Onsdag 7. september 2011 Kultur og medier

Å lese korrektur på Gud

Norske skjønnlitterære forfattere har for første gang bidratt til en ny oversettelse av Bibelen. Men hvordan kan man redigere Guds ord?

Det sies at da mosebøkene ble oversatt til gresk, ble det bekmørkt på jorda i tre hele dager. I høst kommer Bibelen ut i ny norsk språkdrakt for første gang på over 30 år. Så spørs det om de siste tiders flomvarsel er et uttrykk for Guds vrede, eller bare en meteorologisk tilfeldighet.


Historien om de fatale konsekvensene av bibeloversettelser er hentet fra Paul-Helge Haugens essay «Å lese korrektur på skriften» fra antologien «Bibelsk», som ble lansert i går. Haugen har, sammen med flere andre forfattere - deriblant Jon Fosse, Karl Ove Knausgård og Hanne Ørstavik - vært språkkonsulent på den nye oversettelsen av Bøkenes Bok. «Bibelsk» er en samling av deres tekster og refleksjoner rundt arbeidet med Bibelen, både i form av essayer, dikt og skjønnlitterære tekster. Det har vært et arbeid preget av både engasjement og dilemmaer.


Kjød, kjøtt og sarx


Karl Ove Knausgård formulerer en av problemstillingene ved bibeloversettelsen slik: «Er språket i Bibelen en container som frakter et urørt innhold til oss fra fjerne tider? Nei, språket er det vi tenker i, og alle forandringer man gjør i språket, forandrer også tankene. Dette er bibeloversetterens dilemma.» Og det er flere elementer i den nye Bibelen som har blitt endret fra den bibeloversettelsen de fleste av oss kjenner fra skole og konfirmasjon. Denne utgaven, trykt i 1978, dukker opp i flere av tekstene i «Bibelsk» som et eksempel på hvordan den hellige teksten ikke skal oversettes. Ifølge Tom Egil Hverven, litteraturkritiker i Klassekampen, var man i 1978 for opptatt av å forklare Bibelens budskap for folk, noe som gikk på bekostning av tekstens særpreg.


- I 1978 var teologene så ivrige på å finne forenklende forklaringer at de glemte å få med det fremmede og rare, litterære og poetiske i teksten, sier Hverven, som også har skrevet forordet til «Bibelsk».


Et eksempel på en fortolking som har blitt endret i den nye oversettelsen er ordet «kjød», eller «sarx» på gresk.


- I 1978-utgaven ble sarx oversatt til mange forskjellige ord, som kjød, natur eller menneskenaturen. Men sarx ligger mye nærmere det du ber om når du står i en kjøttdisk, forteller Hverven.


Krakeleringer


Men det å endre «kjød» til «kjøtt» er ingen enkel sak. Det er mange hensyn som må tas når man jobber med en bok som ikke er et individuelt litterært prosjekt, men en slags kollektiv tekst, der man både må ivareta tradisjoner og tilgjengeligheten i språket, samtidig som man må være tro mot grunnteksten. Det har forståelig nok vært en blandet opplevelse for flere av forfatterne som har bidratt.


- Det har vært frustrerende, og veldig ambivalent å jobbe med denne teksten, sier forfatter Inger Bråtveit.


- Når du endelig har funnet en god setning som utgir meningen i originalteksten, så finner du et vedtak fra Oversetterutvalget som sier at det ordet, det kan man ikke bruke. Da hender det at ting krakelerer innvendig. Men så må du bare innse at dette er en kollektiv skrift, der politiske og religiøse aspekter også spiller inn, sier hun.


Forfatterne som arbeidet med Bibelen forholdt seg ikke bare til ulike norske oversettelser, men også til tyske, engelske, greske og hebraiske utgaver av teksten.


For Bråtveit har arbeidet med Bibelen vært et prosjekt som har tatt over både arbeidsdager og fritid.


- Du blir fylt av en ærefrykt som kan likne på avmakt. Dette er ikke noe man gjør fra ni til fire. Det vokser over deg og inn i deg, sier hun.


Kraften forsvinner


Flere forfattere har da også måttet trekke seg ut av oversettelsesarbeidet etter hvert. Blant dem er Hanne Ørstavik, som var involvert tidlig i prosjektet. For henne var det som om kraften i 1978-versjonen forsvant i den nye oversettelsen. I «Bibelsk» skriver hun at arbeidet med en tekst som hun ikke kjente igjen var vanskelig, selv om hun har tillit til at dette stadiet av oversettelsen har blitt tilbakelagt og at det endelige resultatet ivaretar styrken i språket. For henne var det viktig å ikke miste av syne at Bibelen ikke bare skal fungere litterært, men også forvalter Guds ord. Hun opplevde at det store, mektige språket hun kjente forsvant.


- Disse tekstene betyr mye for folk, de vendingene som har blitt brukt sitter i kroppen vår. Den nye oversettelsen må ha rom for at teksten skal ha med oss å gjøre, og ikke bare handle om intellektuell korrekthet, sier hun.


- Originalteksten er selvsagt viktig, men den tradisjonen teksten inngår i er jo heller ikke irrelevant. Er ikke også den virkningshistorien den har hatt også blitt en del av teksten?


I et speil, i en gåte


Konflikten mellom hvordan man skal balansere mellom Guds ord og våre egne blir påtakelig i tekstene i «Bibelsk». Og til syvende og sist handler kanskje Bibelen like mye om oss som om Vår Herre. For Tom Egil Hverven er det ikke bare Gud som avdekkes i den nye oversettelsen av Bibelen, men oss selv.


- Jeg synes Knausgård har et godt poeng når han skriver at det å arbeide med Det gamle testamente gir en utvidet forståelse av mennesket, sier han.


- Bibelen inneholder elementer av et menneskesyn som det norske godhetsregimet har fortrengt, og som vi har blitt ubehagelig oppmerksomme på de siste månedene.


Hverven viser blant annet til det hebraiske ordet «hæræm», som har blitt oversatt til «bannlyse» i norske bibler, men som i virkeligheten ligger nærmere den jødiske forståelsen av hellig krig, å utrydde og utslette.


- Men trenger man å vektlegge disse aspektene? De stemmer jo ikke overens med det positive budskapet som Bibelen kulturelt sett har kommet til å stå for?


- Nei, men det er heller ikke alt som er sant som er positivt.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.43