Lørdag 14. august 2010 Kultur og medier

- Er ingen overarkitekt

Veneziacharteret har blitt beskyldt for å gjøre hærverk på norske kulturminner. - Et historisk dokument som ikke binder oss på noen måte, sier riksantikvar Jørn Holme.

- Det er ingen evig sannhet på dette.


Det sier riksantikvar Jørn Holme til Klassekampen. Holme har fulgt nøye med på den siste ukas debatt om tilbygg på verneverdige bygninger, og har lagt spesielt merke til vekten som er blitt tillagt det såkalte «Veneziacharteret» i denne saken. Charteret, som hører til Unescos avdeling for kulturminnevern, ble skrevet under i 1964. Det sier blant annet at «Ved rekonstruksjon [ ...] skal alle tilføyelser [ ...] bære preg av vår tid».


I Klassekampen torsdag uttalte arkitekt og kulturskribent Amund Grimstad at motstanden mot tilbygg i gammel stil skyldes dette mer enn 40 år gamle regelverket.


- Veneziacharteret har blitt et mantra som sier at ethvert byggverk skal ha dagens signatur. Dette har gitt til dels absurde utslag. Jeg har sett eksempler der bolighus skulle utvides med tre meter for å kunne romme barnefamilier, og ble pålagt å lage tilbygg i brudd med den opprinnelige stilen. Det endte med å se ut som om snekkeren hadde gjort en feil, og blir bare komisk og rart, uttalte han.


Denne ideen lå dermed også angivelig bak fylkeskonservatorenes pålegg til de to trehotellene Fleischer og Union om å bygge i moderne stil når de skal utvide. Jens Peter Ringstad, tidligere fylkeskonservator i Møre og Romsdal, begrunnet avgjørelsen angående Union på denne måten i Klassekampen tirsdag:


- Hotel Union på Øye er regnet for å være av nasjonal verdi. Da er det viktig at det blir tatt vare på som kulturminne, og framstår som kulturminne. Om en skal oppleve det slik, er det viktig at en ikke får elementer som forstyrrer situasjonen, og beholder lesbarheten i forhold til når de ulike delene av bygget er oppført.


Ringstad påpekte videre at den samme holdningen er gjeldende også hos andre fylkeskonservatorer, og at de var i løpende kontakt med Riksantikvaren angående denne typen saker.


- Det er for så vidt en nasjonal politikk, sa han.


Men det stemmer ikke, ifølge Holme. Han sier til Klassekampen at ingen prinsipper eller chartere er bestemmende for alle kulturminner i landet.


- Det er kulturminnet på stedet sammen med omgivelsene som må avgjøre hva som er akseptabel utbygging. Veneziacharteret er uttrykk for 1960-tallets restaureringssyn, laget av en gruppe kulturminneeksperter. Det er et historisk mer enn et folkerettslig dokument, og dermed ikke bindende på noen måte. Det er ikke slik at noen få kloke mennesker skal bestemme hvordan alle skal tenke og legge føringer for all framtid.


- Har Veneziacharteret hatt for stor innflytelse på tenkemåten i vernesektoren og blant arkitekter?


- Jeg vil ikke gå inn på hvilken betydning det har hatt tidligere. I dag ser vi på charteret mer som et historisk dokument.


- Men det har vært viktig for mange?


- Ja, det har vært viktig for mange, og hatt en tyngre rolle tidligere. Dette har langt på vei blitt endret av samfunnsutviklingen. Vi vil ikke være bundet at det noen eksperter har ment tidligere. Charteret er omdiskutert, og dagens prinsipp er fravær av tunge føringer. Det er det enkelte kulturminne som avgjør.


- Professor Thomas Thiis-Evensen uttalte til Klassekampen tirsdag at estetikken har kommet i bakgrunnen fordi vi har blitt for opptatt av å lage dokumenter for vår egen tid. Er det en vurdering du deler?


- Jeg synes det er et interessant argument, og et godt utgangspunkt for videre debatt. Når vi i dag distanserer oss fra Veneziacharteret, betyr det at vi nå tenker mindre svart/hvitt. Vi ønsker ikke å være overarkitekter, men vil påvirke arkitekturen fordi arkitekturen påvirker kulturminnene.


Med mindre innflytelse fra overordnede prinsipper, jo mer skulle det ligge til rette for at hver enkelt avgjørelse skal kunne tas lokalt. Og Jørn Holme understreker at når det gjelder Hotel Union, vil ikke Riksantikvaren komme inn i bildet før en eventuell sak ligger på bordet.


- Formelt sett er ikke Union fredet, og derfor er vi ute av bildet enn så lenge. Men jeg er enig med fylkeskommunen i at det er av nasjonal verdi - altså at det er av fredningsklasse selv om det ikke er fredet. Derfor er det viktig at vi bidrar med råd til eier og kommune som om det var fredet. Om det skulle bli uenighet i denne saken, kan det være aktuelt for oss å komme inn i en fredningsdiskusjon, uten at vi ønsker å bruke fredning som ris bak speilet, sier han.


Det er fylkeskonservatorene i hvert fylke som tar kontakt med Riksantikvaren når de har behov for rådgivning. I tillegg har de jevnlig kontakt ved årlige møter.


- Vi ønsker helst at man finner gode løsninger regionalt. Men er et bygg av nasjonal verdi, angår saken oss, enten som rådgivningssak eller som fredningssak. Når det gjelder Union, har vi foreløpig ikke vært inne i saken.


Tidligere denne uka uttalte seksjonssjef ved Riksantikvaren, Ulf Holmene, til Klassekampen at de er skeptiske til enhver form for tilbygg på gamle trehoteller av denne typen. Holme bekrefter dette synet.


- Vi har relativt få trehoteller igjen som ikke har tilbygg. Union er et av dem, og disse er så unike at de bør slippe endringer. Samtidig har vi forståelse for at hotellene trenger å utvide kapasiteten, og da gjenstår bare spørsmålet om hvordan vi skal gjøre det. Vi vil ikke utelukke et nytt bygg i nærheten i gammel stil som en løsning.


- Audun Engh mener det er behov for reform i arkitektutdanningen slik at byplanlegging får høyere prioritet. Er du enig?


- Ja. Vi har ingen byplanleggingsutdannelse i Norge, og det får heller ikke nok prioritet i arkitektutdanningen. Vi er også opptatt av å få en utdannelse som blir mer skolert i kulturminneinteresser. Så dette er interessante forslag. Når vi møter arkitektpresidenten i august, vil jeg ta det opp med henne. Siden vil vi ta det opp i møter med ledelsen på Arkitekturhøyskolen.


Holme er uansett fornøyd med at det blir satt søkelys på prinsipper for arkitektur og kulturminnevern.


- Det er blitt en veldig bra debatt. Uten uenighetssaker får vi ikke debatten fram, men med dem blir vi alle klokere - også de som har fasttømrede synspunkter.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.36