Onsdag 2. november 2011 Utenriks

Skyhøyt spill i Hellas

SJOKKET: En gresk folkeavstemning om EUs kriseplan slår ned midt i EUs redningsaksjon. Giorgios Papandreou håper han kan skremme grekerne til å godta planen.

- En folkeavstemning om EUs kriseplan vil bli veldig vanskelig for den greske regjeringen å vinne, sier Yiorgos Vassalos ved tankesmia Corporate Europe Observatory i Brussel til Klassekampen.


Hellas’ pressede statsminister Giorgos Papandreou kunngjorde mandag kveld at han vil gjennomføre folkeavstemning om kriseplanen EU-toppene kranglet seg fram til forrige uke. Folkeavstemning vil etter planen holdes i begynnelsen av januar. Vassalos tror Papandreou vil bruke tida til å skremme grekerne til å stemme for kriseplanen.


- Forut for en folkeavstemning vil rykter om det komplette sammenbrudd spres. De vil si at lønninger vil stoppe opp, og at Hellas vil kastes ut av verden om ikke folket stemmer ja. Dette er en del av en skremselstaktikk, sier han.


Frykter demokratiet


EUs kriseplan innebærer at gjelda til Hellas reduseres med 50 prosent. Men nedskrivningen kommer med krav om en politikk mange grekere har fått nok av.


Hellas har de to siste årene allerede mottatt to krisepakker fra eurosonens krisefond EFSF for å kunne betjene gjelden de allerede har. Krisepakkene har kommet med betingelser fra den såkalte Troikaen, EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken, om nedskjæringer i offentlig sektor, reduksjon av lønninger og pensjoner, nye skatter og privatisering.


Beskjeden om folkeavstemningen får det til å gå kaldt nedover ryggen på EUs ledere og Europas markeder. Over hele kontinentet stupte aksjekursene i går. De frykter at den greske folkeviljen skal stikke kjepper i hjulene på kriseplanen og dermed også på valutasamarbeidets framtid.


- Jeg ble irritert. Det er en merkelig måte å oppføre seg på, sier tyske Rainer Brüderle, parlamentarisk leder for Fridemokratene, som sitter i regjering sammen med det konservative partiet til statsminister Angela Merkel.


Fengselsvoktere


Frykten for at den greske befolkningen ikke vil godkjenne planen er velbegrunnet. En meningsmåling viser at over 60 prosent av grekerne er negative til den nyutklekkede kriseplanen.


- Folk frykter nedskjæringer og tap av suverenitet. Og den siste tida mest det siste. Folk ser at Troikaen overtar stadig mer kontroll over Hellas og vet at de først og fremst representerer interessene til bankene og de store selskapene, ikke Hellas, sier Vassalos.


Representanter fra Troikaen har flyttet inn i Aten for å forsikre seg om at grekerne gjennomfører reformene de har blitt pålagt.


- Kontrollører fra Troikaen flytter inn i alle departementene i Hellas, sier Vassalos.


Da kontrollørene ankom den greske hovedstaden forrige uke fylte en gresk venstresideavis forsida med bilder av representantene og overskriften: «Fengselsvokterne har ankommet».


Kan velte regjeringen


Papandreou har til nå stort sett oversett den greske folkeviljen. Til tross for massive protester har han presset gjennom kuttpolitikken Hellas har blitt pålagt av Troikaen.


Men nå er den greske regjeringen under et voldsomt press. Nasjonaldagen ble forrige fredag til en nasjonal protestdag og overtatt av demonstranter. Den årlige militærparaden ble avlyst. Nye protester er ventet framover, og en ny generalstreik er planlagt i slutten av november. Da nye kuttiltak ble stemt gjennom i det greske parlamentet 19. oktober var demonstrasjonene de største i Hellas siden diktaturet ble avskaffet i 1974.


- Å love en folkeavstemning er en måte å vinne litt tid på og forsøke å dytte nye utviklinger fram til januar. Slik kan han si til politiske motstandere og folket at vi utsetter nye kamper til januar, sier Vassalos.


Men det er ikke en gang sikkert at Papandreou kommer så langt. Vassalos tror presset på statsministeren og regjeringen kan tvinge dem fra makta før den tid.


- Jeg tror vi kan få utvikling før folkeavstemningen. Det er store spørsmålstegn ved hvorvidt regjeringen vil sitte fram til januar, sier han.


Regjeringen trues også av interne stridigheter. Seks medlemmer av Papandreous regjeringsparti Pasok ba i går statsministeren gom å trekke seg.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44