Søndag 29. mai 2011 Utenriks

Skal bombes til retrett

På besøk: Sør-Afrikas president Jacob Zuma kommer i dag til Tripoli for å mekle. Mislykkes han vil Nato angripe hardere enn noensinne. - Jeg tror nok ikke våpenhvile står for døra, sier Libya-ekspert Knut S. Vikør.

Nato gjennomførte natt til lørdag nok et angrep mot hovedkvarteret til Libyas leder Muammar al-Gaddafi.


Lørdag gjennomførte Nato også et luftangrep i dagslys, noe som sjelden har hendt før.


Den britiske avisa Daily Mail skrev i helga at Gaddafi har forlatt sine normale oppholdssteder, og at han nå overnatter på et nytt sted hver natt.


Afrikaunionen


I dag kommer Sør-Afrikas president Jacob Zuma til Tripoli på vegne av Afrikaunionen (AU).


- Slik det ser ut nå står nok ikke våpenhvile for døras, sier Knut S. Vikør, Libya-kjenner og professor ved Universitetet i Bergen.


Det er ingen gulrøtter i pakken Zuma har med seg til Gaddafi, og Nato har varslet at de står klare til å slå hardere til enn noen gang dersom Zuma ikke lykkes i å få Gaddafi til å kapitulere.


Britiske Apache-helikoptre og franske Tiger-helikoptre står klare til å fyre løs på Gaddafis styrker ved opprørsbyen Misrata. Det er også ventet at angrepene mot Tripoli vil intensiveres.


G-8-utspill


Regimet i Libya sa i helga nei til et utspill fra G-8-toppmøtet, og understreket at de bare vil forholde seg til forslag fra Afrikaunionen.


AU har lenge bedt om at angrepene mot det libyske regimet må stanses slik at det kan innledes forhandlinger.


Lite tyder på at det vil skje.


Budskapet Zuma har med til Tripoli fra Nato-landene er krystallklart: Gaddafi må gå umiddelbart og uten betingelser. Dette standpunktet fikk enda større tyngde fredag, da Russlands president Dmitrij Medvedev på G8-toppmøtet varslet at også han nå støtter kravet om at Gaddafi må gå. Kilder i Sør-Afrika sier ifølge nyhetsbyrået ABS-CBN at samtalene vil fokusere på «exitstrategi» for Gaddafi.


For Gaddafi er der lite å hente i meldingene fra Nato. Hvis han kapitulerer og blir i Libya, blir han drept. Rømmer han vil ethvert land som tar imot ham stå overfor krav om å utlevere ham til den internasjonale straffedomstolen (ICC), der de allerede er i gang med å utarbeide anklagene både mot Gaddafi og sønnen Saif al Islam.


- Våpenhvile handler jo om vilkår og vilje. For å komme dit at man vil gå inn for våpenhvile, må begge parter se at de har mer å tape enn å vinne på å fortsette krigen, sier Vikør.


- Vestmaktene ser ikke ut til å være helt der ennå. Tripoli er kanskje der, og viljen til reelle kompromisser ser ut til å være større. Det ser ut som om regimet går stadig lenger, de nevner for eksempel ikke lenger kravet om at Gaddafi skal ha en overgangsrolle. Men fortsatt er det et spørsmål hva slags rolle resten av regimet kan få i et etterkrigs-Libya, om de vil bli helt spilt ut, eller om det skal være plass for alle deler av befolkningen. Krigen vil forverre splittelsen mellom øst og vest dramatisk. Og desto lenger krigen varer, dess dypere blir motsetningene.


Kan slå begge veier


Vikør sier at de kraftige angrepene på Tripoli kan slå begge veier: Bombardementet av byen vil øke faren for sivile tap. Og selv om folk blir krigstrøtte, kan sinnet fort rette seg mot angriperne, og oppslutningen om Gaddafi øke.


Kommentatoren Jonathan Steele skrev fredag i den britiske avisa Guardian at det er tydelig at Nato har kjørt seg fast i en stillingskrig, og at de nå gjør hva de kan for å drepe Gaddafi, i håp om at regimet vil falle sammen dersom han blir drept.


- At de har kjørt seg fast er klart, sier Vikør.


- De trodde nok regimet ville klappe sammen raskt. Dreper de Gaddafi, vil ett konfliktspørsmål være borte, men det gjenstår å se om regimet vil kollapse. Det er jo også et spørsmål om tid. Situasjonen er ikke levelig for folk i Libya, og også for vestmaktene renner tiden ut. De har jo satt frister for når de vil trekke seg ut. Men spørsmålet om Afrikaunionen kan oppnå noe avhenger av viljen hos de krigførende parter, sier Vikør.


Han understreker at det fortsatt er stor støtte for Gaddafi i mange land i Afrika


- Vestmaktene har sett AU som talerør for Gaddafi, noe som sjølsagt er irriterende for dem. AU vil gjerne være en regional aktør, og har et reelt ønske om å fungere som megler.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.41