Lørdag 12. november 2011 Kultur og medier

Det store husmorparadokset

Husmorrollen romantiseres gjennom livsstilsblader og blogger, men er vi virkelig på vei tilbake til femtitallet?

Noe har skjedd i trendbildet. 2011 er året der temperaturen i ammedebatten igjen nærmet seg kokepunktet, der cupcakes-baking visstnok ble mainstream og der VG presenterte oppslaget «Nå er det sexy å være husmor» over en dobbeltside. Og i tillegg: En voksende kvinnedominert bloggosfære av interiør-, mamma- og livsstilsblogger har de siste årene gjort seg mer og mer gjeldende i medievirkeligheten.


- Kulturelt sett er det veldig mange trekk som peker på at det har oppstått en nyromantisering av mammarollen, husmorlivet og hjemmet, sier Helene Aarseth.


Hun forsker på familie og hverdagsliv ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, og har studert likestilte middelklassepars forhold til husarbeid.


Samtidig inneholder ideen om at husmoridealet er i vekst, et åpenbart paradoks: norske fedre har aldri investert mer tid i omsorgsrollen på hjemmebane enn i dag - fedrekvoten har i løpet av få år økt fra åtte til tolv uker. Og kvinner har tettere bånd til arbeidslivet enn noen gang før. Bare 4 prosent av norske kvinner jobber som hjemmearbeidende husmødre, og utdanningsstatistikkene viser at det er like mange kvinner som menn som tar høyere utdanning.


- Det er viktig å stikke fingeren i jorda og se på statistikken. Det er veldig få som er husmødre på heltid. Den statistiske tendensen er tvert imot at mødre jobber mer, understreker Aarseth.


Lystbetont husarbeid


Er middelklassens nyfattede interesse for hus og hjem et uttrykk for at de gamle kjønnsrollene fra 1950-tallet sniker seg tilbake? Eller ser vi en tendens til at begge kjønn på nye måter orienterer seg mot det hjemlige - kanskje som en måte å håndtere en økonomisk utrygg og kompleks globalisert verden på?


Det kan være noe i begge disse påstandene, mener Aarseth.


- Det handler dels om at det er nye generasjoner kvinner som blir mødre. De kvinnene som kjempet fram retten til å likestille husarbeidet på 1970-tallet opplevde husarbeid som en klamp om foten. I dag er det mange som tenker på hjemlige sysler som mer lystbetont, sier hun.


Det vi ser er kanskje delvis en motreaksjon, hevder Aarseth, særlig mot likestillingsprosjektets ønske om å tone ned et såkalt «unødvendig» høyt nivå på investeringene i det hjemlige. Det være seg juleforberedelser, kakebakst og interiør - nettopp slike sysle som preger mammabloggene.


Far er mer hjemme


Men om vi ser et slikt generasjonsopprør, er det ikke nødvendigvis et tilbakeskritt for likestillingen at husarbeid nå sees på som noe positivt, mener forskeren.


- Det kan virke som om livsstilstrendene som er knyttet til kjøkken og matlaging også er med på å få menn mer motiverte til å investere på hjemmeområdet, spekulerer Aarseth.


Sårbare valg


Det er imidlertid grunn til å være på vakt overfor kjønnsbalansen i familielivet, mener Sigtona Halrynjo, som forsker på likestilling, arbeid-familietilpasning og karriere ved Institutt for samfunnsforskning. Hun peker på at den vanlige løsningen for mange familier er at mor trapper ned på jobb når turneringen mellom karrierelivet og familielivet krever for mye. 40 prosent av norske kvinner jobber deltid.


- Det er overraskende mange deltidsarbeidende, noe som gjør at det blir relativt vanlig blant mødre å hente tidlig i barnehagen og på skolen, og å øke kravene til hjemmebakst, til økologiske middager laget fra bunnen av og en intens oppfølging av ungenes fritidsaktiviteter og sosiale liv, sier hun.


- Det er en innsats som ikke er vanskelig å forsvare, men i sum bidrar de deltidsarbeidende til å trekke opp normen for hva det vil si å være en «god mor». Forventningene til hva kvinner skal gjøre på hjemmebane, blir rett og slett større.


Halrynjo mener deltidsarbeidende kvinner lett glemmer at de gjør seg økonomisk sårbare ved et eventuelt samlivsbrudd.


- Det som debatteres veldig lite i disse husmorbloggene, er avhengigheten som ligger i en slik tilpasning. Hvis familien oppløses og kvinnen må bli økonomisk ansvarlig, kan det bli veldig vanskelig å få det til.


Velferdsstaten


Den økonomiske velstanden som ligger til grunn for de valgene moderne familier tar, kan også virke noe naiv, mener Hilde Danielsen, kulturforsker ved Uni Rokkan-senteret i Bergen, og som blant annet har forsket på den tradisjonelle husmorrollen på 1950-tallet.


- Generasjonen av unge småbarnsforeldre i dag har vokst opp under solid økonomisk velstand. De kan ta billige barnehageplasser og god økonomi for gitt. De har en veldig stor tillit til at velferdsstaten er der for dem, og at de skal klare seg. Det kan hende de får noe å bryne seg på i framtida, med økonomiske kriser og mindre stabilitet, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 12. november 2011 kl. 12.12