Mandag 21. november 2011 Innenriks

- Ekstremistene er ikke de farligste

ADVARER: - Den ekstreme fremmedfrykten blir farlig når de politiske partiene lar seg påvirke, sier Thorbjørn Jagland. Han mener 22. juli viser at vi har vært for naive.

Det er nærmest et Europa i moralsk forfall som skisseres i Europarådets rapport «Living together - combining diversity and freedom in 21st century Europe». Fred, demokrati og menneskerettigheter er truet av økende intoleranse, diskriminering og fremmedfiendtlige politiske krefter.


- Etter det som skjedde 22. juli, er rapporten mer aktuell enn det vi trodde, sier generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland.


Han er i Oslo for å legge fram rapporten under konferansen «Å leve sammen i ulikhet» på litteraturhuset i dag. Men rapporten ble ferdig allerede i april.


- Det var ingen i Norge som hadde interesse av den da den først ble framlagt. Det er betegnende, sier Jagland.


I mellomtiden har Norge blitt angrepet av en ekstremt fremmedfiendtlig terrorist som fant sin politiske føde i internetts mørkeste avkroker. Jagland mener 22. juli har vist at vi har vært for naive med hensyn til fremmedfrykten som har vokst på kontinentet og her hjemme.


- Det ser ut som vi har vært for naive. Da vi etter 22. juli begynte å se på alt det som skrives på internett er det mye som tyder på at vi ikke visste hva som foregikk der ute, sier den tidligere statsministeren.


- Lettvint


I rapporten, som er utarbeidet av blant andre den tidligere tyske utenriksministeren Joschka Fischer, EUs tidligere utenrikspolitiske representant Javier Solana og den britiske historikeren og forfatteren Timothy Garton Ash, uttrykkes det sterk bekymring for en «drastisk økning» av islamfiendtlige holdninger og bevegelser i Europa. «Til og med i mange av de mainstream politiske partiene, er negativ omtale av muslimer i ferd med å bli utbredt, for ikke å si standard», står det å lese.


Det er ikke ekstremismen som er farligst, påpeker Jagland.


- Problemet er ikke så mye de ekstreme oppfatningene. De har vi alltid hatt. Problemet kommer når det politiske mainstream lar seg påvirke av det, og legger seg flat for vinden i stedet for å imøtegå oppfatningene. Det er litt for lettvint å skylde på ekstremisten.


Innvandrere som problem


Jagland understreker at terrorsiktede Anders Behring Breivik «har egne moraloppfatninger og lever i sin egen verden», men han går langt i å forklare Breiviks handlinger ut fra en politisk kontekst.


- Det har ikke vært en valgkamp i Norge de siste 20 årene hvor innvandrere ikke har blitt framstilt som et problem. Når en gruppe år etter år blir sett på som et problem, vil mange føle at det skaper et rom for ytringer og aksjoner, sier den tidligere Ap-politikeren.


En politisk kontekst preget av fremmedfrykt og redsel for radikale islamister har også gjort at sikkerhetspolitiet hadde blikket i feil retning i tida før 22. juli.


- Politiet i Norge har sett veldig mye i retning av radikale islamister. Men så er dette noe det har blitt snakket i det vide og breie om, så det er kanskje ikke så rart, sier Jagland.


Bekymret


I tillegg til utbredt fiendtlighet overfor muslimer, har rapportforfatterne blant annet følgende bekymringer:


n Romanifolket er Europas største minoritet, og ingen europeisk land kan være stolte av hvordan de behandler denne gruppen, hevder rapporten.


n Jødehat og fiendtlighet overfor innvandrere og asylsøkere er utbredt og økende i Europa.


n Voksende støtte til fremmedfiendtlige politiske partier


n Manglende vilje hos politiske ledere til å imøtegå fremmedfiendtlighet av frykt for å miste popularitet.


n Europeere gir opp stadig mer av sin frihet og demokratiske verdier i bytte blant annet mot tiltak som skal begrense innvandring og beskytte mot terror.


Og i bakgrunnen ruver den økonomiske krisa.


- Det er all grunn til å være bekymret for Europa. De økonomiske problemene bidrar til at minoritetene kommer i klemme. Historien har vist at sosiale problemer og høy arbeidsledighet har ført til mer rasisme. Minoritetene blir fort beskyldt for å ta jobbene fra folk, sier Jagland, som også er bekymret for Norge.


- Vi ser jo de samme tendensene i Norge, men uten de økonomiske problemene. Foreløpig.


Lære av andre


Konferansen som arrangeres i dag har blant annet som mål å se hva Norge kan lære av land hvor fremmedfrykten er utbredt.


- I Norge har vi hatt den oppfatningen at dette er utfordringer man har tumlet med i andre land. Men etter 22. juli har vi fått en helt annen nærhet til ekstremisme, sier Bjørn Engesland, generalsekretær i Helsingforskomiteen, som sammen med Amnesty og Noas står bak arrangementet.


-Europarådets rapport er et rop om hjelp og en oppfordring til alle gode krefter om å engasjere seg, sier Engesland.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44