Torsdag 30. desember 2010 Innenriks

Nedtur for motstanderne

SKUFFELSE: 10 av de 11 kommunene i Lofoten og Vesterålen ønsker konsekvensutredning av oljevirksomhet i de omstridte områdene. Det er dårlig nytt for motstanderne av oljevirksomhet.

Bør det gjennomføres en konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen? Dette er den varmeste poteten når regjeringen på nyåret skal oppdatere forvaltningsplanen for de nordlige havområdene. Utfallet kan bli avgjørende for åpning eller fredning av Lofoten og Vesterålen.


Motstanderne av oljevirksomhet mener at en konsekvensutredning vil innebære et klarsignal for oljeaktivitet. Tilhengerne mener at en slik utredning er nødvendig for å skaffe mer kunnskap, og sier at en utredning ikke automatisk legger til rette for en oljeåpning.


I løpet av de siste månedene har 10 av de 11 kommunestyrene i Lofoten og Vesterålen tatt til orde for en konsekvensutredning. Bare Røst kommune ytterst i Lofoten, med vel 600 innbyggere, har sagt nei.


Ordførere til Jens


På nyåret vil en delegasjon med 22 ordførere fra Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms reise til Oslo for å møte statsminister Jens Stoltenberg. Når disse legger fram et bredt forankret lokalt ønske om en konsekvensutredning, kan dette fra Arbeiderpartiets side veie tungt i den interne dragkampen med oljemotstanderne i SV og Senterpartiet.


Disse partiene sier nei til konsekvensutredning, og mener det er tilstrekkelig kunnskap til å frede de mest sårbare områdene.


Ordførernes framstøt frontes av Arbeiderpartiets ordfører Hugo Bjørnstad i Vågan og Høyres ordfører Jonny Solsvik i Andøya. Bjørnstad er energipolitisk talsmann for Lofotrådet, og Solsvik er leder av regionrådet for Vesterålen.


Bjørnstad sier at en konsekvensutredning vil være del av en åpen prosess for å skaffe mer kunnskap om ulike virkninger av oljevirksomhet, og avviser at en utredning er det samme som et klarsignal.


Fatal feil


- Det har også tidligere vært konsekvensutredning for våre områder, og da ble store områder stengt inntil videre. Det vil være en fatal feil dersom regjeringen sier nei til oljevirksomhet uten å gjennomføre en konsekvensutredning, sier han til Klassekampen.


Bjørnstad har ord på seg som en av de aktive oljeforkjemperne blant lokalpolitikerne i Lofoten/Vesterålen-området, men han sier at dette ikke stemmer.


- Mitt standpunkt er at jeg vil vite mest mulig før jeg tar standpunkt. Innholdet i en konsekvensutredning vil bli avgjørende. Jeg kan ende som både motstander og tilhenger, men «ja» eller «nei» blir for unyansert. Det kan bli aktuelt å åpne noen områder og beskytte andre, sier han.


Hans ordførerkollega Jonny Solsvik i Andøy sier til nettstedet Petro.no at det er alvorlig og uholdbart dersom SV og Senterpartiet vil blokkere det han kaller en demokratisk rett til å få en konsekvensutredning.


Åpningsprosess


Senterpartiets miljøpolitiske talsmann Erling Sande sier at partiet følger et landsmøtevedtak som sier klart nei til oljevirksomhet. Han mener at en konsekvensutredning vil være del av en åpningsprosess, og ikke en nøytral gjennomgang.


- Vi merker oss hva kommunene i Lofoten og Vesterålen mener, men dette endrer ikke Senterpartiets standpunkt, sier Sande.


Gaute Wahl, som leder Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, er skuffet over at så mange kommunestyrer vedtok ønske om en konsekvensutredning.


- En konsekvensutredning virker tilforlatelig og er vanskelig å argumentere mot. Men når en spør Olje- og energidepartementet hva en konsekvensutredning innebærer, slik jeg har gjort, er svaret at dette er en viktig del av en åpningsprosess. Det har det vært mange eksempler på i norsk oljehistorie, sier Wahl.


Arbeiderpartiets olje- og industripolitiske veteran, tidligere stortingsrepresentant Rolf Hellem (87), har sagt det samme. Han har i avisinnlegg og intervjuer bedt statsminister Jens Stoltenberg la oljen ligge, og mener at en vet nok til å frede områdene.


Gaute Wahl understreker at kommunestyrene ikke har gitt støtte til åpning for oljevirksomhet. Det står i vedtakene at kommunene foreløpig ikke tar stilling til dette.


- Jeg snakket for eksempel med ordføreren i fiskerikommunen Flakstad, som gikk inn for en konsekvensutredning, og han forsikret at det ikke finnes en oljetilhenger i kommunestyret, sier han.


Aldri større motstand


Wahl peker på at viktige næringer som fiskeri og reiseliv avviser oljevirksomhet og konsekvensutredning, og sier at den lokale motstanden mot å åpne Lofoten og Vesterålen ifølge flere undersøkelser aldri har vært større.


Lofoten består av kommunene Vågan, der Svolvær ligger, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst. Vågan og Vestvågøy er desidert størst i innbyggertall, mens de øvrige er typiske fiskerikommuner. Vesterålen består av Sortland, Hadsel, Andøy, Øksnes og Bø, med Sortland som regionalt senter.


Mens de mest oljevennlige partiene, Ap, Høyre og Fremskrittspartiet, har overveldende flertall i kommuner som Vågan og Vestvågøy, er det ulike former for bygdelister som preger de mindre fiskerikommunene.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.39