Mandag 28. november 2011 Utenriks

Fyrer opp Kyoto-kampen

KYOTO PLUSS: En fornyelse av Kyoto-avtalen blir det viktigste temaet under FNs klimatoppmøte i Sør-Afrika, som starter i dag, mener miljøvernminister Erik Solheim.

- Vi må få igjennom det viktigste i Durban, som er Kyoto +, og godta at forpliktelser i første omgang omfatter de europeiske landene og at Kina og USA eventuelt kommer etter, sier miljøvernminister Erik Solheim til Klassekampen.


Dermed har han lagt lista for hva som er suksess eller fiasko på FNs klimatoppmøte som begynner i dag i Durban, Sør-Afrika.


Kyoto kan fornyes


Klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp (KN), Harald Nyeggen Sommer, er enig.


- Kyoto blir både den viktigste og den vanskeligste oppgaven i Durban, sier Sommer til Klassekampen. Han har fulgt de internasjonale forhandlingene i en årrekke og vet hva som står på spill.


For spørsmålet om den 14 år gamle Kyoto-avtalens framtid har lenge vært en av de vanskeligste problemene å løse i de internasjonale forhandlingene. Årsaken er dyp splittelse mellom land som USA og Canada på den ene siden, som egentlig ønsker seg en helt ny avtale, og fattige land på den andre siden, som mener Kyoto er viktig for å holde industrialiserte land ansvarlige for sine utslipp.


Lenge virket floken umulig å løse. Under klimakonferansen i København i 2009 var EU villig til å godta en ny Kyoto-periode, men gjorde en slik forpliktelse avhengig av at man samtidig fikk USA med på en bindende avtale. Nå kan situasjonen være en annen, mener Solheim.


- EU og Norge har sagt at vi er villig til å fortsette Kyoto en periode til. Men vi må også se til at Kina og USA aksepterer å ta på seg forpliktelser etter hvert. Men vi har sagt vi kan ta en forpliktelsesperiode til. Det gir oss også mer tid til å forhandle fram en ny avtale som gjelder alle land, sier han.


Kan bli krise


- Men hva om USA sier at de, ut ifra sin politiske situasjon, ikke har mulighet til å være med på noen klimaavtale i det hele tatt?


- Hvis USA ikke vil være med på noen ting, så blir det krise i Durban, sier Solheim.


- Men er det aktuelt for Norge og EU å gå videre med Kyoto 2, dersom USA ikke vil forplikte seg?


- Man skal huske på det at Europas utslipp bare representerer 13 prosent av utslippene i verden. Så det holder ikke at Europa gjør noe alene. Jeg tviler på at det kan bli noe Kyoto 2, dersom USA ikke vil forplikte seg til noen nye avtaler i det hele tatt, sier Solheim.


Men at Kyoto-avtalen bare omfatter 13 prosent av verdens utslipp, er ikke noe argument mot avtalen, mener Sommer i KN.


- Kyoto-avtalen er viktig fordi den representerer en standard for hvordan et klimaregime bør se ut for å løse klimakrisa, sier han.


- Kyoto er et regelbasert regime, med et ovenfra og ned-perspektiv, der man først setter et overordnet mål for kutt før man fordeler kutt på de forskjellige landene. Kyoto er derfor viktig som et alternativ til et nedenfra og opp-perspektiv, som USA ønsker, der landene selv setter sine egne mål ut ifra hvilke forutsetninger de selv ønsker, sier Sommer. Han mener den første modellen er den eneste fornuftige om man vil tilpasse et klimaregime de krav vitenskapen setter til kutt.


Må gå foran


Kirkens Nødhjelp driver hjelpearbeid i mange fattige land, og har god kontakt med sivilsamfunnet verden over. Sommer er ikke i tvil om at det er avgjørende for de fattige landene at Kyoto-avtalen overlever.


- Kyoto er viktig i forhold til at rike land har et særskilt ansvar for å gå foran og gjøre noe med klimaendringene. Men det kan bli vanskelig, fordi det er en del land som ikke ønsker en videreføring av Kyoto. Mange ønsker ikke å gå lenger enn det USA vil, sier Sommer.


- Men følger du den logikken så er konsekvensen at du lar de mest konservative delene av det republikanske partiet få bestemme hva slags klimaregime vi skal ha i verden. Du lar Tea Party-bevegelsen holde resten av verden som gissel i klimaspørsmålet, sier klimarådgiveren.


- Om man forhandler seg vekk fra det lille man har, vil det være en katastrofe. Derfor mener vi at Norge og EU har et spesielt ansvar for å danne en koalisjon av villige land, land som ikke vil la seg bli holdt som gissel av høyresida i USA, men vil gå foran og være ledende uansett.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44