Fredag 11. november 2011 Utenriks

Euro-exit på ryktebørsen

PANIKK: Ryktene om eurosonens ­oppbrudd vokser. - Det er sterke ­krefter i sving for å få ut de råtne ­økonomiene, sier europaforsker Erik Oddvar Eriksen.

Rentene på Italias lån nådde torsdag nye rekordnivå på over sju prosent. Fra alle kanter kommer advarslene om at støvellandet kan sparke en vaklende europeisk økonomi over ende, med store konsekvenser for hele den globale økonomien.


Samtidig la EU-kommisjonen fram nye tall som underbygger tidligere signaler om at EU marsjerer taktfast inn i økonomisk tilbakegang.


- Veksten har bremset opp, og det er fare for en ny resesjon, sier EUs økonomikommissær Olli Rehn.


Jakter på løsning


Mens EUs ledere jakter på kriseløsninger for å stagge investorer og spekulanters angrep på svake eurosoneøkonomier, går ryktemølla for fullt i et EU i panikk. Ifølge Reuters sier kilder i EU-systemet at Tyskland og Frankrike nå diskuterer planer om en «radikal omlegging av EU», som vil medføre en mer integrert og potensielt mindre eurosone.


Representanter for Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy, lederne av eurosonens «redningsaksjon», skal i løpet av de siste månedene ha hatt intense diskusjoner «på alle nivåer». Det kan bety at stormaktene leker med tanken på å kvitte seg med ett eller flere av de 17 landene som i dag er medlemmer av eurosonen.


Erik Oddvar Eriksen, leder for Arena - Senter for europaforskning ved UiO mener en slik løsning sitter svært langt inne, men at en situasjon hvor de mektigste og mest velholdne eurosonelandene kvitter seg med sine langt fattigere fettere i sør og øst er et av flere mulige sluttresultater for et Europa på kanten av stupet.


- De politiske scenarioene rundt dette er uheldige. Prosjektet Europa vil ha fallert om eurosonen brytes opp. De ekskluderte vil ikke like det. Landene utafor kjernen vil bli redde ettersom de blir utelatt fra det gode selskap og ikke minst det viktige fellesmarkedet, sier Eriksen.


EU-kommisjonens president, Jose Manuel Barroso advarer mot et «Europa i flere hastigheter».


- Det kan ikke være fred og velstand i Nord- eller Vest-Europa, hvis det ikke er fred og velstand i Sør og i Øst, sa Barroso onsdag ifølge The Guardian.


- Sterke krefter i sving


Eriksen mener likevel det er sannsynlig at en slik løsning blir diskutert.


- Det er sterke krefter i sving for å få ut de råtne økonomiene. Jeg har hørt om aktøre i den tyske sentralbanken ønsker å kvitte seg med Hellas fra eurosamarbeidet. Fra et reint økonomisk perspektiv vil en samling av de sterke eurosoneøkonomiene være ønskelig, sier Eriksen.


Ifølge Eriksen vil et eventuelt samarbeid i en mindre eurosone være under tysk ledelse, med Frankrike, Benelux og kanskje Polen.


Etter at ryktene begynte å gå torsdag rykket den tyske regjeringen ut og nektet for at de har diskutert muligheten for et tettere økonomisk samarbeid mellom en mindre gruppe land innenfor eurosonen.


- Den tyske regjeringen er definitivt ikke ute etter noe slikt, sier talsmannen til Tysklands statsminister Angela Merkel, Steffen Seibert, til Reuters.


Europa i to hastigheter


Eriksen tror krisa må bli enda større for at en «eurosone for de sterke» blir en realitet,


- Det finnes mange hindringer for at de kan sparke stater ut av eurosamarbeidet. Det er veldig vanskelig juridisk og vil også sannsynligvis bety at de som eventuelt ryker ut av euroen også må ut av hele EU, sier Eriksen.


- Jeg ser heller for meg et scenario med mer integrasjon mellom de 17 eurosonelandene slik Sarkozy har tatt til orde for, sier han.


Nicolas Sarkozy har allerede argumentert for et såkalt «Europa i to hastigheter», hvor de 17 eurosonelandene samkjører økonomiske politikk, mens de ti øvrige EU- medlemmene blir værende i konføderasjonen.


Angela Merkel mener krisetida krever en endring av EU-traktaten, for å styrke Brussels mulighet til å stramme til budsjettreglene for sine medlemmer.


- Jeg er av den oppfatning at vi trenger en traktatendring. En europeisk institusjon må ha retten til å intervenere i et budsjett det settes spørsmålstegn ved, sa Merkel.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44