Torsdag 26. januar 2012 Kultur og medier

En sentral outsider

Natt til i går døde Stig Sæterbakken, 46 år gammel. En svartsynt, sannhetssøkende og kompromissløs forfatter er gått bort, sier Tom Egil Hverven.

- Stig Sæterbakken sto for en svartsynt, sannhetssøkende kompromissløshet. Med ham har vi mistet en forfatter og en deltaker i den offentlige debatten Norge trenger, sier Tom Egil Hverven, hovedanmelder i Klassekampens bokmagasin.


Natt til i går døde forfatter Stig Sæterbakken, 46 år gammel. Hverven mener at mannen som debuterte med diktsamlingen «Flytende paraplyer» i 1984, bare 18 år gammel, brukte forfatterskapet til å undersøke deler av samfunnet og kulturen som få andre forfattere var interessert i - og så verden fra andre vinkler.


Litterære utkanter


- Engasjementet han hadde som forfatter for å oppsøke utkantene av den litterære offentligheten og få dem til å snakke sammen, tok han med seg til arbeidet som kunstnerisk leder for Litteraturfestivalen på Lillehammer, hvor han gjorde en stor og viktig innsats. Sånn sett gjorde han det alle snakker om, men som få er i stand til å gjøre etter 22. juli: jobbe for mer åpenhet.


At striden om invitasjonen til holocaustfornekter David Irving tvang ham til å trekke seg som festivalleder, er det ubehagelig å tenke på i dag, synes Hverven.


- Hans kompromissløshet ble møtt med veldig mye kritikk - både saklig og usaklig. Selve situasjonen, og den mistenksomheten han ble møtt med i tida rundt avgangen, var ubehagelig, sier Hverven.


Litterært mener Hverven at Sæterbakken minner om forfattere som Elfriede Jelinek og Thomas Bernhard - folk som setter seg såpass utenfor samfunnets gode smak at litteraturen deres blir kontroversiell.


- Sånn sett er det ikke underlig at han til tider følte det lettere å samarbeide med folk i utlandet, sier han.


Eksistensialist


Redaktør for tidsskriftet Vagant, Audun Lindholm, vil først og fremst plassere Sæterbakkens forfatterskap i den eksistensialistiske tradisjonen.


- Peter Handke sa en gang at «en roman som ikke er en jeg-roman er triviallitteratur». Det var ikke tilfeldig at Handke var en av Sæterbakkens favorittforfattere. Alle de seinere bøkene hans er skrevet ut fra én persons perspektiv, hvor handlingen dreier rundt dette ene menneskets eksistensielle valg og tankeverden, og ikke minst dette menneskets frykt og redsler, sier han.


Lindholm ble først kjent med Sæterbakkens forfatterskap på Forfatterstudiet i Bø i 2000.


- Han var usedvanlig artikulert, og kunne snakke om de alvorligste ting på strak arm med setninger andre forfattere ikke kan drømme om å skrive en gang. Det er kanskje ikke så mange som vet dette, for han kunne virke streng og utilnærmelig, men han var en svært populær skrivelærer. Mange er de studentene i Bø eller ved Nansenskolen i Lillehammer som kan fortelle om det uutslettelige inntrykket han har gjort på dem. Han var enormt karismatisk: Vi skal være glad for at han var litterat og ikke religiøs.


- Hva tror du blir stående etter ham?


- Personlig vil jeg gjerne trekke fram essayene hans. I motsetning til mange av de andre sterke essayistene vi har, er Sæterbakken også interessert i introduksjonen som form. Han skriver sylskarpe, men ikke spesielt vanskelige tekster om vidt ulike forfatterskap, og klarer den kunsten det er å skrive om Kierkegaard og Faulkner uten å måtte fordype seg i forskningstradisjonene. Han var mer interessert i den rå, direkte tiltalen i verkene. Han hadde et utrolig sterkt driv til å snakke til leseren og finne noen der ute som kunne dele hans pasjon for det som var aller viktigst for ham: litteraturen.


Toneangivende outsider


- Stig Sæterbakken har paradoksalt nok vært en toneangivende forfatter fra en outsiderposisjon. Og ta tenker jeg ikke bare litterært sett, men også fra sitt geografiske tilhold på Lillehammer, sier Bendik Wold, redaktør i Flamme Forlag.


Stig Sæterbakken har gitt ut tre små essaysamlinger på Flamme forlag, og også Wold ønsker å framheve essayisten Sæterbakken:


- Essayene hans er skrevet med en lekenhet og livskraft som ofte står i motsetning til det dystre innholdet i tekstene. Sæterbakken var åpenbart lynende intelligent og belest, men essayene viser at han bærer dette med en letthet. En slik stemme har vi vel ikke sett i norsk litteratur før, og det kommer vi nok heller ikke til å gjøre i overskuelig framtid. Det vil være et utrolig savn, sier Wold.


Han trekker også fram at Sæterbakken har vært en sentral skikkelse for unge forfattere, og nevner at Flamme-forfatterne Ole Petter Arneberg og Frank Lande har tatt et oppgjør med Sæterbakken i sine bøker.


- Det er vel talende for Stig Sæterbakkens posisjon blant unge forfattere når de har et behov for å ta et litterært oppgjør med ham.


Ved siden av essayistikken, framhever Wold oversettelsen av boka «Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen», av Nikanor Teratologen, fra svensk til Sør-Gudbrandsdalsdialekt.


- Han er ofte blitt kalt en nihilistisk forfatter, men jeg mener han alltid har levert et godt forsvar for det paradoksale faktum at det finnes mening i det meningsløse, sier Wold.


Anne Fløtaker er forlagssjef for skjønnlitteratur i Sæterbakkens forlag Cappelen Damm. Hun mener Sæterbakkens forfatterskap er svært viktig.


- Stig Sæterbakken har vært en viktig, sterk og enestående stemme i norsk litteratur. Han var både en venn av forlaget, og en personlig venn. Det føles som om en streng er kuttet over, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.45