av operasjef Paul Curran har mange steder gått hånd i hånd med et savn etter det musikalske verkstedet Operatoriet.


- Jeg må innrømme at dette savnet etter operatoriet er noe underlig. Operatoriet lever i beste velgående, sier Remlov og viser til at verkstedet overhodet ikke har forsvunnet, men i stedet har blitt lagt til Bergen og AdOpera-nettverket.


- Min erfaring er at det viktigste er at kunstnere og komponister har flere steder å gå for prosjektene sine. At man har flere dører. En dør vil alltid være for smal eller lav for et prosjekt, og da er det viktig at man har andre steder å gå. Nå finnes det to steder å henvende seg.


Remlov understreker at han overhodet ikke vil kritisere Operatoriet, men at verkstedet ikke lenger representerte en tilstrekkelig forpliktende form for hans musikalske sjefer, og derfor var en ny arena nødvendig.


- Operatoriet var et sted der ting kunne leveres og prøves, men Den Norske Opera var bare en part i dette. Det vi trengte var noe som var mer presist rettet mot kommende repertoar.


Ny opera i 2012


Det settes opp to norske nyskrevne operaer gjennom Operalaboratoriet neste sesong, men ingen av dem produksjoner på samme skala som «Jorden Rundt på 80 Dager». Til høstsesongen kommer Olav Anton Thommessens «Veslemøy Synsk» i Prøvesalen, og til våren er det Ole og Marcus Paus’ «Askeladden - Påls versjon» som settes opp. Også den i Prøvesalen. Det blir nok enda noen sesonger før vi kan se en fullverdig produksjon av en nyskrevet norsk opera på Hovedscenen.


- Vi har en opera under oppseiling nå. Men vi snakker ikke så mye om den enda, sier Remlov.


- Jeg tror jeg vil overlate det til opphavsmennene.


For lite volum


Denne nye forestillingen skulle opprinnelig vært klar til årets sesong, men ble ikke ferdig i tide. Planen nå er at operaen skal settes opp i sesongen 2012/2013. Enkelte vil nok likevel være skuffet over at Norge ennå ikke kan måle seg med våre nordiske naboer, der det går langt kortere tid mellom hver nyskrevne opera.


- Den Norske Opera har langt igjen før vi kan si oss fornøyd med volum og trøkk på de nye norske produksjonene våre, sier Remlov.


- I København har de hatt en kontinuerlig utvikling av nye verker. Jeg tror de i prinsippet skal ha et nytt fullverdig verk i året. Det er imponerende og anbefalelsesverdig.


Magnetisme


Det er ikke noe enkelt svar på hvorfor Norge har blitt hengende etter i forhold til våre naboer.


- Min holdning er at mye gir mer, sier Remlov


- Når man får opp turtallet på produksjonene så vil man trekke til seg talenter og bli det stedet der de henvender seg. Man skaper en slags magnetisme, sier Remlov, og viser til hvordan de har løst samme utfordringen ved husets ballettavdeling:


- Bare se på Nasjonalballetten. Der har de brukt lang tid på å bygge opp et miljø for norske koreografer og talenter, og etablert seg som et sted der folk ser at det er muligheter for å gjøre spennende ting, sier han.


- Dette vil skje med operaen også.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.36