Tirsdag 14. februar 2012 Kultur og medier

Uenige om Utøya-bilder

Spekulative og unødvendige, mener fotograf Terje Bringedal om de svenske vinnerbildene. Kollega Espen Rasmussen mener bildene ikke er verre en de vi jevnlig ser fra Afghanistan.

- Han utnytter en tragisk hendelse til å reklamere for seg selv som fotograf. Det kaller jeg kynisk, spekulativ likskjending.


Det sier fotograf og redaktør for Fotografi.no, Morten M. Løberg, til Klassekampen. I den prestisjetunge fotokonkurransen World Press Photo fikk den svenske frilansjournalisten, Niclas Hammerström, andreplass for beste nyhetsfotoserie for bildene han tok under terrorangrepet på Utøya i Oslo.


Spekulativt og uetisk


Bildene i serien viser blant annet døde ungdommer liggende i vannkanten på Utøya. Blod og skader er synlige, og ofrene er lett identifiserbare.


- Det er veldig upassende at disse bildene blir offentliggjort. Jeg har sett mye, men jeg ble selv sjokkert da jeg så dem, sier Løberg.


At Hammerström har valgt å sende inn bildene som bidrag i World Press Photo-konkurransen splitter norske fotografer: noen mener det er greit, andre tar sterkt avstand.


Løberg er altså blant de sistnevnte.


- Han har utnyttet et smutthull for å få vist disse bildene. Han er klar over at de ikke kan publiseres, men ved å sende de inn til en fotokonkurranse, omgår han de etiske problemene en avis er bundet til. Jeg kritiserer ham ikke for å ha tatt bildene, men for den etiske vurderingen han har gjort i etterkant, og at han på bakgrunn av det bestemte seg for å sende de inn til konkurransen, sier han.


Han trekker fram at Dagsavisen og Stavanger Aftenblad nylig ble felt i Pressens faglige utvalg (PFU), for å ha trykket bilder fra terrorangrepet i Oslo som viser døde mennesker.


- Om disse bildene hadde stått på trykk i en norsk avis, ville den blitt felt i PFU, sier Løberg.


Løberg får støtte fra leder i Pressefotografenes Klubb (PK) og VG-fotograf, Terje Bringedal.


- Å delta i en konkurranse med bilder som man vet at ikke en eneste avis i Norden, ikke engang hans egen, vil trykke, det synes jeg er spekulativt, sier Bringedal.


Han sikter til Aftonbladet, som fjernet to av bildene og sensurere resten da de valgte å trykke dem.


Unødvendige bilder


Bringedal mener videre at bildene i seg selv er unødvendige.


- Når bilder er så sterke at de må sladdes er litt av hensikten borte. Da er det jo det som er under sladden som eventuelt gjør bildet bra.


Han mener Hammerstöm kunne tatt vel så sterke bilder seinere på dagen.


- En time eller halvtime seinere var likene tildekket med hvit plast. Symbolikken er den samme. Han kunne fått mye sterkere og bedre bilder da. Vi trenger ikke å se blod og kulehull for å forstå at noen er døde. Og vi trenger i hvert fall ikke se døde ungdommer på Utøya. Vi vet at de er døde.


Støttes hundre prosent


Fotografene Klassekampen har vært i kontakt med er enige om at den sterke reaksjonene bildene får først og fremst skyldes 22. Julis tidsmessige og geografiske nærhet.


- Vi gjør jo dette mange ganger i året, viser bilder av døde mennesker fra fjernere himmelstrøk. På en måte synes ikke jeg det er noe verre enn tilsvarende bilder fra Afghanistan, sier bildesjef i VG, Espen Rasmussen.


Han framhever likevel at han ikke synes bildene holder høy nok standard til å belønnes med noen pris, og at han aldri ville sendt dem inn selv.


Dagbladet-fotograf Torbjørn Grønning ser ikke noe problem i å delta i en konkurranse med bilder som viser ekstreme situasjoner. - Fotografer deltar i denne typen konkurranser for å bli vurdert av likemenn. Jeg synes dette er helt greit å konkurrere med bilder fra ekstreme hendelser, jeg gjør det også selv. Jeg støtter Hammerström hundre prosent i å sende inn bildene.


Fotokonkurranser er ofte omdiskuterte i seg selv, da det er delte meninger om hva som gjør et bilde til en vinner. Leder i Pressefotografenes klubb, Terje Bringedal, kommenterer avgjørelsen til World Press Photo-juryen 2012 slik:


- Bildene går for å være gode fordi han var først. Men konkurransen heter ikke «først på stedet». Det har helt sikkert vært mange bidrag som har vist liknende bilder tatt seinere, som var vel så gode eller bedre, uten å være så eksplisitte.


Løberg mener det ikke er det beste bildet som vinner i slike konkurranser.


- Det er en tendens til å kåre den mest medieomtalte hendelsen, og ikke det beste bildet, sier han.


Klassekampen har forsøkt å komme i kontakt med Niclas Hammerström uten å lykkes.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.45