Lørdag 18. februar 2012 Innenriks

Byråkratboom

VOKSER: Et av målene med sykehusreformen i 2002 var å slanke byråkratiet. Det motsatte har skjedd.

Av de 12335 nye årsverkene i spesialisthelsetjenesten siden sykehusreformen ble innført i 2002, er 6145 ikke-medisinske stillinger.


I den samme tidsperioden har legeårsverkene økt med 1983.


I går skrev Klassekampen om sykehuset Ahus i Lørenskog, som har gått gjennom en stor omstilling de siste årene.


- Det eneste jeg har merket er at jeg har fått flere arbeidsoppgaver, og det har blitt flere ansatte i ledelsen og administrasjonen, sa sykepleier og hovedtillitsvalgt Nina Gurli Hedkrok til Klassekampen.


Tallene fra Statistisk sentralbyrå underbygger den oppfatningen. Siden år 2002 har administrativt ansatte i spesialisthelsetjenesten økt med 27 prosent til tross for at sykehusreformen skulle slanke byråkratiet.


Spesialisthelsetjenesten består av de somatiske og psykiatriske sykehusene, ambulansetjenesten og deler av rustilbudet.


Mindre pasienttid


Overlegeforeningen reagerer på utviklingen. Leder Jon Helle sier sykehuslegene ikke får for fordeler av den stadig større administrasjonen.


- De ansatte ser mindre til støttepersonell nær seg som kan støtte oppunder våre oppgaver. Vi trenger og savner blant annet sekretærene. IKT-systemene er ikke gode nok til å erstatte dem. Opplevelsen blir derfor at økningen i personale til administrasjon og drift har kommet høyere opp i systemet, og vi mener det ikke har vært rett prioritering. Våre aller nærmeste ledere har ofte heller ikke nok støttepersonell, sier Helle.


Samtidig som administrasjonen vokser raskere enn legestanden ved sykehusene, viser Legeforeningens undersøkelser at sykehuslegene bruker stadig mindre tid med pasientene. I 2002 brukte de i gjennomsnitt 54 prosent av sin til med pasientarbeid. I 2010 var tallet sunket til 46 prosent.


Dette skyldes blant annet at det kuttes ned på en del av legenes støttefunksjoner i form av helsesekretærer. Legene må dermed gjøre mer av de administrative oppgavene.


- Vi sitter mer ved pc og diktafon og dokumenterer. Og når vi må gjøre mer selv, blir det mindre tid igjen til det vi er best på. Vi ønsker mer tid til «det gode pasientmøtet» der vår kompetanse kan brukes optimalt til beste for pasientene, sier Helle


- Har ikke flottet oss


Administrerende direktør i Helse Vest, Herlof Nilssen, forklarer utviklingen med at det blir stadig flere krav om rapportering.


- Jeg har ikke noe bilde av at vi har flottet oss med administrativ ansatte, men det er en del rapporteringsoppgaver som ligger på offentlig sektor som er med på å forklare veksten, sier


Han forteller om et omfattende system av oppfølging av helsetjenestene.


- De siste ti, femten årene har rapporteringskravene akselerert i hele offentlig sektor. Det er i dag 14 tilsyn som har tilsyn med vår bransje. I tillegg er det Norsk pasientregister, Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet som skal ha rapporter. Dette krever at noen følger opp og overholder tidsfrister, sier Nilssen.


- Kreves det for mye rapportering?


- Jeg skal være så ærlig å si at vi av og til møter veldig mye rapportering og at det hadde vært godt med mindre. Men samtidig har jeg stor forståelse for at myndighetene har behov for tilbakemelding, sier direktøren.


Han trekker også fram andre faktorer som gjør at det trengs mange ansatte uten hvit frakk.


- Det er relativt mange støttefunksjoner som ligger til rette for å etablere godt drift. Vi har for eksempel vært gjennom en voldsom IT-utvikling, hvor vi har bygget opp et system som skal følges opp og tilrettelegges for.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46