Lørdag 26. november 2011 Utenriks

Åpner for skogens død

I FARESONEN: Brasils åpning for avskoging av Amazonas-jungelen får store konsekvenser for norsk klimastrategi, mener Rasmus Hansson i WWF.

En ny lov, som åpner for storstilt avskoging av hittil vernet regnskog i Amazonas-jungelen, ble vedtatt i det brasilianske senatet torsdag. Før skogloven trer i kraft, må den godkjennes av Brasils president, Dilma Rousseff.


Under forrige president Luiz Inácio «Lula» da Silva, tok Brasil mål av seg å redusere avskogingen i «verdens lunger» med 80 prosent innen 2020. De siste årene har Brasil beveget seg i retning av et slikt mål, til jubel fra blant annet Norge og miljøminister Erik Solheim.


Den nye loven åpner for hogst av 71-76 millioner hektar skog som tilsvarer størrelsen på Tyskland, Italia og Østerrike til sammen. Dette vil bidra til å forverre klimautslipputviklingen i Sør-Amerikas største land.


Norske konsekvenser


Det norske klima- og skogprosjektet (kjent som Redd+) ble lansert i 2007, og innsatsen for bevaring av regnskog har vært en sentral del av Norges miljø- og klimapolitikk siden den gang. Norge har blant annet forpliktet seg til å bidra med rundt 6 milliarder kroner til Brasils Amazonas-fond fram til 2015.


Leder for miljøvernorganisasjonen WWF Norge, Rasmus Hansson, mener loven vil ha stor betydning for den norske klimastrategien.


- Redd-initiativet har vært det viktigste i norsk klimastrategi. Iverksettes loven i Brasil vil satsingen bli vanskeligere å gjennomføre. Går Redd i vasken, er teppet borte under Solheims store prestisjeprosjekt. Og regjeringens argumentasjon om at «vi gjør så mye ute, så vi trenger ikke gjøre så mye hjemme», vil også bli langt svakere, mener Hansson.


Hansson mener derfor den klimapolitiske konklusjonen for Norge må bli at den forestående klimameldingen må inneholde langt mer omfattende kuttiltak.


- Vi og mange andre har hele tida påpekt at det må gjøres mye begge steder. Og går loven gjennom i Brasil, blir unnskyldningen om å ikke gjøre noe hjemme dårligere enn noensinne. Går denne skogloven gjennom og regjeringen ikke løfter en finger for å hindre den, må det øke kravene til klimameldingen, sier han.


Durban-uro


Som et resultat av Brasils store økonomiske utviklingen de siste årene har landbrukskapitalen blitt sterkere enn noen gang. Den brasilianske skogloven er jobbet fram av en allianse av landbruksbaroner og andre med interesser av mer areal.


Loven kommer bare tre dager før verdens klimatopper møtes til klimamøte i sørafrikanske Durban.


- Det er klart det bidrar til Durban-pessimisme når et av de konkrete resultatene fra internasjonalt klimaarbeid, nemlig Brasils reduserte utslipp, står i fare for å forspilles, sier Hansson.


Han mener loven vil forsømme det som har gitt Brasil mest kredibilitet de siste årene: Kombinasjonen av økonomisk vekst og kutt i utslipp.


Men skogloven trer ikke i kraft før president Dilma Rousseff godkjenner den. Hansson mener Rousseff tidligere har forpliktet seg på Lulas linje når det gjelder miljø og skog.


- Men nå har hun har latt antiskog-interesser ture fram uten å bruke muskler mot dem. Og med hennes egen bakgrunn som «hardline» bygger av industri og arbeidsplasser er det ikke godt å si hvordan hun vil håndtere loven, sier WWF-lederen.


Han håper at internasjonale og norske myndigheter nå vil legge press på Rousseff for å få henne til å legge ned veto mot loven.


- Hun har ennå ikke blitt utsatt for eksternt press. Møter hun kvalifisert motstand og skjønner at verden er forferdet, vil hun forstå at dette er en dårlig utenrikspolitisk investering, mener Hansson.


Han mener Norge til nå har vært alt for puslete i sin konfrontasjon med Rousseff.


- Foreløpig er jeg pessimistisk til om det internasjonale presset kommer, særlig om vi skal dømme etter norsk regjering. Solheim har skrytt seg blå av det som er fått til i Brasil. Men hvis regjeringen ikke jobber for økt press på Brasil, kommer de til å sitte igjen med noe som er verre en skjegget i postkassa: At kuttene i klimautslippene som er oppnådd forspilles uten at de har løftet en finger, sier Hansson.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44