Onsdag 24. august 2011 Meninger

Prestasjoner

Dagens leder

* Magnus Marsdal har skrevet en viktig debattbok om utviklingen i norsk skole. I boka «Kunnskapsbløffen» (Forlaget Manifest) påviser han negative konsekvenser av prestasjonstesting av norske elever gjennom nasjonale prøver. Spesielt graverende er eksempler på at elever ikke får den spesialundervisningen de trenger og har krav på, fordi ressursene i stedet settes inn for å bedre prestasjonene til elever som kan gi skolen bedre resultater på de nasjonale prøvene.


* I boka viser Marsdal at det har vært en eksplosjon i antall barn som sendes til pedagogisk-psykologisk utredning og får spesialundervisning etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006. På landbasis har andelen elever som får spesialundervisning økt med 39 prosent, i Oslo 45 prosent. Marsdal slår fast at denne økningen er uten sidestykke i norsk skolehistorie, en vekst som må skyldes at de svakeste elevene får større og større problemer med å takle skolehverdagen, enten det skyldes feilaktig pedagogikk tilpasset de ressurssterke, oppløsning av klasseenhetene, åpne skoler med stor grad av frihet eller økende prestasjonstesting. I stedet for å konsentrere seg om å skape en fungerende skolehverdag også for de svakere elevene, kan det se ut som om vi er i ferd med å gi opp deler av elevmassen. Resultatet er stadig mer segregert undervisning.


* Elever som får rett til spesialundervisningen kalles en «IOP», som står for «individuell opplæringsplan». En lærer på en østkantskole i Oslo forteller i boka at hun bekymrer seg over at mange av dem ikke får de timene de skal. Læreren kan også fortelle at når klassen får tildelt en ekstra spesialpedagog, så brukes ikke den primært på IOP-elevene, men brukes i stedet til å øve opp elever med sikte på å heve klassens resultat ved nasjonale prøver. Å løfte IOP-elever til nasjonale prøver har «ingen hensikt», fordi mange er fritatt og effekten er mindre. Elevene som trenger det mest har også ofte de minst kompetente lærerne. Marsdals funn bekrefter tidligere undersøkelser som gir et bilde av en skole som har gitt opp å utjevne sosiale forskjeller, til tross for at det er et av hovedmålene for utdanningspolitikken.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.42