Tirsdag 1. mars 2011 Innenriks

Vil forby fortjeneste

Stopp: Arbeidet med å utforme nye regler for profitt på omsorgstjenester er alt i gang blant de rødgrønne, sier Geir Ketil Hansen (SV).

I løpet av 2000-tallet har omsorgstjenester blitt big business i Norge. Store selskaper som Norlandia, Adecco, Attendo og Aleris håver inn store summer på å levere helsetjenester, eldreomsorg og rusomsorg til det offentlige. Og pengene havner hos private eiere, eller i skatteparadiser.


I kontrast til dette satte den rødgrønne regjeringen kort tid etter valget i 2005 bom stopp for alle kommersielle innhogg i skolesektoren. Nå kan samme regelverk bli aktuelt også i helse- og omsorgssektoren.


- Om det lar seg avgrense på samme måte som vi gjorde med skolene, er det helt klart aktuell politikk å begrense muligheten for fortjeneste, sier Kjersti Toppe (Sp), nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.


- Vi må sikre at pengene går til omsorg, ikke til utbytte til store internasjonale konserner, sier Geir Ketil Hansen, komitémedlem fra SV.


Ny virkelighet


Det er Adecco Helse, et datterselskap av det sveitsiskeide bemanningsselskapet Adecco, som har fått debatten om private omsorgstjenester til å eksplodere, etter avsløringene av ulovlige lønns- og arbeidsvilkår ved selskapets sykehjem i Oslo og Oppegård. Men Adecco er bare en brikke i et større puslespill - de siste årene har en rekke store selskaper, både norske og utenlandske, vokst kraftig innen omsorgssektoren.


- Det er en helt ny situasjon i denne sektoren. Mindre bedrifter, enten de er ideelle, kommersielle eller i skjæringspunktet, blir kjøpt opp av mer kommersielle og næringslivsrettede selskaper, sier Linn Herning, rådgiver i alliansen For Velferdsstaten.


De har jobbet lenge med å kartlegge de kommersielle gigantenes inntog i omsorgssektoren, og ga i høst ut en rapport hvor de dokumenterer hvordan norske skattepenger via et virvar av selskaper ender opp i lommene til store investorer, og i skatteparadiser.


- Det er ikke noe prinsipielt nytt i måten Adecco driver på. Det nye er at det er i kjernen av velferdstjenestene, og at det offentlige står overfor nye utfordringer. Det betyr at man må ha et nytt politisk svar, det vil si nye former for reguleringer, sier Herning.


Dagsavisen kunne mandag vise hvordan flere av de store vikarbyråene som tar oppdrag innen helsesektoren har base på øya Jersey i Sveits, og i Luxemburg. LO-aktuelt kunne vise at Adecco Norge på fire år har ytt et «konsernbidrag» til det sveitsiske morselskapet på hele 104 millioner kroner. To tredeler har kommet fra skandaliserte Adecco Helse.


Herning påpeker at det ikke bare er gjennom tradisjonelt utbytte at private investorer sikrer seg overskudd fra omsorgsbedriftene i Norge.


- Strategien til selskapene er ikke nødvendigvis årlig utbytte, men kapitaloppbygging i selskapene, for så å selge dem videre. Det er ved videresalg at pengene sluses via skatteparadis, trolig for å slippe beskatning på utbyttet fra videresalg. De har en tidshorisont på tre til fem år. Så selv om selskapene ikke betaler utbytte til skatteparadiser, trenger ikke det bety at norske skattepenger ikke havner i skatteparadiser, sier hun.


Som eksempel nevner hun selskapet Aleris, ett av de største private selskapene innen helse og omsorgssektoren.


- Aleris ble i fjor sommer solgt fra ett Wallenberg-kontrollert selskap til et annet. Det er vanskelig å følge pengene, men begge de Wallenberg-kontrollerte selskapene er enten selv, eller har underselskaper som er registrert i skatteparadis.


Ta etter skolene


Denne måten å ta ut overskudd på gjør at et rent forbud mot å ta ut utbytte fra selskaper som mottar offentlig støtte, ikke vil være tilstrekkelig.


- I skolesektoren har vi regler som forbyr fortjeneste i alle former, både ved direkte utbytte og andre måter. Man forbyr kommersiell drift. Man bør ta utgangspunkt i dette, når det dreier seg om de som får offentlig støtte. Det er ingen juridiske hinder i Norge, EU eller WTO, i å ha et liknende lovverk i andre sektorer, sier Herning.


Kjersti Toppe i Sp er svært åpen for tanken.


- Det handler ikke om ideologiske sperrer mot private, men bekymring over hvordan tilbudet blir. Det er store internasjonale selskaper som står bak de største aktørene, som Norlandia. Det er business, og vi må være realistiske. De gjør det ikke av veldedighet, sier hun.


- Høyresida sier at de dårlige forholdene skyldes for dårlig anbudsarbeid fra det offentlige, men jeg tror ikke det er så enkelt. Jeg tror det er vanskelig å drive med anbud og private tilbud i omsorg og helse, fordi det er vanskelig å sette klare systemer. Det er ikke som å konkurrere på spikrer og skruer.


Geir Ketil Hansen i SV sier til Klassekampen at arbeidet med å utforme nye regler alt er i gang blant de rødgrønne.


- Det er jo offentlige midler fra a til å i denne sektoren. Kjernen i det vi jobber med er ikke skillet privat/ikke privat, vi vil skjerme de ideelle organisasjonene, men ikke de kommersielle. En veldig relevant problemstilling er å gå inn for utbyttebegrensninger, og begrensninger på videresalg.


Også Arbeiderpartiet er åpen for ideen.


- Jeg er overhodet ikke tilhenger av å gjøre omsorgsområdet til butikk. Vi vil se på alle muligheter til å stramme opp her, sier Tore Hagebakken (Ap) til Klassekampen.


- Så det er aktuelt å forby utbytte i omsorgssektoren, slik dere har gjort i skolene?


- Det er klart at det er det. Men vi må få drøftet det litt nærmere før jeg er for rask på avtrekkeren.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.39