Fredag 4. november 2011 Innenriks

Vil ikke lenger ha lærlinger

NEI TAKK: - Fagutdanningene er i dag sydd sammen etter helt andre behov enn næringens, sier Jørgen Leegard i Byggenæringens Landsforbund. Nå begynner bedriftene å si nei takk til unge lærlinger.

Arbeidsmarkedet skriker etter håndverkere, men de som utdannes, har ikke den kompetansen som bedriftene trenger, ifølge arbeidsgiverforeningen Byggenæringens Landsforbund (BNL). Da skolereformen Kunnskapsløftet ble innført i 2006 ble de fleste yrkesfagene endret slik at man har færre, men breiere studieprogrammer. Elevene lærer nå «litt om alt» det første året, og begynner spesialiseringen seinere.


- Skal du bli en god rørlegger, må du drive med det fra dag én. Til og med fire år er ikke nok for å fordype seg i et fag, sier Jørgen Leegaard, kompetansedirektør i BNL.


Han frykter for bygg- og anleggsbransjens framtid.


- Vi er alvorlig bekymret, og har sendt brev til Kunnskapsdepartementet hvor vi ber om omfattende endringer.


- Ikke gode nok


BNLs medlemsbedrifter har i lang tid tatt inn til sammen rundt 70 prosent av alle lærlingene i byggebransjen. I fjor forsvant 700 lærlingplasser.


- Noe av det skyldes nok lavkonjunktur, men jeg er redd for at vi ser starten på en utvikling. Jeg får tilbakemeldinger fra våre bedrifter om at de unge ikke kan nok når de er ferdig på skolen. Da begynner bedriftene å si nei takk.


I stedet tar bedriftene inn «voksenlærlinger». Det vil si voksne som ikke tar to år på skolen, men tar svennebrevet ved å være lærling hos en bedrift i fire og et halvt år.


- Eller så tar de inn utenlandsk arbeidskraft. Dette er folk som er flinke, men som veldig ofte er ufaglærte, sier Leegaard.


Mangler hender


Leegard mener endringene i utdanningsløpet på yrkesfag bidrar til å senke yrkesfagenes status.


- Håndverkerne hadde status, men den har forsvunnet blant annet fordi utdanningene har blitt mindre faglige.


Lav status gjør at ikke nok unge folk velger seg inn i yrker hvor det er skrikende behov for arbeidskraft.


BNLs medlemsbedrifter trenger til sammen opp til 9000 nye håndverkere hvert år, men får kun om lag 2500 fra videregående.


Et av målene med omleggingene under Kunnskapsløftet var å få flere elever til å gjennomføre yrkesopplæringen de begynner på. En evaluering som forskningsinstituttet Nifu publiserte i sommer viser imidlertid at det ikke er flere på yrkesfag som gjennomfører sin utdanning. Og til noen av fagene har rekrutteringen blitt dårligere.


Fellesforbundet bekymret


Også Fellsforbundet er bekymret for omleggingen av yrkesfagene. Aldri har det kommet inn så mange forslag som omhandler yrkesfag som det gjorde under årets landsmøte.


- Det vitner om misnøye med kvaliteten på opplæringen blant våre medlemmer, sier Rølf Jørn Karlsen, forbundssekretær i Fellesforbundet. Karlsen leder også Samarbeidsrådet for Yrkesopplæring (SRY), et felles samarbeidsorgan for partene i arbeidslivet, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.


- Når man skal gjennom alle fagene det første året, er det ikke rart at mange blir lei og slutter, sier Karlsen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44