Torsdag 30. juni 2011 Meninger

Prioriteringer

Dagens leder

* Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre på Libyas leder Muammar al-Gaddafi, noe som knapt kan karakteriseres som annet enn aktivistiske kjeltringstreker. Domstolen viser gjennom sin utvelgelse av saker, og tidspunkt for å gripe inn, at den ser seg selv som et instrument for vestlige stormaktsinteresser, med et sterkt ønske om å påvirke konfliktforløp. Dens legitimitet i andre deler av verden er derfor lik null.


* Den internasjonale straffedomstolen har til oppgave å straffeforfølge krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, En internasjonal straffedomstol med et slikt mandat, og et minimum av vilje til å skaffe seg internasjonal legitimitet og respekt, ville i dagens internasjonale situasjon ha måttet beordret en omfattende gransking av krigene som det siste tiåret har rystet verden; de vestlige angrepskrigene mot Irak, Afghanistan og nå Libya. Fra Irak-krigen finnes det et enormt materiale å øse av. Avsløringen av fangemishandlingen i Abu Ghraib-fengslet og behandlingen av Guantánamo-fangene er bare toppen av et isfjell. Påstander om krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak kunne ha holdt domstolen beskjeftiget i flere tiår. Riktignok kan den ikke tiltale USA, men som en god kompensasjon kunne den ha tatt for seg land for land av medskyldige og allierte.


* Men hva gjør Den internasjonale straffedomstolen? Ingenting! Den løfter ikke en finger. I stedet velger den seg ut et knippe afrikanske land, for eksempel Sudan, der domstolen utstedte arrestordre på landets president, Omar Hassan al-Bashir, til tross for sterke og mange oppfordringer fra Den afrikanske union og Den arabiske liga om å la det være fordi det ville vanskeliggjøre fredsprosessen. Når den nå utsteder arrestordre på Gaddafi, til tross for at Amnesty og Human Rights Watch ikke har funnet belegg for flere av påstandene domstolen baserer seg på - samtidig som Den afrikanske union, FN og mange andre arbeider intenst for å få i gang forhandlinger med Gaddafi-regimet - er det lite annet enn et dårlig skjult forsøk på hindre en forhandlingsløsning i tråd med FN-mandatet om Libya.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.41