Onsdag 13. juli 2011 Utenriks

Skal straffes for boikott

NY LOV: Israel vedtok mandag en lov som vil straffe den som oppfordrer til boikott av Israel eller bosettingene. Kritikerne mener loven bryter ytringsfriheten.

Med 47 mot 38 stemmer vedtok den israelske nasjonalforsamlingen Knesset mandag den såkalte «Boikottloven».


Loven ble fremmet av statsminister Benjamin Netanyahus parti Likud.


Den nye lovens formål er å straffe israelere som direkte eller indirekte oppfordrer til boikott av Israel.


Ifølge den israelske avisa Ha’aretz heter det at enhver som oppfordrer til boikott av Israel, inkludert bosettingene, vil bli ansett som skyldig i sivilt lovbrudd.


Ikke statsstøtte


Organisasjoner som støtter boikott vil ikke ha rett til å motta statsstøtte eller kunne få gaver som gir rett til fradrag i skatten. En person eller et selskap som støtter boikott vil ikke ha rett til å legge inn anbud for statlige oppdrag.


En person eller organisasjon som oppfordrer til boikott kan idømmes bøter opp til 50.000 shekel (ca. 89.000 kroner).


Enhver enkeltperson eller organisasjon som mener seg påført økonomisk, kulturell eller akademisk skade av en boikott kan også saksøke dem som har oppfordret til boikott.


Denne retten til å kreve erstatning gjelder også for bosettingene på den okkuperte Vestbredden (inkludert Øst-Jerusalem), som er ansett som illegale ifølge folkeretten. Ifølge AlJazeera krever ikke loven at den som saksøker skal bevise at skaden faktisk har skjedd, bare at det var rimelig å forvente at skaden ville skje som resultat av boikottoppfordringen.


Ytringsfrihet


Loven er skarpt kritisert av opposisjonspolitikere, palestinere og menneskerettsgrupper. Kritikerne av loven stempler den som udemokratisk, og som et dramatisk angrep på ytringsfriheten.


Ha’aretz skriver på lederplass at loven undergraver israelsk demokrati og legitimerer bosettingene. De kritiserer loven for å definere boikott av staten Israel svært vidt, mens definisjonen av hva det betyr å forårsake en boikott er vag.


Avisa mener denne vagheten er tilsiktet, skapt for å skjule målet, å verne bosettingene.


«På denne måten prøver lovgiverne å kneble en av de mest legitime former for demokratisk protest, og å innskrenke ytringsfriheten og organisasjonsfriheten for dem som motsetter seg okkupasjonen og bosetternes vold og ønsker å protestere mot politikernes feilaktige prioriteringer», skriver avisa, og mener loven kaster en truende skygge av kriminalisering over enhver boikott og underskriftsaksjon, og til og med rammer aviser og lederartikler.


Knessets juridiske rådgiver mener ifølge avisa at boikottloven ligger på grensen og kanskje over grensen til å være i strid med Israels lover.


Den palestinske sjefforhandleren Saeb Erekat sier i en uttalelse at boikottforbudet «vil sende et klart budskap om at Israel ikke føler seg forpliktet til å støtte en tostatsløsning».


Ifølge Ha’aretz var det i helgen diskusjoner mellom statsminister Netanyahu, Knesset-president Reuven Rivlin og Knessetrepresentant og lovforslagsstiller Zeev Elkin om hvorvidt man skulle utsette den endelige behandlingen litt. Dette fordi den såkalte Midtøstenkvartetten (USA, Russland, EU og FN) skulle møtes mandag. Søndag kveld varslet likevel Netanyahus kontor at voteringen ville gå som planlagt mandag.


Midtøstenkvartetten møttes som planlagt mandag. En amerikansk tjenestemann sa etter møtet at det hadde vært «utmerket», ifølge Ha’aretz.


- Vi anbefaler sterkt at partene går tilbake til forhandlinger, sa USAs utenriksminister Hillary Clinton før møtet.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.42