Onsdag 19. oktober 2011 Utenriks

Blåser i protestene

FOR DØVE ØRER: EU-topper lukker ørene for protestene foran helgas viktige gjeldstoppmøte. Samtidig er de uenige om hvor stor del av tapene private kreditorer skal ta.

I dag drar greske arbeidere i gang en ny 48-timers generalstreik i protest mot nok en innstrammingspakke, med lønnskutt og oppsigelser, som det greske parlamentet stemmer over i morgen.


Motstanden mot nedskjæringene som har blitt foreskrevet gjeldstyngede land av den såkalte troikaen (EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken) vokser over hele Europa. EUs ledere sier på sin side at de har «sympati» for unge mennesker som protesterer, men understreker at kuttene er nødvendige.


- Bekymringene til unge mennesker er absolutt legitime. Men vårt ansvar er å gå gjennom denne upopulære perioden for å sikre stabilitet, sa lederen for EU-rådet Herman van Rompuy mandag.


Vil endre traktat


Leder for Den europeiske faglige samorganisasjon, Bernadette Segol, advarte denne uka mot EUs kuttdoktrine, som hun mener kan skape «resesjon og depresjon».


- Nedskjæringer blir ofte brukt som en unnskyldning for å liberalisere alt og svekke forhandlingsstrukturer. De grunnleggende strukturene for sosiale forhold er under angrep, sa Segol ifølge nettstedet EUobserver.


Hun får imidlertid liten gehør hos EU-toppene:


- Nedskjæringer er nødvendige for å gjenopprette fundamentale likevekter i økonomien, sa van Rompuy.


En sentral pådriver for den aggressive kuttpolitikken i Europa er Den europeiske sentralbanken. Bankens leder, Jean-Claude Trichet, ønsker nå å endre EU-traktaten slik at det vil bli enklere å gripe inn i den økonomiske politikken til enkeltmedlemmer i EU.


- Det er nødvendig å endre avtalen for å hindre medlemsland i å skape problemer for alle andre. For å hindre dette, må man kunne pålegge beslutninger, sa Trichet mandag, ifølge EUobserver.


Forhandlingsmaraton


Samtidig som ropene om nedskjæringer fortsetter, blir denne uka et maraton av forhandlinger mellom EU-medlemmene. På helgas gjeldstoppmøte skal EU-toppene forsøke å enes om løsninger på den økonomiske krisa som truer med å velte hele det europeiske prosjektet.


Maratonukas klimaks nås søndag, med avdekkingen av en tiltakspakke som EU-lederne håper skal forsikre urolige markeder om at store økonomier som Italia og Spania er utenfor smittefare.


Det er ventet at pakken vil inkludere en rekapitalisering av Europas banker, en videre utvidelse av eurosonenes krisefond (EFSF) og en nedskriving av Hellas sin gjeld - som de fleste etter hvert har tatt innover seg at ikke lar seg betale tilbake.


Til nå har regningen for eurokrisa i det store og hele blitt overlatt i offentlige hender. Det er derfor knytt stor spenning til hvor stor del av tapene private kreditorer må ta ved en nedskriving av den greske gjelda. De private kreditorene er stort sett tyske og franske banker.


Uenigheten er størst mellom nettopp Tyskland og Frankrike. I juli ble EU-medlemmene enige om at størrelsen på private tap skulle være 21 prosent. Ettersom dimensjonene av den økonomiske krisa blir stadig tydeligere har Tyskland ment at dette er for lite, og at bankene må ta en større del av tapsregningen.


Det vil ikke den franske regjeringen og Den europeiske sentralbanken (ECB) ha noe av. De vil heller øke størrelsen på eurosonens krisefond EFSF med skattebetalernes penger.


Uoppfylte drømmer


Forhåpningene er store til tiltakspakka som skal presenteres søndag. Og presset kommer fra alle kanter.


- EUs regjeringer må svært tydelig forplikte seg til å gjøre det som skal til, sa USAs finansminister Timothy Geithner til CNBC under helgens G20-møte.


Men mandag advarte en talsmann for forbundskansler Angela Merkel mot å ha for store forventninger til hva politikerne klarer å trylle fram.


- Drømmer om at alt vil bli løst innen neste mandag, vil ikke bli oppfylt, sa Steffan Seibert.


Uttalelsen førte til at markedene stupte.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.43