Torsdag 27. oktober 2011 Utenriks

Slik voktes USAs rike

HARDE KAMPER: I Oakland ble Occupy-bevegelsen slått ned av politiet. Samtidig bygger ferske tall opp under bevegelsens protester.

I Oakland i delstaten California, ble over 85 Occupy Wall Street-aktivister arrestert tirsdag etter at politi angrep teltleiren deres med tåregass, sjokkgranater og gummikuler. Leiren ble deretter fjernet.


- Media ble holdt et kvartal unna, det samme gjaldt juridiske observatører. Alle som var i parken ble fortalt at de ville bli arrestert om de oppholdt seg der, sa den juridiske observatøren Marcus Kryshka fra Oakland til Democracy Now! like etter aksjonen.


Gigantisk økonomisk ulikhet er en av de avgjørende drivkreftene bak Occupy-bevegelsen som den siste måneden har spredd seg fra New York til hundrevis av byer i USA og resten av verden.


Nå får et slikt protestgrunnlag vann på mølla: Ferske tall viser at USAs enorme kløft mellom rik og fattig blir stadig breiere og dypere.


Skattefrykt


Av tall fra Kongressens analyseinstitutt CBO går det fram at den rikeste prosenten av befolkningen har tredoblet inntektene de siste tretti årene.


Det superrike toppsjiktet i USA opplevde en gjennomsnittlig vekst i husholdningsinntekt etter skatt på 275 prosent i perioden 1979-2007. I samme periode lå de fattigste 20 prosentenes inntektsvekst på bare 18 prosent. Tallene viser også at i løpet av et år (2007) tjente de øverste 20 prosentene mer enn de neste 80 prosentene til sammen.


Den økende ulikheten sammenfaller med at USAs rikeste har nytt godt av stadig nye skattekutt de siste tiårene. Nettopp derfor er en tøffere skattlegging av landets rikeste prosent blant de «99 prosentene» i Occupy-bevegelsens sentrale paroler.


Barack Obama har til nå latt skattekuttene, som hans forgjenger George W. Bush gjennomførte, være i fred. Den siste tida har han likevel snakket høyere om å skatte de rike hardere. Skulle en slik politisk vilje virkelig finnes, vil republikanerne gjøre det de makter for å hindre skatteøkninger for de rikeste.


Alle tar nemlig ikke den økonomiske ulikheten så tungt. Den republikanske presidentkandidaten, Texas-guvernør Rick Perry, gikk tirsdag inn for å innføre en flat selskapsskatt og inntektsskatt på 20 prosent.


Tidligere har tre av de andre republikanske presidentkandidatene, Herman Cain, Newt Gingrich og Michele Bachmann, gått inn for flat skatt.


Selskapsskatten ligger i dag på 35 prosent, som også er den øvre grensa for inntektsskatt i USA. For de rikeste amerikanerne har inntektsskatten ikke vært lavere enn 20 prosent siden 1916. Den gang lå skattenivået på 15 prosent.


Ut av rampelyset?


Til sammen har rundt 2500 mennesker blitt arrestert over hele verden i forbindelse med Occupy-aksjoner. Men demonstrantene må ikke bare kjempe mot å bli kastet bort av politiet. De må også kjempe for å beholde medienes oppmerksomhet. Tall fra nyhetsdekningsindeksen fra The Pew Research Center viser at oppmerksomheten rundt protestene er dalende. I uka som endte 16. oktober nådde dekningen av Occupy Wall Street et høydepunkt med ti prosent. Forrige uke, omtrent samtidig som flere titalls ville rovdyr ble sluppet fri i Ohio, falt dekningen til fire prosent.


Oppmerksomheten rundt protestene øker gjerne om en kjendis eller to ramler innom, slik de har hatt for vane å gjøre ved okkupasjonen i New York.


Tirsdag fikk demonstrantene et nytt storfint besøk. Denne gang av Asmaa Mahfouz, den egyptiske kvinnen fra 6. april-bevegelsen som la ut en video på internett med formanende oppfordringer om å komme til Tahrirplassen 25. januar i år. Protestene på Tahrir endte med at diktatoren Hosni Mubarak ble tvunget fra makta. Hun mener Occupy Wall Street kan være begynnelsen på noe stort


- Mange i USA viste solidaritet med oss. Vi må holde protestene i gang over hele verden, for en annen verden er mulig for oss alle, sa Mahfouz til Democracy Now!


Hun er svært kritisk til rollen USA har spilt og fortsatt spiller i Egypt.


- USA støttet Mubarak og støtter nå militærrådet i Egypt.


Nå sender hun en klar beskjed til president Obama.


- Du lovte folket at du er for forandring og at ja, vi kan. Så nå står vi her på Occupy Wall Street og sier det samme: Ja, vi kan. Vi kan skape frihet, til og med hvis det er frihet fra deg.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.43