Fredag 4. mars 2011 Kultur og medier

- Gir mindre prestisje

Stadig flere kvinner velger bokfaget. Dette har ført til at menn snur ryggen til skjønnlitteraturen, og at den derfor mister status, mener forfatter Hanne-Vibeke Holst.

- Tidligere var det mange flere menn som leste romaner. Det var liksom en del av det å tilhøre det kulturbærende lag. Hvis man skulle framstå som dannet, så hadde man selvsagt også lest den siste romanen av hvem det nå kunne være. Og det gjaldt ikke minst for menn, uttalte den danske suksessforfatteren Hanne-Vibeke Holst til avisa Information tidligere i vinter.


Hun kastet seg dermed inn i debatten om det kjønnsdelte bokmarkedet, som har gått i Danmark den siste tida. Også i Norge er store deler av bokbransjen rettet inn mot at det er kvinner som kjøper og leser bøker. Forlagene har fått kritikk for å overse de mannlige leserne, men ifølge Holst kan de takke seg selv. Mens menn tidligere leste vel så mye som kvinner, har de nå snudd ryggen til skjønnlitteraturen, mener Holst. Skillet kom med kvinnelitteraturen på 70-tallet, sier hun:


- Da gikk det som det gjør i et hvilket som helst annet fag. Så snart det kommer mange kvinner, mister det sin status, og så blir faget mindre interessant for menn.


Smaksdommere


Paradoksalt nok har ikke kvinnenes dominerende posisjon i bokmarkedet ført til at deres innflytelse eller definisjonsmakt innenfor litteraturen har økt. Det er fortsatt en liten gruppe mannlige smaksdommere som er litteraturens dørvoktere, mener Holst.


- Selvfølgelig er det noen få kvinner som slipper inn i klubben, inn i smaksdommermiljøet, fordi de skriver i en meget smal litterær tradisjon, sier hun til Information.


- Men generelt er det sånn at kvinner som skriver litt breiere, blir henvist til å være mainstream. Og mainstream er ikke et positivt ladet ord i litteraturen.


- Høy status


En av de kvinnelige forfatterne som har oppnådd høy status i det litterære miljøet er norske Beate Grimsrud, som i går vant Kritikerprisen for beste voksenbok i 2010. (Se sak side 22).


- Har du inntrykk av at det har blitt dannet et A- og B-lag i litteraturen, der menn får prestisje og kvinner blir henvist til mainstreamlitteraturen?


- Ikke for min egen del, men jeg kan tenke meg at det har vært sånn for andre. Jeg er for eksempel den eneste kvinnen som ble nominert til Kritikerprisen. Brageprisen har også bare gått til menn de siste årene. Det har som sagt ikke rammet meg, men det har nok rammet andre at det er mennene som teller, sier Grimsrud til Klassekampen.


Norges krimdronning, Unni Lindell, er på sin side helt uenig med Holst.


- Kvinnelige forfattere har høy status, store opplagstall og får høythengende priser, skriver hun i en e-post til Klassekampen.


- Slutt å sutre


Lindell viser til forfattere som Sofi Oksanen, som vant Nordisk Råds litteraturpris i fjor, og nobelprisvinner Nadine Gordimer. Hun påpeker også at flere kvinnelige forfattere, for eksempel J.K. Rowling, har åpnet døra inn til skjønnlitteraturen for mange gutter og menn.


- Kvinner og menn er likeverdige forfattere, mener Lindell.


- Men, som i mange andre yrker er det flere menn enn kvinner som leverer. Det kan skyldes familiesituasjon, omsorg for barn og så videre. Men vi kvinner må også ta ansvar for situasjonen selv og ikke bare sutre. Vi må faktisk levere.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.40