Torsdag 3. november 2011 Utenriks

Spekulerer for harde livet

KASINO: Finansakrobatikken som skapte den internasjonale finanskrisa i 2008 skal nå brukes til å løse krisa i eurosonen.

Verdensledere har måttet skrinlegge eventuelle forhåpninger om rolige dager på den franske rivieraen når G20-møtet åpner i Cannes i dag. Eurokrisa har nådeløst tvunget seg på agendaen.


EU-toppenes store utfordring er å gi verdens finansmarkeder tro på at ikke Italia og Spania, økonomier som er mange ganger så store som Hellas, skal havne i den greske gjeldsspiralen.


Problemet er at EUs bergingsfond EFSF skylder nesten tre ganger mer enn fondet har penger og likner stadig mer på de spekulative, private bankene før finanskrisa, som selv måtte berges.


Enorme forpliktelser


Som vi ser av grafen har de «rike» EU-landene spyttet 440 milliarder inn i EFSF. Til sammen må fondet dekke gjeld for 1100 milliarder euro, til Spania, Italia, Hellas, Irland og Portugal.


EU vil derfor blåse opp EFSF til 1000 milliarder euro. Lederne i de mektigste EU-landene er hardt presset og vil ikke stille mer penger til disposisjon. For å komme seg ut av knipa skal de få EFSF til å utøve enda mer finansakrobatikk.


- Ja, dette likner på det de drev på med i de amerikanske finansselskapene før finanskrisa, for å selge subprimelån, bekrefter Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea.


Selger råtne lån


Nå har EFSF omtrent 235 av de 440 milliardene euro igjen. Analytikere regner med at fondet vil være tomt for penger om ett års tid.


- Nå diskuterer EU hvordan de skal få mer igjen for pengene som er igjen, sier Juel.


En av løsningene er at EFSF skal gå over til å bli en slags finansmekler av råtne statsobligasjoner.


EFSF skal bruke de 235 milliardene som er igjen til å garantere opp til 25 prosent av gjelden til de gjeldstyngede landene. Dersom for eksempel Kina eller en privat bank kjøper en italiensk statsobligasjon og Italia ikke klarer å betale tilbake lånet, skal EFSF dekke de første 25 prosentene av tapet.


Slik får den råtne statsgjelden to deler: En «god» del som EU garanterer for, og en «dårlig» del som investoren selv må ta tapet på. Dermed blir EFSF i realiteten lånefinansiert opp til 1000 milliarder euro, selv om fondets egne penger ikke har blitt flere.


Det er dette som får tunge finansaktører til å sammenlikne med triksingen før finanskrisa. For å selge subprimelån pakket amerikanske banker de råtne boliglånene sammen med sikre lån og solgte pakken som en sikker investering, under navnet Collateralized Debt Obligation (CDO).


Professor Nouriel Roubini, som har jobbet i IMF, Den amerikanske sentralbanken og som økonomirådgiver for president Bill Clinton, sa dette på Twitter i januar:


«EFSF er en CDO på den måten at du tar en bunke tvilsomme statsobligasjoner med lav kredittverdighet og prøver å pakke dem inn i et spareprodukt med topp kredittverdighet».


- Det er likevel forskjeller: Kjøperne vil ha ganske klart for seg at de kjøper for eksempel en italiensk statsobligasjon, med en garanti fra EFSF, sier Juel i Nordea.


Utlendingene nøler


Planen er avhengig av at private banker og land som Kina, Russland, Brasil og Norge kjøper den «pyntede» gjelden til Italia, Spania, Hellas, Irland og Portugal.


Russland har allerede sagt nei, ryktene om at Kina ville være med har så langt manglet substans og sjefen for det norske oljefondet Yngve Slyngstad har allerede fortalt Klassekampen at appellen er «irrelevant» for oljefondet og at han ser på EFSF som kompliserte, usikre greier.


Lånefinansieringen av EFSF skal konkret fungere ved at EUs medlemsland skal låne penger fra EFSF for å kjøpe obligasjoner fra det samme fondet. Obligasjonene skal de bruke til å garantere for tap på de kriserammede landenes gjeld.


Deretter skal EFSF etablere et Special Purpose Investment Vehicle (spareprodukt), hvor utenlandske stater og private investorer bes spytte inn penger.


Allerede skjørt


- Dette er et skjørt opplegg. Man har ikke tatt fram et kjempestort våpen som kunne skremme bort spekulantene - kapasiteten er fortsatt liten i forhold til gjelden, sier Juel i Nordea.


Hvorfor all denne akrobatikken? Hvorfor kunne ikke bare et overskuddsland som Tyskland bare tatt over Hellas statsgjeld? Fordi Maastricht-traktaten forbyr det. Løsningen ble å opprette fondet EFSF.


Fondet er fullstendig avhengig av det private lånemarkedet og er kraftig kritisert for å være en spekulativ struktur.


Problematisk demokrati


EFSF låner penger fra markedet ved å trykke obligasjoner. Siden de «rike» EU-landene har spyttet inn 440 milliarder i fondet, regnes obligasjonene som sikre, og markedet er villig til å kjøpe dem til lave renter. Også oljefondet har kjøpt EFSF-obligasjoner, men signalisert at de ikke vil kjøpe så mye mer.


Pengene EFSF får inn bruker det til å kjøpe gjelden til kriserammede EU-land, særlig Irland fram til nå. Dermed ender EFSF opp med et vell av verdiløse papirer, altså statsobligasjoner fra land som er på randen av konkurs og sannsynligvis ikke vil klare å betale gjelden sin.


Midt i hysteriet mellom G20-lederne i Cannes sitter Hellas’ statsminister Giorgios Papandreou. Europeiske markeder og politikere har gått av hengslene etter at Papandreou mandag kveld utlyste folkeavstemning om EUs kriseplan for eurosonen.


Frykten er stor for at den greske folkeviljen skal velte hele «redningsaksjonen». Aksjonslederne Angela Merkel og Nicolas Sarkozy innkalte Papandreou til et krisemøte i går.


De frykter at det vil bli vanskelig å overbevise Kina og andre om å kaste ut livbøyer til eurosonen før resultatet fra en gresk folkeavstemning foreligger. Det er i det hele tatt svært usikkert hva G20-møtet vil komme fram til når det gjelder Europa.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44