Mandag 11. juli 2011 Kultur og medier

Kan redde kulturlivet

De siste årene har støtten til kultur fra næringslivet økt. Øyvind Stålsett i Forum for kultur og næringsliv, mener kunstnerne må ha en tydeligere dialog med næringslivet.

Lørdag gikk Arnfinn Bjerkestrand, medlem av Norsk kulturråd og styreleder i Fond for utøvende kunstnere, ut i Klassekampen og etterlyste mer kunnskap om kunstnerøkonomien. Han frykter at den store satsingen på kunst- og kulturfeltet som vi har i dag ikke kommer til å fortsette. Hva gjør man om den offentlige støtten blir mindre eller forsvinner?


Administrerende direktør i Forum for kultur og næringsliv, Øyvind Stålsett, mener kunstnerne må gå i tettere dialog med næringslivet.


- Kunsten og kulturen må åpne opp for næringslivet og i større grad tenke hva de kan gjøre sammen, sier Stålsett.


Stålsett er enig i at det er fornuftig å ta innover seg sannsynligheten om at statsstøtten til kunst og kultur ikke vil holde seg på et like høyt nivå som i dag.


- Norge er alene om å holde et høyt nivå på offentlig støtte til kultur, men over tid er det klokt å tenke alternative muligheter for støtte.


De siste årene har næringsliver gitt mer og mer støtte til kunst og kultur. Men Stålsett mener det må en holdningsendring til hos kunstnerne.


- Kunstnerne og kulturlivet er vant til at det er greit å få penger av det offentlige, og det offentlige ser på det som sin oppgave.


Stålsett mener at kunstnerne må tenke annerledes hvis de ønsker støtte fra næringslivet. De kan appellere til kunstens evne til å skape verdier næringslivet er interesserte i å bli forbundet med.


- Næringslivet er ikke interessert i å gi bort penger, men er mer opptatt av å bygge fellesverdier og å tenke lønnsomhet.


Stålsett mener at det ikke har vært lang tradisjon for at næringslivet støtter kunst og kultur i Norge, men at støtten øker og at det absolutt kan bli mer i årene som kommer.


- I utlandet er det vanligere at næringslivet gir mer penger til kultur, men mye tyder på at næringslivet også i Norge vil bli mer og mer opptatt av å vise samfunnsansvar.


Det nye kulturhuset


Lørdag skrev Klassekampen om det nystartede teatret Det andre teatret, som holder til i den ukjente bydelen Lilleborg i Oslo. Eiendomsselskapet Brødrene Placht AS eier huset og har investert femti millioner i det de håper skal bli Oslos nye kulturhus.


- Jeg vil at dette området skal bli noe helt spesielt. Det er et konseptområde, en motpol til shoppingsentre og all mas og kjas i samfunnet, sier Per Johan Placht, en av de to brødrene i Brødrene Placht AS.


Oslos nye bydel.


I 2000 investerte eiendomsselskapet Brødrene Placht AS hele 80 millioner i området. Lilleborg er mer kjent for såpe og industrihistorie, men om fire-fem år skal det bli en kulturell møteplass. Det skal Per Johan Placht sørge for.


- Det at det er så ukjent er det som er spennende, og det som gjør Lilleborg til noe helt spesielt. Vi ønsker at Lilleborg i framtiden kan bli like attraktivt som Aker Brygge og Ekebergåsen.


Selv om han har investert flere millioner, mener han at det ikke er økonomisk avkastning som betyr noe, men menneskene og den opplevelsen han kan gi dem, som er drivkraften i prosjektet.


- Burde næringslivet i større grad støtte kultur?


- Det er klart at næringslivet har et ansvar. Her i landet har vi god økonomi, og det er viktig at pengene kommer tilbake til folket.


Mer enn kjøpesentre


Han mener Oslo by bør reguleres på en annen måte, og at det er noe næringslivet kan bidra til. Kommersialiseringen kan gjøre Oslo fattigere som kulturby.


- Det er viktig at Oslo by er mer enn bare shoppingsentre. Limet i byen er alle småbutikkene, der du går for å kjøpe en knapp for eksempel.


Mathias Thjømøe, førsteamanuensis i markedsføring ved Markedshøgskolen i Oslo, mener at støtten fra næringslivet kan komme til å bli enda viktigere for kulturen enn den er i dag.


- Om staten kutter støtten til kultur er det enda viktigere at næringslivet kommer på banen, sier Thjømøe.


Han tror ikke det er politisk klima for å kutte støtten, men påpeker at det åpner opp for at næringslivet kan komme mer på banen. Skulle det skje mener han at det kunsten trolig ikke må lide stort. Thjømøe tror også det økonomiske bidraget fra næringslivet vil øke i årene som kommer.


- De siste ti årene har et økende antall bedrifter sponset og investert i ulike kulturtiltak, sier han.


Bygger tillit


Thjømøe viser til en internasjonal trend de siste seks-sju årene som kalles «corporate social responsibility», som går ut på at bedrifter støtter samfunnet på ulike måter for å bygge tillit til kundene.


Han mener bedriftenes samfunnsengasjement er en konsekvens av at mange bedrifter og produkter blir like.


- Bedriftene ønsker å skille seg ut, og bygge en relasjon mellom seg og publikum, som handler om mer enn det produktet de tilbyr. De ønsker å framstå som en ansvarlig, fornuftig og samfunnsengasjert bedrift som er opptatt av annet enn sine aksjonærer.


- Mange sier at en bedrifts viktigste ressurs er dens renommé, og å sponse og støtte kultur er én måte å bygge tillit til forbrukerne på.


- Er det en positiv utvikling?


- Ja, det er det absolutt. At bedrifter tar ansvar er en fordel for alle. Det er jo ikke en selvfølge at bedrifter skal støtte og investere i lokale tiltak.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.41