Fredag 22. oktober 2010 Innenriks

Fikk 1650 nye byråkrater

Byråkratboom: Målet var mindre, ikke mer byråkrati. Men danske ­kommuner bruker nesten én milliard mer på administrasjon nå enn de gjorde før kommunereformen.

Tidligere i høst tok Ap-nest­leder Helga Pedersen til orde for å tegne norgeskartet på nytt, og eventuelt ta i bruk tvang for å slå sammen kommuner.


I Danmark har man allerede gjennomført en omfattende kommunereform. I 2007 ble antallet danske kommuner redusert fra 271 til 98 i håp om å redusere byråkratiet og rasjonalisere driften av offentlig sektor.


Men en evaluerings­rapport laget av Deloitte viser at ­resultatet av reformen er det stikk motsatte av hensikten. I stedet for færre byråkrater, har kommunene i Danmark fått flere.


1650 nye byråkrater


I september 2008 ­laget revisjons- og rådgivingsbyrået Deloitte rapporten «Kommunalreformens effekter», der de gjennomgikk virkningene av den omfattende kommunereformen.


Rapporten er knusende for den borgerlige regjeringen, som la mye prestisje ned i reformen. I stedet for en reduksjon i antall administrative årsverk i kommunene, har danske kommuner etter kommunereform fått 1650 flere administrativt ansatte.


Totalt økte de danske kommunene sine utgifter til administrasjon med 920 millioner kroner fra reformen trådde i kraft i 2006.


- Et eliteprosjekt


Den danske forfatteren Lars Olsen har skrevet boka «Eliternes triumf» om hvordan en akademisk og byråkratisk elite presser sin dagsorden nedover hodene på folk flest. Han mener den danske kommunereformen var et elite­prosjekt.


- Reformen ble til av to grunner. I regjeringspartiene, og særlig i Venstre, var det et ideologisk ønske om å få større enheter slik at man lettere kunne privatisere kommunale tjenester. Men i tillegg fantes det en sterk vilje i byråkratiet til å slå sammen flere kommuner, fordi man ønsket seg enheter som var lettere å styre, sier Olsen.


Klassekampen skrev i går at mens ordførere og rådmenn stiller seg positive til kommunesammenslåing, er innbyggerne i de minste kommunene mest fornøyde med det kommunale tjenestetilbudet, ifølge en undersøkelse gjort for Mandag Morgen. Også i Norge har flere toppbyråkrater tatt til orde for kommunesammenslåing, blant dem barneombudet, helsedirektøren og sjef i Utdanningsdirektoratet.


- I den danske debatten var nøkkelbegrepet «faglig bærekraftige miljøer» i kommunene. Byråkratene ønsket seg rett og slett flere akademikere å diskutere med. Det har de også fått, men resultatet har blitt kutt i andre deler av kommunenes virksomhet, sier han.


Olsen mener den danske kommunereformen har gitt betydelige demokratiske problemer.


- Undersøkelser viser at innbyggerne har mindre tillit til de folkevalgte politikere i kommuner som er blitt slått sammen enn i dem som ikke ble berørt av reformen, sier han.


Også de folkevalgte har mistet makt, mener Olsen.


- De folkevalgte politikerne føler seg avmektige i møte med et stadig større embetsverk. I forbindelse med kommunesammenslåingene har man fått svært tunge apparater innenfor forvaltningen, der akademikere og spesialister sitter med makten i stedet for de folkevalgte, sier han.


Stordriftsulemper


Olsen forteller at effektiviseringsgevinstene fra kommunereformen har latt vente på seg.


- I dag ser vi ingen stordriftsfordeler, snarere stordriftsulemper. Det var kanskje riktig å slå sammen noen av de veldig små kommunene ute på landet, men mye tyder på at man gikk for langt. Nå har man for store enheter, og de krever mer byråkrati for å koordinere innsatsen og styre den, sier han.


Olsen understreker at han ikke kan si hva som er best for Norge, og at han selv mener det var behov for en kommune­reform i Danmark. Men resultatet har blitt altfor store enheter, der velferdstilbudet blir lidende.


- Vi får stadig flere sjefer og akademikere, og det går ut over frontpersonalet. Vi har fått færre lærere, færre pedagoger og færre sykepleiere. Til gjengjeld har vi stadig flere til å lede, fordele ansvar og styre kommunen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.37