Onsdag 16. mars 2011 Kultur og medier

Farvel til Gutenberg

Nå er vi i gang, men e-boka er bare starten på paradigmeskiftet, sier Gyldendals Geir Mork.

- Bokbransjen står midt oppi et historisk paradigmeskifte, og det handler om langt mer enn skjønnlitteratur og e-bøker, sier Gyldendal-sjef Geir Mork.


- For langt mer framskredent enn allmennmarkedet er utgivelsene knyttet til profesjon og undervisning. Her er Gutenberg allerede forlatt, i hvert fall delvis, sier han, og viser til Gyldendal Rettsdata (nettbaserte rettskildeverktøy mot det juridiske miljøet), den digitale tjenesten Salaby for grunnskolen og den snarlige lanseringen av Smartboka for videregående.


Når det gjelder Gyldendals første skjønnlitterære steg bort fra Gutenberg, forteller Mork at det finner sted mandag 4. april. Da er bransjens fellesløsning for e-bøker gjennom Den norske bokdatabasen omsider klar, og Gyldendal-titler kan for første gang kjøpes i e-bokformat.


- Men selv om det vil handle om e-bøker og distribusjonen av disse når den store norske fellesløsningen er på plass 4. april, er e-boka bare starten, sier Mork.


- Og den er bare én av flere teknologier. Gyldendals app om trollet Tambar har alene et større salg enn Cappelen Damms samlede e-boksalg.


Bruker pris aktivt


I Klassekampen denne uka er det flere som har ment at bransjen er lovlig seint ute med e-bøker, og at de blir for dyre dersom man følger prisene på Cappelen Damms digitalbok.no. Der selges nye titler for 249 kroner.


- Jeg kan ikke si hvilken pris vi kommer til å legge oss på, men de som er tidlig ute med ny teknologi har en tendens til å ta feil, er Morks beskjed til de som mener at norske e-bøker, også nye, bør koste rundt hundrelappen.


- Det blir feil å sette norsk bokbransje opp mot det som skjer på det gigantiske nordamerikanske markedet, der resultatet er pressede priser som nærmer seg selvmordspriser. Men også vi kommer til å bruke prisen aktivt på e-bøkene, det er helt nødvendig i startfasen.


- Hva med fastprisen? Er den nødvendig på e-bøker i all framtid?


- Ting kan endre seg når markedet vokser og flere titler kommer til, men sånn er det nå. Og akkurat nå handler det om å lære. I så måte er det viktig at volumet av e-bøker vokser.


- Hvor stort skal e-bokmarkedet bli? Det er kanskje viktigere for dere at undervisning og profesjon går bra?


- I Norge befinner det seg i dag 1,1 million i utdanningsløpet fra barnehage til universitet/høyskole, og dette tallet vokser jevnt og trutt. Det er bra for norske forlag, for der har vi en sentral rolle å spille. Men det er viktig for oss at vi også er store og skjerpet på masse- og allmennmarkedet, inkludert den norske skjønnlitteraturen, selv om den «bare» utgjør seks, sju prosent av totalen.


Trengte tida


Mork sier at det er rundt 2000 titler som blir lagt ut for salg 4. april, og at Gyldendal står for 5-600 av disse. Men en egen e-bokportal som Cappelen Damms digitalbok.no er ifølge Mork ikke aktuelt.


- Nei, vi kommer til å forholde oss til de salgskanalene vi allerede har; Bokklubben, bokkilden.no og Ark.


- Hva tenker du om kritikken som har blitt rettet mot bransjen for å ha brukt for lang tid på e-boklanseringen?


- Det måtte ta tid - vi måtte bygge en grunnmur, og den måtte bransjen bygge sammen. Vi kunne ikke la utenlandske aktører ta dette, og ingen av oss kunne gjøre det alene, det ville blitt for dyrt.


- Vil man derfor se alenegang i norsk bokbransje nå som dette fellesløftet er ferdig?


- Grunnmuren må vedlikeholdes, men ellers skal vi nå ut og konkurrere, ja. Og det blir gøy. Og selv om vi ikke når amerikanske tilstander, så vil nok også den norske e-boka etter hvert bli billigere.


- Klassekampen har snakket med flere erfarne e-bokkjøpere som BI-forsker Espen Andersen og forfatterne Eirik Newth og Torgrim Eggen, som alle sier at de heller vil kjøpe amerikanske titler og styre unna nye norske på grunn av høy pris. Hva tenker du om det?


- Man skal alltid lytte til the early-birds, men det er sjelden at disse utgjør «markedet».


- Blir dét riktig å si når stadig flere nordmenn behersker engelsk og levestandarden gjør at vi ligger langt fremme teknologisk sett …?


- Det er riktig, men samtidig må vi ikke overse en annen trend i Vesten: I takt med at engelsk styrkes, styrkes også det nasjonale språket, mens nabospråkene svekkes. Det er viktig at norsk bokbransje treffer leserne der de er. Bransjen vil derfor måtte stå for nyutvikling også etter 4. april. Det eneste jeg vil spå om framtida er at verken futuristene eller gutenbergianerne vil få rett.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.40